Sjukdommen

Blåtunge er en virussjukdom som rammer drøvtyggere. Sau blir ofte hardest rammet, men storfe også kan bli alvorlig sjuke og dø.

Typiske sjukdomstegn er:

• Feber og redusert allmenntilstand

• Hevelse i hode, rennende nese/øyne

• Sår, skorper, hevelser i og rundt munn

• Hevelse og sår på spener/jur

• Hevelse og ømhet i klauvrand

• Halthet

Videre er det fra blant andre Nederland rapportert om nedsatt melkeytelse på opptil 1 kg per dyr per dag. Omløp, misdannelser, kasting og svakfødte kalver kan også forekomme.

«sviknotten som overfører virus mellom dyr når den suger blod»

Smitteveier

Det er sviknotten som overfører virus mellom dyr når den suger blod. I tillegg kan virus spres ved bruk av infisert utstyr som for eksempel sprøyter, og det kan spres til mordyr og foster med sæd ved naturlig bedekning.

Lokal spredning og omfattende sjukdomsforekomst slik det er registrert lenger sør i Europa krever oppformering av smitte i sviknotten. Dette er temperaturavhengig og krever minst 12 døgngrader. I Norge har det i høst hovedsakelig vært et mindre antall smitta dyr i hvert dyrehold. Det er grunn til å tro at det er smitta sviknott som kom med vinden fra Danmark har smitta sau og storfe langs kysten i Norge.

Smitta sviknott overlever ikke ute gjennom en norsk vinter. I Nederland er overvintring i fjøs en sannsynlig kilde til smitte fra år til år, men det det er grunn til å håpe at det ikke er tilfelle i Norge med vårt klima. Det pågår undersøkelser for få svar på dette.

Forekomst

På bakgrunn av kliniske mistanker og prøvetaking er smitte påvist i 13 storfehold og 54 sauehold per 31. oktober i kystnære områder i sør (se kart). Videre viser undersøkelse av tankmelkprøver at dyr i 54 storfehold har vært utsatt for smitte i hovedsakelig samme område, men med litt større spredning.

Formål med tiltak

Målet er å begrense spredning av virus og dermed sjukdom i både rom og tid. Vi må ta høyde for at vi også neste sommer eller høst får besøk av vindbåren sviknott som bærer på blåtungevirus. Men selv om sviknotten kan fraktes langt over hav og åpne, flate landskap vil de fort bremse opp når de kommer til kupert landskap med fjell og vegetasjon.

Denne fordelen må vi utnytte, og vi må unngå å spre smitte gjennom transport av levende dyr. Både smitta okser og drektige storfe som bærer på en smitta kalv kan utgjøre en spredningsfare til andre deler av landet. Smitte i gitte perioder av drektigheten kan medføre at kalver fødes som virusutskillere og dermed være en kilde til neste års lokale sviknottbestand. Neste sommer er det varmt nok til oppformering av smitte i sviknotten lokalt og dermed fare for større omfang av sjukdom.

Tiltak i regi av det offentlige

Mattilsynet har opprettet en soneforskrift med en tiltakssone og en vaksinasjonssone (lenke: Veiviser: Se hva som gjelder i sonene med blåtunge | Mattilsynet (www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/blatunge) Tiltakssonen er en del av vaksinasjonssonen. Tiltakene i sonene gjelder kun for drøvtyggere og kun ved flytting av avlsokser og drektige kyr/kviger som har kalvingsdato etter 1. januar 2025. Kravene gjelder gitt at de enten skal:

• flyttes ut av tiltakssonen eller

• flyttes ut av anlegg i vaksinasjonssonen, inklusiv tiltakssonen og som har positivt prøvesvar for blåtunge (tankmelk/blodprøve)

Kravet innebærer at dyrene som skal flyttes må oppstalles innendørs i minst 15 dager før de prøvetas og tester negativt for blåtunge.

Tiltak i regi av næringa

Livdyromsetningen i storfenæringa er omfattende, og en konsekvens av spesialisert produksjon. Dette gjør oss sårbare for å spre smittsomme sjukdommer. Samtidig har næringa etter hvert lang erfaring med å regulere livdyrhandel ved utbrudd av for eksempel ringorm både i Rogaland og Trøndelag for å bygge opp om tiltak i regi av Mattilsynet.

Næringa ble derfor enige om full stopp i salg av storfe ut av Agder allerede samme dag som første mistanke kom. Siden er tiltakene revidert og tilpasset de offentlige kravene og økende kunnskap. Detaljert informasjon om omforente tiltak er beskrevet på nett hos varemottakere og Animalia. (www.animalia.no/no/animalia/aktuelt/info-til-veterinarer-om-provetaking-for-blatunge/)

Annerledeslandet norge

I Nederland spredte smitten seg med stor hastighet høsten 2023. I Danmark er det ved utgangen av oktober 832 smitta dyrehold og mistanke om oppformering i lokal sviknottpopulasjon i sør. I Sverige er det registrert 348 smitta dyrehold. Dette er kliniske tilfeller – ikke tankmelkundersøkelser. Ingen av disse landene begrenser livdyrtrafikken, men overvåker og anbefaler forebyggende tiltak.

«Tiltakene er blodprøver av enkelte dyregrupper og og mest mulig kortreist og kystnær flytting av dyr»

I Norge er målet å unngå at dyr i dyrehold lenger inn i landet skal utsettes for blåtungevirus, og utnytte fordelen av beliggenhet og klima. Vi har gode erfaringer med at alle relevante aktører samarbeider om felles mål. Tiltakene er blodprøver av enkelte dyregrupper og mest mulig kortreist og kystnær flytting av dyr. Dette medfører dessverre både tapte inntekter og økte kostnader for enkeltprodusenter, slik det også har gjort når ringorm har spredt seg i Rogaland og Trøndelag.

Vaksinering

Animalias overordnede anbefaling denne høsten har vært å avvente vaksinering i storfe- og sauebesetninger, da nytteverdien trolig er minimal fordi dyrene ikke rekker å utvikle immunitet før sviknottsesongen er over. Vaksinering kan være et tiltak for å beskytte sau og storfe neste høst, da vi må forvente ny introduksjon av smittebærende sviknott fra Danmark. I tillegg vil det sannsynligvis fødes noen kalver som skiller ut virus og utgjør en kilde til sviknotten lokalt. Det vil utarbeides konkrete råd angående tiltak for å beskytte dyr i risikodyrehold.