Videreutvikle gården

Målet er å videreutvikle gården basert på ressursgrunnlag rundt gården. Jostein har en driftsplan som går opp inkludert forventet støtte fra Innovasjon Norge med ombygging til løsdrift med melkerobot og 50 000 liter i kvoteøkning. Fjøset er planlagt med 28 liggebåser. I Vingelen er det et relativt stort økologisk miljø som motiverer til en kultur for mest mulig sjølforsyning av fôr både av grovfôr og kraftfôr.

- Her i bygda er det nå faktisk to produsenter som er i gang med omlegging til økologisk drift så miljøet øker ytterligere, sier Jostein.

Faren, Olav, sier at han gleder seg over gårdsoverdragelsen. Han kjenner han er klar nå, til å slippe ansvaret og glede seg over videre drift på gården som ligger 750 meter over havet i Vingelen tett innunder Forollhogna.

Lytt til erfarne fjellfolk

– Min erfaring fra 35 år som melkeprodusent er at driver du godt så gir det og en relativt grei økonomi, sier Olav. – Ikke økonomi til å bygge en helt ny driftsbygning, men rom for et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Prosessen mot overdragelse startet for nesten 10 år siden. Første byggetrinn var et frittstående kalvefjøs i 2016, i 2018 ny fôrsentral med plass til storsekkene med krosset korn innendørs, i 2020 nytt tilbygg med mjølkerom og smittesluse - For meg er det lett å ta over gården der jeg har vært involvert i planlegging, sier Jostein.

Byggetrinnet som står igjen nå er omgjøring og påbygg til melkekyrne. Prosjektet er kostnadsberegnet til 8 millioner inkludert robot. Søknaden til Innovasjon Norge sendes inn på nyåret og prosjektet er avhengig av å bli prioritert for å realiseres.

Sommerkalving gir friske kyr og kalver

På Østvang har de mistet kun 2 av 400 kalver. Konsentrert kalving på sommeren er en suksesshistorie. Selv om kyrne luftes jevnlig gjennom hele vinteren så poengterer Jostein at kyrne blir i god kondisjon av å få sintida ute på beite. Kyrne går ute dag og natt, og det gis kun vitaminer og mineraler. «Kalvingsbingen» er romslig, og ute på beitet får kyrne utøve naturlig atferd. Erfaringene er at det er svært få som trenger hjelp. Og ett annet viktig poeng er at det blir aldri trengsel på føden …

- Det å gå ute på beiteområdet på tilsyn i forbindelse med kalving er det aller triveligste arbeidet sier Jostein.

«mistet kun 2 av 400 kalver»

Han har vært inne på å flytte kalvinga en måned seinere, men har slått det fra seg. Kveldene blir mørkere når en kommer utover i august/september. Og ikke minst starter både reinsdyr- og fuglejakta …

Kalvene går med mor i tre dager og i denne perioden blir de heller ikke melket. Etter tre dager følger da kalvene mor til fjøset, der de skilles fra og flyttes i kalvefjøset.

Kvalitet på kalvemelk og fôringsregime

Tankrommet rommer to tanker, den ene brukes til kalvemelk.

Denne tanken fylles opp med ønsket mengde fra ei melking og kjøles ned. Tanken tømmes helt, vaskes og fylles på nytt med ønsket mengde helmelk.

Kalvene fôres med automat. De får fri tilgang til opptil ti liter fordelt på tre ganger i døgnet i to måneder før de trappes ned siste måneden før avvenning.

Jostein forteller at de har endret strategien slik at kalvene nå får rasjonen fordelt på tre fôringer. Mette kalver sutter ikke på hverandre …. Jostein forteller at de opplevde en helt annen ro ved å endre fra fem til tre tildelinger.

Oksekalvene leveres som mellomkalv ved 6–7 måneders alder til Røroskjøtt. Da veier de 125 kg slaktet og har hatt en tilvekst på 520 gram/dag (slaktetilvekst).

Friske, fruktbare dyr

Med konsentrert sommerkalving er driftsopplegget at kvigene må kalve i underkant av 24 måneder gamle. Stålkontroll over kalvefôring og tett oppfølging gjennom vinteren gir sterke småkviger som er klare for en beitesesong på gode innmarksbeiter. Kvigene tas inn i september og viser fine brunster. Det er et opplegg som følger gårdens årshjul.

Det som kan være litt mer utfordrende er å være trygg på at kyrne er helt tørre når de slippes på beite. I år var det dessverre to kyr som hadde mastitt ved kalving. Jostein ønsker å se litt nøyere på fôringsregimet mot senlaktasjonen.

Krosset korn en viktig del av selvforsyninga

I fôrsentralen står det storsekk på storsekk med krosset bygg. Bygget valses og tilsettes melasse og vann. 2024 ble et veldig godt år for korn. Kornet ble sådd midt i mai og ble tresket og krosset i begynnelsen av oktober. Når avlinga kan beregnes til nær 600 kg per dekar får bonden godfølelsen. Krosset korn fôres ut med trillebår og spade så det er ikke overmekanisert, men fungerer som daglig trening. Kyrne har ofte en preferanse for krosset korn framfor innkjøpt kraftfôr, forteller Jostein. Det som ofte er utfordringa er å få til nok protein i rasjonen, så et proteinrikt grovfôr er avgjørende. I vår testet de ut å fôre bare kross den siste måneden av laktasjonen. Det fungerte, og med årets lager av kross kan det være fristende å prøve enda en måned til.

Balanse både på fôrbrett og eget liv

Jostein er utdannet agronom og lærer og jobber som lærer på den lokale barneskolen. Opprinnelig var tanken å fortsette som lærer i tillegg til å være melkeprodusent. Nå ser Jostein at det ikke blir så lett å kombinere. Fjøset krever tett oppfølging utover i høstsemesteret. Likevel det er muligheter for å bruke gården som læringsarena forbindelse med ulike behov, blant annet nevner Jostein at rett etter skolestart får hele barnetrinnet en hel dag i kalvefjøset. Og til uka kommer det to ungdommer.

- Vingelen skole har elevbedrift for mellomtrinnet. Alle elever er da innom på to fjøsstell hver. Gården brukes som læringsarena ved ulike behov og det er arti både for meg, kua og elevene, sier Jostein.

Derfor blir det rikelig av muligheter til å bruke utdannelsen, selv om selve læreryrket bør legges på is i forbindelse med overdragelse og utvikling av gården. Jostein forteller at han vil gjerne bruke utdannelsen sin til å skape et alternativ for elever som trenger pause fra skolebenken.

Med god hjelp fra både faren Olav og broren Gjermund som er landbruksmekaniker så ser Jostein lyst på realisering av byggeplaner og drift.

Og ikke minst skal Jostein ha tid til å gå på jakt, med to flotte engelsk settere full av energi og med jakt- og skiterreng rett utenfor fjøsdøra skal det bli en sunn balanse i livet.