NLR surfôrtolken hjelper deg

Dette er et verktøy som rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) bruker for å vurdere fôret og gi bonden tips og råd om neste års vekstsesong. Vi kan for eksempel avdekke ubalanse i mineralinnholdet i grovfôret, og det kan gi et godt grunnlag for diskusjon mellom bonde og rådgiver. NLR Surfôrtolken gir best svar dersom du har tatt ut en grovfôrprøve med mineralanalyse.

Proteininnhold og nitrogengjødsling

Proteininnholdet i grovfôret bør ligge på 140 til 170 gram per kilo tørrstoff til høytytende dyr. Årsakene til lavt innhold av kan være mange. Slåttetidspunktet er viktig for proteinnivået, da innholdet synker etter hvert som graset kommer lengre i utvikling og stråandelen i fôret øker. To andre vanlige årsaker til lite protein er at graset kan være gjødslet med for lite nitrogen i forhold til avlingsnivået, eller at nitrogenopptaket i plantene har vært for dårlig.

For mye protein

Har du derimot mer protein i grovfôret enn anbefalt, kan det være grunn til å vurdere om tilført mengde nitrogen er for stor i forhold til avlingen som tas ut. En annen årsak til høyt proteininnhold kan være kort tid mellom gjødsling og slått. Man bør unngå for høye proteinverdier i grovfôret, da dette er dårlig økonomi og lite klimavennlig. I tillegg gir høyt proteininnhold langt færre kraftfôrslag å velge blant. Ligger nivået for høyt vil det resultere i høy PBV, som igjen fører til at dyret må bruke unødvendig mye energi på å kvitte seg med overskuddsprotein.

Tidlig slått kombinert med sterk nitrogengjødsling kan også gi økt fare for høgt nitratinnhold i surfôret. Nitrogengjødslinga bør derfor også tilpasses avlingsnivå, og planlagt høstetidspunkt. Energi- innhold sett i sammenheng med proteininnhold vil gi en god pekepinn på om du har truffet på gjødslinga.

Ønsket fosforinnhold

I grovfôret ønsker vi oss fosforinnhold mellom 2,5 og 3,5 gram per kilo tørrstoff. Innenfor dette intervallet er du sikker på at tilført mengde er riktig. Når det er sagt, er det sjelden vi finner lavt fosforinnhold i grovfôret på areal der det gjødsles regelmessig med husdyrgjødsel. Lavt fosforinnhold kan forekomme dersom det har vært tørke i forkant av slåtten. Dyras behov for fosfor er større enn det surfôret klarer å dekke, og det må derfor suppleres med mineraltilskudd og kraftfôr.

«For høyt kaliuminnhold i surfôret kan blant annet gi melkefeber»

Sur jord gir fosformangel

Dersom jorda er sur (pH under 5,8) vil fosfor binde seg kraftig til aluminium og jern i jorda, noe som fører til at planta ikke er i stand til å få tak i fosforet. Samtidig blir rotutviklinga svak i sur jord. Fosfor beveger seg veldig sakte i jord. Det betyr i praksis at røttene må vokse seg fram til fosforet i jorda. Har du fosformangel, bør du sjekke om jorda er pakket, for sur eller at det rett og slett er for lite fosfor i jorda.

Unngå for høyt kaliuminnhold

Ønsket nivå for kalium i fôret ligger mellom 18 og 30 gram per kilo tørrstoff. Ligger du høyere enn dette vil det være et luksusopptak i platene som går på bekostning av kalsium- og magnesiumopptaket.

For høyt kaliuminnhold i surfôret kan blant annet gi melkefeber. I tillegg kan en få problemer med fruktbarhet i fjøset. Gjødsler en for sterkt med kalium, vil opptaket av kalsium og magnesium i plantene bli sterkt redusert. Dette er viktige mineraler i fôret. Erfaringsvis er det rundt kalvingstidspunktet at for høyt kaliumnivå i fôret kan gi økt risiko for melkefeber. Derimot vil det lengre ut i laktasjonen være et mindre problem.

Grovfôranalysene viser at det ofte er mindre kalium i fôr som er direktehøstet og lagt i silo enn i rundballer. Kalium forsvinner med pressafta i siloene, og det er derfor vanskeligere å vurdere om fôr som er lagret i silo er gjødslet med rett mengde kalium. Viser prøvene for høyt kaliuminnhold, må dette justeres på gjødslinga neste år.

«N/S-forholdet bør ikke overstige 12»

Svovel viktig for nitrogenutnyttelsen

Mangler du svovel (S), får du dårligere utnytting av nitrogen (N). Mange har tilført mer N for å få høgere avling. Det blir ikke proteinsyntese uten at svoveltilgangen er tilstrekkelig. Med økt N-gjødsling kan det fort bli for lite svovel. Mineralanalysen sier også noe om svovel-innholdet i plantene.

Vi ønsker to til tre gram svovel per kilo tørrstoff i grovfôret, men svovel må også sees i sammenheng med nitrogen. N/S-forholdet i surfôr bør ikke overstige 12. Hvis surfôret har et N/S-forhold over 12, inneholder det enten for lite svovel eller et høyt nitrogeninnhold fører til ubalanse. Grovfôrprøver med mineralanalyse er den beste måten å undersøke svovelstatus på.

Forholdet mellom nitrogen og svovel blir også påvirka av utviklingsstadiet på graset.

N/S-forholdet går noe ned med økende utvikling, og normalt sett blir det tatt opp relativt mer nitrogen enn svovel tidlig i vekstperioden, slik at N/S-forholdet er høyest på beitestadiet og går ned mot skyting.

Viktig med svovel på våren

Svovelforsyninga fra jord varierer mye. En del henter plantene fra mineraliseringa av organisk materiale i jorda. Svovel i bløtgjødsel fra husdyr må også mineraliseres fra sulfid til sulfat for å være plantetilgjengelig, og dette vil ta noe tid – avhengig av jordtemperatur og omsetningsforhold. Behovet for svovelgjødsling vil være størst på våren grunnet av lav jordtemperatur og lite omsetning av organisk materiale. Om våren og på kalde jordarter er det viktig med svovel, samt der det brukes mye husdyrgjødsel. Mineralanalysen vil kunne gi deg en pekepinn på om det ble tilstrekkelig svovel.

Kation/anionbalansen

Kation/anion-balansen (KAD) er med i NLR Surfôrtolken og til erstatning for "graskrampeindeksen" K/Mg+Ca. KAD bruker vi for å finne ut om fôret egner seg for høytytende kyr eller for eksempel dyr på vedlikeholdsfôring. Dyr på vedlikeholdsfôring er tjent med å få et fôr med lav eller aller helst negativ KAD. Størst betydning for denne verdien har kaliuminnholdet, og da er rett kaliumgjødsling viktig. Skal du produsere grovfôr til sinkyr, kalver og mordyr, er det viktig å ha kontroll på KAD-verdiene.

Neste års gjødslingsplan

Vi er i full gang med gjødslingsplanlegginga for 2025. En fôranalyse med mineralanalyse vil være et viktig verktøy for å se om du traff godt med årets gjødsling, og eventuelt korrigere kursen til neste år. Med riktig mengde og fordeling av gjødsel får du bedre uttelling for innsatsen. Samtidig som du må passe på at andre makro- og mikromineral ikke begrenser avlingsutbyttet.