Q-bonden
Q-meieriene engasjerer seg i satsingen på biogass
I kjølvannet av nytt regelverk for gjødsel, er det nå flere aktører som engasjerer seg og satser på biogass i Rogaland. Det er selskapet Biokraft som eventuelt skal investere, bygge og drifte et slik biogassanlegg på Jæren. I tillegg har BioJæren AS store planer om et lignende produksjonsanlegg i nærheten. Med over to millioner tonn husdyrgjødsel i regionen er prosjektleder for Biokraft Jæren, Terje Hyldemo, sikker på at det er plass til flere aktører som vil satse innen Biogass.
Bidra med rådgiving
Q-meieriene sin rolle i dette prosjektet er å støtte opp om prosjektet og bidra med rådgivning til selskapet. Leder for produsenttjenesten, Geir Vestly og prosjektleder for klima, Camilla Baustad er utleide rådgivere. I tillegg har arbeidsgruppa bestått av flere bønder som har deltatt i prosessen med å finne en egnet aktør for biogass. Formålet med prosjektet er at flere går sammen og skaper handling. Q-meieriene ønsker selvfølgelig at flest mulig av meieriets egne produsenter vil være med i prosjektet, men det er åpent for andre også siden hovedmengden gjødsel skal komme fra storfe. Samtidig ønsker Biokraft avtale med noen kylling- og eggprodusenter på grunn av at gjødsla har høyt tørrstoff og har et potensial til å utvinne mye gass. Gjødsel fra fjørfe vil også kunne øke innholdet av nitrogen i bioresten. Q-meieriene mener det er viktig å være med i kampen om å redusere klimaavtrykket på melk og ivareta produksjonsgrunnlaget for bøndene på Jæren. Samtidig er det viktig å skape lønnsomhet for bonden!
Ambisiøse planer
Med en prosjektplan som tar høyde for leveranse av en million tonn våt og tørr husdyrgjødsel i året, er det et anlegg med stort potensial for å utvinne energi, biodrivstoff og samtidig kunne levere biorest med et høyere nitrogeninnhold og et redusert fosforinnhold tilbake til bøndene. I perioder kan det også være aktuelt å ta inn noe råvare med lokalt utspring, for eksempel slakteriavfall.
Terje Hyldemo mener at utfordringa i Rogaland er fosforoverskudd, og derfor er det en forutsetning at de bygger et biogassanlegg som reduserer fosforinnholdet i biogjødsla som skal tilbake til bonden. Det finnes per i dag to metoder for å løse dette, men hvilken metode som fungerer best og er mest lønnsom er for tidlig å si foreløpig. En av metodene er de allerede godt kjent med fra anlegget Biokraft har på Skogn. Den tar ut fosfor og reduserer tørrstoffet i bioresten.
I regi av Biokraft ble planen ble presentert for 100 bønder i august der Biokraft la frem lønnsomhetsanalyse og framdriftsplan for prosjektet. Det viser at bøndene forstår behovet for å gjøre klimatiltak og samtidig få tilbake gjødsel. For at prosjektet skal bli realisert avhenger dette av at det kommer på plass godkjent areal for bygging av anlegget. Om kommunen og det offentlige gir klarsignal, har selskapet en ambisjon om en investeringsbeslutning og byggestart allerede i 2025.