Avl

NRF – en god økonomisk strategi

Avlsfremgangen på NRF-kua er beregnet å utgjøre 1 200 kroner per ku per år. For en gjennomsnittlig besetning på 30 dyr, betyr det en årlig merverdi på tett oppunder 40 000 kroner. Velger du NRF, får du nyte godt av denne avlsfremgangen.

Stine Helland

Innholdsprodusent Tun Byrå

Avlsleder Håvard Tajet viser frem tidenes beste okse i NRF-populasjonen, 12387 NR Sandbu-P. Denne fantastiske oksen er heterozygot kollet, og er spesielt sterk på melkeegenskapene. Han gir kjempeflott jureksteriør og er veldig god også på jurhelse.

Foto: Tun Byrå

Avlsmålet til NRF er definert av de egenskapene som har størst økonomisk betydning for melkeprodusentene. Samtidig er Geno opptatt av å sikre fremgang på andre egenskaper som er viktig for produsentene.

– Skal vi bevege populasjonen i ønsket retning, må vi rangere dyrene og vite hvilke dyr som genetisk sett er overlegne i forhold til det avlsmålet som er satt. Derfor beregner vi avlsverdi på alle NRF-dyr, og bruker denne til utvalg av dyr det er verdt å avle videre på. I Geno bruker vi genomisk seleksjon, og vi har den beste og mest anerkjente metodikken for å beregne avlsverdier. Det gjør at sikkerheten i avlsverdiene våre er svært høy, forklarer Håvard Tajet, leder for avlsavdelingen i Geno.

Stort datagrunnlag

Figur 1. De ulike egenskapene i avlsmålet vektlegges forskjellig i beregningen av den samlede avlsverdien.

Alle dyrene har kjent avlsverdi, noe som gir et enormt datagrunnlag for seleksjon. At produsentene GS-tester dyrene sine, er viktig for å få høy sikkerhet på avlsverdiene, noe som igjen har stor betydning for avlsfremgangen.

– Noe av det vi er mest stolte av, er vår kraftfulle okseseleksjon. Det fødes omtrent 100 000 oksekalver årlig. Av disse genotypes de 8 000 beste. Gjennom et omfattende system for testing og utvelgelse, ender vi opp med i underkant av 50 eliteokser. Eliteoksene blir fedre til neste generasjon, og den kraftige seleksjonen på hanndyrsiden, er en av hovedgrunnene til at NRF har så stor avlsfremgang, sier han.

Mye melk av god kvalitet

Noen av de viktigste egenskapene i avlsmålet er knyttet til melkeproduksjon. Både mengde og tørrstoffinnhold i melka har stor økonomisk betydning, samtidig legges det stor vekt på utforming og funksjon av jur og spener.

– I melkeoppgjøret premieres fettog proteinprosent i melka med flere øre per liter, så her er det mye å hente. Sprikende spener og dårlige jurfester kan gi problemer i roboten, da den setter strenge krav til jureksteriøret for å fungere optimalt. Dyr som trenger ekstra oppfølging, er både kostbart og arbeidskrevende, sier Håvard.

Fruktbarhet og helse

Geno er opptatt av å sikre at den utviklingen som gjøres gjennom forskning, raskt kan implementeres i operativ drift. Bodil Pettersen er logistikkmedarbeider, og er en av de som sørger for at produsentene får tilgang til den gode avlsfremgangen.

Foto: Tun Byrå

Sæd fra eliteoksene sendes ut til hele landet, slik at produsentene får nyte godt av den store avlsfremgangen de selv er med på å skape.

Foto: Tun Byrå

NRF har hatt et historisk sterkt fokus på fruktbarhet og helse, og scorer høyt på disse egenskapene i alle internasjonale rangeringer.

– NRF-kua melker godt, samtidig som bredden i avlsmålet bidrar til at kyrne holder energibalansen oppe. Dermed har de energi til ny brunst og ny drektighet. Vi er kjempegode på fruktbarhet, og ser lite problemer med jurbetennelser og celletallsproblematikk. Egenskaper som går på funksjonalitet og helse påvirker kyrnes levetid, og holdbare dyr er kjempeviktig for økonomien, sier Håvard.

Godlynte, kollete dyr

Utviklingen i kolletgenetikk på NRF-kua er unik i internasjonal sammenheng, med en genfrekvens på kollet-genet på nær 30 prosent. Det betyr at halvparten av kalvene som fødes i 2024 er uten horn.

– Mange opplever at avhorninga setter kalven litt tilbake, i tillegg er det både kostbart og arbeidskrevende. Produsenter har fortalt oss at de har spart 20 000 kroner på avhorning bare det siste året, forteller Håvard.

Lynne er også viktige egenskaper for bøndene, og med lynne menes egentlig tre ulike egenskaper.

– Historisk sett er lynne definert som hvordan kua er å melke, og det er fortsatt viktig å avle på dyr som står rolig og fint under melking. Med lynne kan man også tenke på hvor omgjengelige dyra er. En amper eller sky ku krever en annen håndtering enn en folkekjær og snill ku. Her spiller også røkterens sikkerhet en viktig rolle. Til sist kan man se på hvordan dyrene interagerer med hverandre. Noen dyr styrer mye og krangler med de andre. Det kan gi støy og uro i flokken, og dyrene kan skade seg, sier han.

Nye verktøy gir nye muligheter

Avlsmålet til NRF har gitt en helt unik ku med gode egenskaper både for kjøtt- og melkeproduksjon. Ny teknologi for kjønnsseparering av sæd, har gjort det mulig å velge å få kvigekalver fra de beste kyrne, og heller bruke kjøttfesæd (eventuelt y-kjøttfesæd) på kyr det ikke skal avles videre på. Dette har gjort at kjøttegenskapene får noe mindre betydning i NRF-avlen.

– Den nye teknologien har gjort det mulig å få kvigekalver av topp NRF-kvalitet og oksekalver med enda bedre kjøttegenskaper. Det er likevel viktig å ha kontroll på kjøttegenskapene på NRF, slik at vi tar vare på det som har vært en av NRF sine store fordeler. Ikke alle bruker kjønnsseparert sæd, og kyrne skal jo også slaktes en gang. Det er viktig at NRF fortsatt kan gi et godt slakteoppgjør, sier Håvard.

Lønnsom avl

Figur 2. Avlsframgang 2001 – 2024. Nå er avlsfremgangen på cirka seks indekspoeng per år. Det gir en god økonomisk gevinst for produsentene.

For bonden er det viktig at avlsfremgangen gir en økonomisk gevinst. Avlsfremgangen måles i avlsverdipoeng eller indekspoeng. Ett indekspoeng er verdsatt til 200 kroner. NRF har nå en samlet avlsfremgang på 6 indekspoeng i året. Det vil si at fremgangen i populasjonen utgjør 6 indekspoeng x 200 kroner = 1 200 kroner per ku per år.

I Norge er en gjennomsnittlig besetning 30 kyr. Da blir det økonomiske utbyttet av avlsfremgangen 1 200 kroner x 30 kyr = 36 000 kroner per år.

– Hvis du tenker to ulike scenarioer, der du enten holder besetningen på samme genetiske nivå som i dag, eller utnytter den genetiske fremgangen, så vil det bli en stor differanse mellom besetninger som velger ulike strategier.

Målrettet avlsarbeid er viktig, og produsenter som utnytter avlsfremgangen på NRF, kan høste betydelige økonomiske fordeler. God økonomi for produsentene er selve kjernen i det avlsarbeidet Geno gjør på den norske, røde kua.