Fjøsskolen
Vi har lært mye i Fjøsskolen, men like viktig er at vi også har fått et utrolig godt og trivelig nettverk av produsenter rundt oss.
Året er 2015 og jeg, sammen med mannen min Hans Olav, befinner oss på kjøkkenet hos en melkeprodusent på Nes i Ringsaker, sammen med en gjeng andre, for meg ukjente, drivende og kommende melkeprodusenter. Det jeg vet om storfe var på det tidspunktet ikke så mye mer enn at de spiser gras, driter mye og gir oss melk. Men det jeg også vet er at vi at i løpet av noen år, skal overta Hans Olavs familiegård med en melkeproduksjon på 200 000 liter i kvote.
Tilbud til unge melkeprodusenter
Årsaken til at vi befinner oss på dette kjøkkenet, med denne gruppa mennesker, er at vi gjennom svigerfar, har blitt invitert med på et prosjekt kalt Fjøsskolen, siden vi snart skal ta over drifta av gården. Prosjektet er driftet av Tine, gjennom rådgiver Solveig Goplen, og skal være et tilbud til unge melkeprodusenter som akkurat har startet opp eller skal overta melkeproduksjon på sikt.
Dele erfaringer – høste kunnskap
Opplegget på fjøsskolen går ut på å bli kjent med andre produsenter i nærområdet, dele erfaringer, høste kunnskap, stille spørsmål, drøfte problemstillinger, se på ulike fjøs og ulike driftsopplegg og ta dypdykk ned i ulike relevante temaer sammen, alt organisert av Tine, gjennom rådgivingsapparatet.
Temaene på møtene varierer ut ifra gruppas behov og ønsker. Faktisk er det takket være fjøsskolen som vi endte opp med det fjøset vi har i dag! Uten utenforstående blikk på fjøstegningene våre, hadde vi neppe klart å se nåværende løsning selv.
Fjøsskolen oppleves for oss å være en viktig brikke i å trives i yrket. Det har gitt oss sosiale og faglige samlingspunkt i en ellers travel hverdag, hvor alt ifra genotyping og mineraltilskudd til lure middagstips og «oppbevaring» av unger i fjøset har blitt diskutert og delt.
Så har konseptet med fjøsskolen lykkes?
Nå viser kalenderen september 2024 (og heldigvis har ku-kunnskapen hos undertegnede blitt styrket betraktelig!). I løpet av disse årene har det skjedd utrolig mye hos de ulike deltagende produsentene. Gårder har skiftet eiere, driftsopplegg har endra seg, det har blitt født en haug med unger, strategier har endret kurs, noen brukere har falt fra, men heldigvis har enda flere kommet til i gruppa. Vi har besøkt hverandre flere ganger og dratt på studieturer og sett på helt andre driftsopplegg utafor fjøsskolens deltagere.
Så har fjøsskolen lykkes med sin misjon? Jeg vil utvilsom svare ja på det spørsmålet. Ikke bare har jeg og Hans Olav lært utrolig mye, om både hva vi vil (og absolutt ikke vil!) som et resultat av alt vi har fått muligheten til å se og lære. Men like viktig som kunnskap har vi også fått et utrolig godt og trivelig nettverk av produsenter rundt oss. Produsenter som er fremme i skoa, fulle av gode ideer, tanker og løsninger. Produsenter som ønsker hverandre suksess og klapper deg på skuldra. Produsenter som ikke bare er kollegaer, men også har blitt gode venner.
Så kort oppsummert, ja takk til Fjøsskolen, og vi satser på mange flere år med kunnskapsdeling, vennskapsbygging og erfaringsutveksling - ikke sant Solveig?