Kropp, jur og melkeytelse

Kyrne på Hobberstad ligger høyt på melkeytelse, med over 11 000 liter energikorrigert melk i snitt. Amalie setter gode egenskaper for melk og holdbarhet som absolutte krav i avlen.

– Vi har høye krav til kvigene, og en gjennomsnittlig kvige hos oss melker 9 500 liter. Noen ligger på godt over 10 000 liter, forteller hun.

– Både mengde og innhold i melka er viktig. NRF gir mye melk av god kvalitet, og både fett- og proteininnholdet synes på melkeoppgjøret. Dessuten gjør høy melkeytelse at vi trenger færre dyr for å fylle kvoten. Det har mange fordeler og bidrar positivt til økonomien på gården, supplerer Elin.

Avle dyr slik at de kan ha i mange laktasjoner

Holdbarhet settes høyt, og både kropp og jureksteriør er viktige egenskaper. Amalie er opptatt av å avle frem dyr de kan ha i mange laktasjoner uten at de får problemer med bein eller jurfester. For at det ikke skal bli for stort trykk i roboten, har hun også et øye på utmelkingshastigheten.

– Vi har bare en robot, og da er utmelkingshastigheten viktig. Jeg synes NRF generelt er god på dette, men forskjellene kan være store. Den dårligste kua vår melker 1,5 liter i minuttet, mens den beste melker 6,5 liter i minuttet. Det sier seg selv at for mange dyr som trenger lang tid i roboten, vil gi problemer, forklarer Amalie.

På Hobberstad er de kjent for å ha veldig rolige og lett håndterbare dyr, og Elin påpeker at også lynne er en viktig egenskap.

GS-testing og godt utvalg

Amalie GS-tester alle kvigekalvene så snart de er gamle nok. Hun er godt fornøyd med at det kan gjøres enkelt i forbindelse med øremerkingen, og mener resultatene gir god støtte ved utvalg av avlsdyr. I tillegg legger hun sterk vekt på fenotypen og har eksterne avlsrådgivere som hun diskuterer både eksteriørbedømmelse og utvalg av avlsdyr med.

– Det handler om å bruke okser som er gode på å de egenskapene som kua er dårligst på. En fordel med NRF er det store okseutvalget, slik at man alltid finner kombinasjoner som utfyller hverandre. Det er fint å ha noen å sparre med, og det er også mye å lære i å se om de ser det samme som meg, sier Amalie.

REDX til de beste

Dyr de ikke ønsker å avle videre på, insemineres med sæd fra kjøttferasen Angus. Det gir kalver med ekstra gode kjøtt- og slakteegenskaper, noe som betaler seg godt. Elin selger alle oksekalver ved en ukes alder til en fast mottaker.

Med høyt snitt på både eksteriør og ytelse, må dyra gjennom et trangt nåløye for å bli avlsdyr. Gode dyr de ønsker å rekruttere fra, insemineres med NRF.

– Vi bruker både kjønnsseparert sæd (REDX) og konvensjonell sæd, alt etter hvilke okser som passer best og hva vi har på sæddunken. REDX er forbeholdt kyr som tidligere har vist seg å være enkle å få kalv i, for da synes vi det fungerer best, sier Amalie.

– En av fordelene med NRF er jo at de gir godt slakteoppgjør, så da er det ikke så farlig om det kommer noen oksekalver. Det er viktigere at dyra blir raskt drektige og leverer friske og fine kalver, og der er NRF god, sier Elin.

To generasjoner

Elin har drevet gården i mange år og er snart klar for å gi den videre til neste generasjon. Hun mener det er gull verdt at svigerdatteren allerede nå tar mer og mer ansvar for drifta.

– At Amalie har så god innsikt i avlsarbeidet og kjenner dyra så godt, er lovende for fremtiden. Jeg har ikke lenger kontroll på hvilke kalver som har hvilken far, men trenger heller ikke å ha det. Jeg er sikker på at neste generasjon vil drive gården videre på en god måte, og at det vil finnes NRF på Hobberstad også i fremtiden, sier Elin fornøyd.