Variabel kvalitet

Analyseresultatene som har kommet inn så langt viser stor spredning i kvalitet på førsteslåtten mellom de som tok avgjørelsen om å slå før graset skulle til å skyte og de som valgte å vente i håp om å sikre mer avling. Mange prøver ligger tett på 80 prosent fordøyelighet (OMD). Mange endte opp med å måtte vente veldig lenge. En varm og tørr mai ble avløst av en lang periode med ustabilt høstevær. I flere områder ble det slått 1. og 2. slått på samme tid.

Dette ser vi igjen svært tydelig på analyseresultatene når vi fordeler dem etter slått (se figur 1 og 2). Som vanlig viser prøvene av førsteslåtten i gjennomsnitt lavere fordøyelighet (OMD) og råproteininnhold enn for de seinere slåttene. Førsteslåttprøvene har også betydelig høyere fiberinnhold som følge av at utviklingen av graset gikk veldig fort.

Av alle prøver som er sendt inn hittil i år, ligger fordøyeligheten 0,5 prosent over fjoråret med 72,6 mot 72,2 prosent i 2023 sesongen. Råproteininnholdet lå ganske lavt i fjor med kun 146 gram per kg tørrstoff i gjennomsnitt. Hittil i år viser årets analyser 155 gram råprotein. Mange kan nok med fordel spare litt på innkjøpt protein, men også her er det stor variasjon.

Nye verktøy til hjelp

Nytt av året før denne sesongen var en nyutviklet algoritme for beregning av forventet fordøyelighet basert på værdata registrert i Eana Skifte. En del Eana Skifte- brukere ble nok litt overrasket over å få tekstmelding fra Mimiro om å vurdere slått. Denne nye funksjonaliteten som dukket opp på varmesumkurven ga naturlig nok et spark bak for mange som gikk og sparka i grusen og funderte på hva de skulle gjøre. Skulle de slå, eller skulle de vente?

Alle vi som jobber med Tines grovfôrprogram opplevde i alle fall stor pågang fra produsenter som ville ha støtte til å slå rekordtidlig. Det var nok flere som noterte tidligste slått noensinne. Enkelte godt inne i mai måned allerede.

Lurt å slå tidlig også i år

I etterpåklokskapens lys og med fasit i hånd kan vi vel si at også i år var det lurt å slå tidlig. Avlingen ble nok ikke den beste på førsteslåtten. I alle fall ikke der det var vel kort tid fra snøen gikk. Til gjengjeld ble det fortsatt mange døgngrader og godt grovær i den aller lyseste og beste høysommertida. Etterveksten ble formidabel.

I ettertid har mange rapportert om at det var valget om å slå en tidlig førsteslått som gjorde det mulig å få slått en fin 2. slått innimellom regnbygene. Mange som i flere år har gått med en ekstra slått i magen ei tid, fikk i år virkelig muligheter til å teste ut nettopp det. Og det med godt resultat har vi fått inntrykk av gjennom kontakt med deltakere og rådgivere tilknyttet Tines grovfôrprogram.

Hygiene og sporer

Sporer er et økende problem for meierianleggene våre. Krevende innhøstingsforhold må nok ta sin del av skylda. Årets sesong gir utvilsomt rom for å være bekymret for sporer i fôret. Spesielt den siste delen av sesongen har vært prega av veldig mye nedbør med unntak av Nord-Norge.

Har du mye sporer i surfôret som havner i fjøset, øker risikoen for at sporene skal komme over i melka betydelig. Fjøsluft og møkk med mye sporer, vil gi sporeutfordringer. Mange har nok også fylt opp fjøset til bristepunktet for å utnytte muligheten for å produsere litt mer melk, og det er jo vi i Tine glade for. Dessverre vil det ofte gå ut over reinhold og fjøsmiljø og gjøre det enda mer krevende å hindre sporene i å nå melka. Er du usikker på om du har fått sporer i surfôret, kan det være lurt å være føre var og få tatt ut noen sporeprøver. Det tar noe lengre tid å få svar på sporeanalysene enn ved vanlig NIR-analyser.

Dersom du er usikker og frykter det verste, kan det være lurt å ha sjekket før du tar i bruk fôret. Vær ekstra nøye med å få tatt ut representative prøver. Sporeinnholdet vil variere mye så det kan være lurt å vurdere fôr hvor høsteforholdene ikke var på sitt beste. Høyt askeinnhold og dårlig gjæring kan også være en indikasjon på at det har kommet mye jord og skit inn med fôret.

«kraftfôrsalget gått betydelig opp i løpet av det siste halve året»

Kraftfôrmengde og type

Ikke uventet har kraftfôrsalget gått betydelig opp i løpet av det siste halve året. Det er på ingen måte noen uventet utvikling. Den gode markedsutviklingen for melk og meieriprodukter og i prinsippet frie kvoter har gitt mange lysten til å gi litt ekstra gass. Samtlige kraftforleverandører melder om at salget av de dyreste blandingene beregnet for høyest ytelse og med størst andel importerte råvarer har økt voldsomt.

Mange har hatt god nytte av å øke kraftfôrandelen og fått skviset ut mye melk selv med litt i minste laget med grovfôr fra i fjor.

Årets grovfôranalyser viser at det vil være mye å hente på å tilpasse kraftfôrmengde og type etter faktisk grovfôravling og kvalitet. Bruk derfor litt ekstra tid på å kartlegge grovfôrbeholdningen.

Det kan være dumt å ødelegge potensialet i godt grovfôr med å gi for mye kraftfôr. Samtidig må vi også advare mot at spesielt en del av fôret på førsteslåtten nok ikke er av like høy kvalitet som man skulle tro ut fra høstedatoen.

Nedjusterte kraftfôr uten redusert ytelse

Vi har fått tilbakemeldinger fra enkelte bruk som har justert ned kraftfôrnivået betydelig som følge av god grovfôrkvalitet, uten at det har redusert melkeytelsen.

Andre som ikke fikk høsta til rett tid, men måtte vente på grunn av vanskelige høsteforhold, må nok belage seg på å fortsette med en forholdsvis høy kraftfôrandel i rasjonen. Om du har fått aldri så stor avling, hjelper det lite om fordøyeligheten og proteinverdien er lav og fiberandelen høy. Da må det kraftfôr til uansett om du vil ha melk i kyrne.

Oppfordringen vår er klar. Ta grovfôrprøver og bruk gjerne en fôringsrådgiver som sparringpartner for å diskutere oppnådd kvalitet og tilpassa fôring.