Spannmelking gir bedre råmelkskvalitet

Tor-Erlend er opptatt av kalveoppdrettet. Han forteller at de prøver å være flinke med at alle kalvene får i seg nok råmelk, men innrømmer at de nok er mest nøye med kukalvene. Etter fødsel slikker mora kalven ren, men så skilles vanligvis ku og kalv. Pensling av navlen er rutine. Kalven får fri tilgang på råmelk og alt kontrolleres med refraktometer.

- Å melke på spann gir bedre råmelkskvalitet enn å la roboten melke, og derfor tar vi det ekstraarbeidet med spannmelking de to første målene, sier Tor-Erlend.

For mer rasjonell råmelkshåndtering har de nettopp investert i ColoQuick som automatiserer frysing og tining av råmelk i plastposer satt inn i kassetter.

Veier pulveret hver dag

Etter råmelksperioden får kalvene 5,5 liter melkeerstatning morgen og kveld. Siste to målene med råmelk halvblandes råmelk og melkeerstatning. Tor-Erlend forteller at han har vært inne på tanken om å gi mer, de han har rådført seg med mener det ikke har noen hensikt uten å gå over til å fôre tre ganger om dagen. Men han er opptatt av å ha kontroll på det kalvene får.

- Jeg er alltid nøye med blandingsforholdet og veier pulveret hver dag. For meg er tørrstoff, mengde og temperatur det aller viktigste i kalvefôringa og av de tre er mengde den minst viktige.

Investeringen i melketaxi er han svært godt fornøyd med. Temperaturen er innstilt på 42 grader og da skal det bli rundt 40 grader når melka kommer ned i kalde bøtter. Fôringa går raskt og nå kan til og med dattera Caroline på 7 år klare å fôre kalvene alene. At Anne- Synnøve på et kalvekurs fikk høre at dette er luksusutstyr provoserer fortsatt.

Kalvene avvennes ved ca. 60 dager. I praksis blir det 55–65 dager fordi de passer på å få avvent flere kalver samtidig. Etter avvenning flyttes kalvene over i store kalvehytter der de prøver å ikke ha mer enn 5 til 6 kalver. Kalvene kommer inn i fjøset når de er 4–5 måneder gamle.

Samme mengde hver dag

På Idsal får kalvene samme mengde neste måltid selv om den ikke drikker opp. En kalv som ikke drikker opp to fôringer på rad behandles med kullpatron (AksVet), men får fortsatt samme melkemengde.

- Når kalvene er ute er det viktig at de får på seg en frakk for å beskytte mot trekk og kulde når det er nødvendig. De må vaskes mellom hver kalv og det er akilleshælen. Når en fersk kalv får dekken på seg ser jeg at den drikker mer med en gang.

Der siste 12 månedene har det bare blitt behandlet 2 kalver (behandlet for lungebetennelse samme helga). Med rundt 90 kalvinger i året er det bare 2 kalver som har krepert etter fødsel de fire siste årene. De ble obdusert, og det viste seg at den ene hadde et medfødt hjerteproblem.

God tilvekst

Slaktetilveksten siste 12 måneder er 707 gram og oksene har i snitt havnet i R- (38 ung okse der 98 prosent er krysninger med NRF/kjøttfe). Oksene slaktes ved 16 måneder, og 381 kg. Tor-Erlend innrømmer at de blir litt tunge (over 360 kg kan de ikke leveres på Angus-avtale), men han opplever at krysningsoksene vokser så bra på slutten at det er fristende å tøye det litt. Oksene får 4 kg kraftfôr pluss 2 kg i miksen. På grunn av litt snaut areal er det nødvendig å bruke såpass med kraftfôr.

Avdråtten på førstekalvskyrne har også tatt seg opp. Alt tyder på at både kvige- og oksekalver får en bra start som legger grunnlaget for god produksjon. Oppskriften til Tor-Erlend er å ha gode rutiner og struktur i oppdrettet.

- Rutinen skal være så enkel at alle kan fôre, sier Tor-Erlend.