INTERVJUER/REPORTASJER

Melk, naturkonservering og konferanser

Leanne og Hermen Spans valgte å se på naturkonservering mer som en mulighet enn en trussel. Sammen med melk og konferansevirksomhet har gården nå tre bein å stå på.

Tekst og foto:

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Melkveedrijf Spans, Zwartslius i Nederland

Leanne og Hermen Spans
Tre ansatte pluss en sønn engasjert i driften
2070 dekar (530 eid)
300 melkekyr (Holstein pluss litt Brown Swiss)
Ytelse ca. 7 500 kg
Produserer 2 110 tonn øko-melk
Samarbeider med Natuurmonumenten om å legge forholdene til rette for fugler som legger egg i eng

Fjøset ble bygd 4,5 km fra hjemgården med en konferansedel i ende enden.

Da fjøset ble bygd i 2014 kostet det 1,6 millioner euro, men i dag ville prisen vært en helt annen. Sengebåsene er fylt med halm.

Kyrne beiter bare på dagen og er inne om natta. Dette beitet er en del av naturvernområdet som fuglene disponerer fram til kyrne slippes til i juni en gang.

Hermen har fire barn sammen med Leanne, men sier det ikke er klart om noen av dem vil overta.

Leanne og Hermen Spans tok over gården til hans foreldre i 2002. I 2014 bygde de et nytt melkekufjøs 4,5 km unna. Nå melker de 230 kyr i swing-over melkestall på denne gården og 50 med robot på hjemgården hans. Fullfôrvognen betjener begge fjøsene. Kvigeoppdrettet er satt bort til en annen bonde. Siden 2012 har de drevet økologisk. Siden gården ligger opptil et naturvernområde, var døren stengt for utvidelse og det var en stadig kamp med ulike miljøgrupper. De bestemte seg for å endre strategi og gå i dialog med Natuurmonumenten (privat organisasjon som driver med naturvern og – restaurering) og fant en løsning som gjør at produksjonsomfanget kan opprettholdes.

Tilrettelegger for fuglelivet

I april heves vannstanden på 160 hektar engareal for å legge forholdene til rette for en rekke fuglearter som legger egg i åker og eng. Tidlig i juni pumpes vannet ut og når enga har tørket opp igjen kan Leanne og Hermen ta en slått og deretter beite arealet. Hermen sier det ikke blir topp fôr og at det viktigste er at det gir nok areal å beite. Kyrne beiter om dagen, men er inne om natta. Hermen forteller at den lave leieprisen han betaler for dette arealet er en del av «betalingen» han får. Vanlig leiepris området ligger på 100 euro (ca. NOK 1140) pr. dekar, mens Hermen kun betaler 20. I tillegg mottar han også noe direkte støtte Dermed blir det en vinn-vinn-situasjon der fuglene får ruge eggene i fred, og Leanne og Hermen fikk utvidet arealet slik at besetningen kunne utvides. Men for å få til det måtte de betale 800 000 euro i fosfatkvoter. Men som Herman sa: Alternativet hadde vært å halvere kutallet.

Opptatt av miljø og bærekraft

Hermen forteller at de har avtale med andre gårder i området som mottar gjødsel de ikke kan bruke på eget areal. Til gjengjeld kjøper de tilbake gras fra disse gårdene. Kufjøset fra 2014 har en konferansedel i ende enden. Der tilbyr de lokaler med servering til møter og konferanser og får en ekstrainntekt til gården. På sikt er tanken at salg av CO2-sertifikater skal kunne gi inntekter. Melketanken har varmeveksler som sørger for blant annen toppvarming av varmtvann. Solpaneler sørger for egenproduksjon av strøm og det er montert filter som reduserer ammoniakkutslippene fra fjøset. Merprisen for økomelk varierer mellom 8 og 12 eurocent og Hermen er klar på at han vil gå tilbake til konvensjonell drift hvis forskjellen i melkepris blir mindre enn den er nå. Han synes også 300 melkekyr er nok og har ingen planer om å utvide.