Kostholdsråd med slagside

Etter en litt turbulent prosess som førte fram til de nordiske kostholdsrådene (NNR 2023), har vi ventet i spenning på de nasjonale rådene fra Helsedirektoratet. Da de ble presentert under Arendalsuka kan vi fastslå at det ikke ble så ille som fryktet, men fortsatt er det råd som er basert på usikkert vitenskapelig grunnlag og som gjennomgående har en slagside mot animalske produkter.

På den positive siden kan vi trekke fram anbefalingene om melk. Rådene slår fast melkas selvskrevne plass i kostholdet og anbefaler tre porsjoner daglig med melk eller meieriprodukter. For å dekke vårt behov for jod bør to av porsjonene være melk, syrnet melk eller yoghurt.

Rådene om å ha et variert kosthold der frukt, bær eller grønnsaker er en del av alle måltider er også fornuftige råd det er vanskelig å være uenig i. Likeens at det er vann – og ikke brus og juice – som bør være tørstedrikken og at godteri, snacks og annet usunt – men fristende – bør begrenses.

Det er når det kommer til kjøtt at kostholdsrådene mildt sagt er ute på tynn is. For det første er forskningsresultatene om kjøtt og helse sprikende. Sammenhengene mellom rødt kjøtt og tykktarmskreft og hjerte-/karsjukdommer som det blir vist til er høyst usikre. Kjøttet rolle som viktig kilde for blant annet proteiner av høy kvalitet, jern, sink og B12 tillegges liten vekt.

Alarmerende er at det ikke skilles mellom råvaren rødt kjøtt og ultraprosesserte produkter. Forskningen som tyder på at ultraprosessert mat har helt andre helseeffekter enn måltider basert på ren råvare. Når det heller ikke skilles mellom kjøtt fra drøvtyggere og svin blir det useriøst fordi vi vet at det er forskjeller mellom kjøttslagene som kan ha betydning.

Merkelig nok har rødt kjøtt fått en maksgrense på 350 gram i uken, mens for nøtter er anbefalingen minst 20–30 gram. Til tross for tungmetallproblematikk og risiko for innhold av sopptoksiner settes det ingen maksgrense for nøtter slik som for kjøtt.

Siden nøtter er langt mer næringstette produkter betyr dette en anbefaling om at like mye energien i kostholdet vårt skal komme fra nøtter som fra rødt kjøtt. Hvis vi skulle følge rådene ville det bety en kraftig økning av importen og redusert selvforsyning.

«Spis variert, spis norsk og spis opp!»

I sin iver etter å promotere et mest mulig vegetabilsk kosthold puttes alt i en sekk og store forskjeller mellom for eksempel vegetabilske oljer ses bort fra. Mens mettet fett i animalske produkter er fy, fy anbefales umettet fett. Dette til tross for at forskning har vist at frøbaserte oljer lagd av mais, raps eller soya kan ha skadelige helseeffekter sammenlignet med olivenolje.

Anne Kjerstin Bakken har vist at hvis kostholdsrådene følges vil det redusere arealet det dyrket mat på i Norge med 30 prosent. Selv om kostholdsrådene først og fremst skal være basert på hva som tjener folkehelsa, blir det en veldig tydelig målkonflikt når myndighetene har ambisjoner om økt matproduksjon og økt selvforsyning samtidig som de anbefaler et kosthold som vil gi kraftig reduksjon i matproduksjonen.

Trøsten får være at de færreste kommer til å følge kostholdsrådene i veldig stor grad. De fleste vil fortsette å kose seg med både meieriprodukter og rødt kjøtt og det kan de gjøre med god samvittighet. Vårt kostholdsråd er enkelt: Spis variert, spis norsk og spis opp!