Nesten 6 000 kviger går ut på grunn av fruktbarhet

Målet med kvigeoppdrettet er å rekruttere robuste, produktive og fruktbare dyr. Lav fruktbarhet er en av de viktigste årsakene til utrangering av kyr, og i 2022 ble 5 982 kviger utrangert på grunn av fruktbarhet: Av disse ble 3 616 utrangert grunnet omløp, 1 500 for svak brunst og 866 grunnet andre fruktbarhetslidelser. God fruktbarhet er et avgjørende grunnlag for produksjon av kjøtt og melk, og dermed også økonomien til produsenten. Det har også betydning for utslipp av klimagasser og miljøet i melkeproduksjonen.

Fruktbarhet og utrangering har stor variasjon mellom besetninger og individene i besetningen. Målet for oppgaven var å undersøke hvorfor en høy andel livkviger i utvalgte besetninger ikke ble drektige. Det var derfor interessant å undersøke hva som er årsaken til dette, og om besetninger med høy utrangering på kviger skilte seg fra gjennomsnittet i landet.

Utvalget av besetninger

Kriteriene for utvalget var at besetningene hadde utrangert fem eller flere kviger i både 2021 og 2022 med fruktbarhet som utrangeringsårsak. Kvigene i utvalget skulle være eldre enn 12 måneder den 01.01.2022. I tillegg til krav om alder måtte kvigene ikke være født som tvilling med oksekalv (freemartin).

Dataene som ble hentet ut fra Kukontrollen inneholdt informasjon på både besetnings-og individnivå for 2022, og totalt 268 besetninger var kvalifisert ved bruk av de valgte kriteriene. Besetningene hadde til sammen 907 kviger utrangert grunnet fruktbarhet.

Større besetninger og mer løsdrift

Det ble ikke funnet forskjeller i geografisk fordeling og melkeytelse mellom de utvalgte besetningene og gjennomsnittet for landet. Besetningene skilte seg ut ved at de hadde en høyere prosentandel med løsdrift og flere kyr enn gjennomsnittet.

Det nasjonale gjennomsnittet for 2022 viser at 49,9 prosent av besetningene i Kukontrollen hadde løsdrift som fjøstype, og 49 prosent hadde båsfjøs. I de utvalgte besetningene hadde 83 prosent løsdrift og 16 prosent båsfjøs. Videre hadde hver besetning i gjennomsnitt 52 melkekyr, der den største besetningen hadde 123 kyr. Dette var større sammenlignet med nasjonale gjennomsnittet på 30,8 kyr.

Gjennomsnittlig FS-tall i de 268 besetningene var 53. I 2022 var gjennomsnittlig FS-tall i Kukontrollen 60.

Brunst mellom insemineringene

Individene som ble utrangert grunnet fruktbarhet var i gjennomsnitt 16,8 måneder gamle ved 1. inseminering. Dette var 27 dager senere enn gjennomsnittet for landet.

Gjennomsnittlig avstand fra første til andre inseminering var 47,7 dager. Fra andre til tredje inseminering var avstanden 43,8 dager. Sykluslengden til kviger er vanligvis mellom 17-23 dager, som betyr at kvigene sannsynligvis har vært i brunst mellom insemineringene, men har ikke blitt forsøkt inseminert.

Eldre ved inseminering

De utvalgte kvigene hadde en høyere gjennomsnittlig alder ved inseminering enn gjennomsnittet for landet, og resultatene viste også lang tid mellom insemineringene, noe som tyder på manglende rutiner for sjekk av omløp etter inseminering. Fruktbarhet kan påvirkes av flere faktorer, men det er vanskelig å konkludere om kvigene i denne studien hadde fruktbarhetsproblemer, knyttet til svak brunst, omløp, abort/kasting eller andre fruktbarhetsårsaker. Dårlig brunstobservering vil gi redusert fruktbarhet i besetningen, høy innkalvingsalder, redusert genetisk fremgang og utskifting av livkviger som resulterer i økonomisk tap.

Stor variasjon i tilvekst

For de utvalgte kvigene i besetningene var tilvekst frem til slakt 685 gram/dag og slaktealderen 23,5 måneder. Sammenlignet med gjennomsnittet for landet er slakte- tilveksten 16,5 gram lavere per dag, og slaktealderen 4,8 måneder høyere. De utvalgte kvigene i besetningene var utrangert grunnet fruktbarhet, og det antas at de ikke var tenkt til slakt. På grunn av lengre oppfôringstid hadde de utvalgte kvigene også 42,7 kg høyere slaktevekt en gjennomsnittet for landet. Det var stor variasjon i tilvekst og levendevekt ved både 1. inseminering og slakt. Eksempelvis varierte tilvekst ved inseminering fra 377 til 1330 gram/dag.

De fleste havnet i O

Slakteresultatene for de utvalgte kvigene viste at 86,6 prosent av kvigene hadde en klasse mellom O- og O+. Videre hadde 56,4 prosent en fettgruppe mellom 3- og 3+, og 31,2 prosent hadde fettgruppe mellom 4- og 4+. Selv om flere av de utvalgte kvigene hadde en høy fettgruppe ved slakt, var gjennomsnittlig levendevekt ved inseminering innenfor anbefalingene. Mange insemineringer per kvige vil øke alderen ved slakting, og hvis det er lang tid mellom insemineringene, som det for de utvalgte kvigene i datasettet, vil dette gi økte kostnader. Hvis kvigene i tillegg blir fete vil dekningsbidraget pr. slakt reduseres grunnet fettrekk og høye fôrkostnader.

Økonomisk tap

Kostnadene ble anslått basert på tall fra Tine lønnsomhetsanalyse. Den gjennomsnittlige totalkostnaden for kvigeoppdrettet var 17 763 kr. Slakteinntekt per kvige var 14 117 kr. Hver kvige kostet dermed i gjennomsnitt produsenten 3 646 kr. Økonomiresultatene inneholder ikke medberegnet arbeidskostnad eller tap av melkeinntekter, så den reelle kostanden er høyere. Det er heller ikke tatt hensyn til om produsenten måtte kjøpe livkviger grunnet lav drektighetsprosent hos kvigene som allerede var i besetningen.

Management avgjørende

Resultatene viste at ved utrangering av mange kviger kan dette utgjøre et stort økonomisk tap for bonden. Lav fruktbarhet er en av de viktigste årsakene til utrangering av kyr, og det kan være store forskjeller i oppdrettet av livkviger mellom besetninger. Dette avhenger av produsentens målsettinger, ressurser og rutiner. Beslutninger som tas i kvigeoppdrettet kan ha stor påvirkning fruktbarheten og lønnsomheten i drifta, og en høy andel livkviger utrangert kan være et resultat av for dårlig oppfølging av kvigene.

Masteroppgaven ble skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU, med Harald Volden og Randi Therese Garmo som veiledere.