Tema: Kalv

En evolusjonsmessig genistrek

Fra ”enmaga” melkedrikker til grasetende drøvtygger

Kalven gjennomgår store anatomiske og fysiologiske endringer i løpet av sine første levemåneder, nesten på nivå med larven som forvandles til en sommerfugl. Hva er det egentlig som skjer? Glemmer vi å reflektere over naturens fascinerende tilpasningsevner?

Hege Overrein

Spesialrådgiver i Tine Rådgivning/Universitetslektor

– Nord Universitet

hege.overrein@tine.no

Anja Våg Skjold

Fagleder Fôring i Tine

anja.vag.skjold@tine.no

Beitetilsyn og tilleggsforing av kviger på utmarksbeite.

Foto: Leif Arne Lirhus

Fordøyelseskanalen til en nyfødt kalv er i utgangspunktet steril, men eksponeres for bakterier og andre encellede organismer straks den puster inn fjøsluft, stikker nesen bort i mors spener, oppstallingskompiser eller fjøsinnredningen. Råmelk med tilstrekkelig immunstoffene beskytter kalven for sykdomsframkallende agens, men de livsviktige mikroorganismene (bakterier, protozoer og sopp), som lever i fordøyelsessystemet til alle grasetende dyr, koloniserer fordøyelsessystemet via munn og luftveiene uten at immunsystemet forhindrer denne «invasjonen».

Symbiose mellom vertsdyr og mikrober

Et gjensidig samarbeid oppstår mellom vertsdyret og et ufattelig antall mikrober (milliarder i hver milliliter vomvæske). Mikroorganismene har et enzymapparat til å fordøye fiberbindinger (cellulosen) i gras, og ernærer seg selv av det. Disse enzymene mangler hos vertsdyret, som i stedet lever av reststoffene (de flyktige fettsyrene) fra mikrobenes nedbryting. Symbiose med mikrobene sikrer drøvtyggeren høgverdig mikrobielt protein og tilgang til energien bundet i plantematerialet. Evnen til å utvinne energi fra planter ved hjelp av mikrober kan sees på som et av evolusjonens mest avanserte oppfinnelser. Blant samtlige grasetere er drøvtyggere spesielt god til dette, og kan hente vel 70 prosent av energien fra plantefiber.

Spedkalven – designet for melkefôr

Figur 1. Forholdet mellom de ulike mageavsnitten på ulike utviklingsstadier.

Fordøyelsessystemet til nyfødte kalver fungerer som hos enmaga dyr, siden løpemagen er stor, og formagene (vom, nettmage og bladmage) ennå ikke er særlig utviklet. Løpemagen utgjør hele 60 prosent og vomma kun 25 prosent av det totale formagevolumet på en nyfødt kalv. Som vist i figur 1 vil proporsjonene endres med alderen. Fordøyelsesenzymer rennin og laktase som bryter ned melkeproteiner og melkesukker dominere i den unge kalvekroppen. Melk er derfor det viktigste fôret til kalven de første 3–4 leveukene når andre fôrmidler ikke kan utnyttes.

Bollerenna leder melka til løpen

Vommas innside krummes og er bekledd med vompapiller. Dette gir mye større overflate på vomveggen og effektiv absorpsjon av næringsstoffer.

Foto: Privat

Når kalven drikker melk ledes melka fra spiserøret til løpen via bollerenna. Bollerenne er en «kanal» som dannes i bunnen av nettmagen og utløst av en refleks stimulert av suging, kroppsvarm melk, eller når kalven forbereder seg på melkefôringa. Refleksen fungerer best når kalven får suge og holde hodet bøyd oppover. Dersom kalven drikker store mengder kald melk, eller melka «tømmes» i kalven, er faren for at melka havner i vomma framfor løpemagen til stede. Dette er en uønsket situasjon da melka som havner i vomma gjærer/råtner med det resulterer at kalven får diaré og blir utrivelige. Miljøet i løpemagen/magesekken er surt og forhindrer uheldig bakterievekst. Det sure miljøet gjør også at søt melk koagulerer (danner ostestoffer). Koagulert melk fremmer fordøyeligheten, og gir kalven en større metthetsfølelse. Løpen er elastisk, og kalven kan derfor drikke store måltider om smokken ikke har for stor åpning.

Vær oppmerksom på at refleksen som utløser dannelsen av bollerenna vanligvis ikke påvirkes av vann. Det forklarer hvorfor kalver som står og patter på vann-nipler ofte får ei karakteristisk vannfylt vom. Vanninnblanding i melk frarådes i enhver fôringssituasjon av nevnte årsak, men også fordi vannet hindrer melka å koagulere i løpen.

Den fascinerende vomma

I det kalven begynner å interessere seg for fast føde, gjerne ved 2–3 ukers alder, begynner «den store forvandlingen» av fordøyelseskanalen. Når kalven eter kraftfôr i tillegg til melk blir vomma større, vomveggen kraftigere og mer blodfylt. Fast føde aktiverer mikrobene i vomma. Mikrobenes produksjon av flyktige fettsyrer stimulerer overflatevevet i vomma til å forandre seg, og det dannes lange vompapiller på innsiden som absorberer syrene. Den fra før glatte og bleke vomveggen blir mørkere og får en «teppeaktig» innside, noe som øker vommas overflate betraktelig. Fra et biologisk perspektiv utvikler vomma og nettmagen seg raskt, men det tar minst fire uker fra kalven starter å ete kraftfôr til vommveggen har en struktur som gjør den i stand til å utnytte energien fra fôret. Derfor er melk en viktig del av kalvens diett under hele utviklingsperioden.

Grovfôrets betydning for vomutvikling

Rent vann, rent kraftfor og rent grovfor krev gode rutiner.

Foto: Anja Våg Skjold

Grovfôrets betydning for vom- og drøvtyggerutviklingen må ikke undervurderes. Grovfôr gir ytterligere økning av vomvolumet, bidrar til å utvikle muskulatur, stimulerer til vomkontraksjoner og ørting. Et bevegelig vominnhold vil i tillegg til stor overflate sikrer høg næringstransport over vomveggen. Det vil igjen bety mer stabil pH i vomma og økt fôrutnyttelse. I takt med at vomma vokser og kalven kan ta opp mer og mer grasbaserte fôrmidler mister bollerenna sin funksjon, og melk kan fases ut av kalvens diett. Fôringsopplegget og oppstallingen har betydning for hvor raskt og smertefritt kalven blir en drøvtygger. Under normale omstendigheter betraktes kalven som fullverdig drøvtygger ved 3–4 måneders alder, selv om den fortsatt vokser og utvikler seg. Ei velutviklet vom- og drøvtyggerfunksjon gir gode forutsetninger for høyt fôropptak og effektiv fôrutnytting senere i livet.

Møte dagens effektivitetskrav – praktiske erfaringer fra ein vestlandsbonde

Kalvens anatomi og fysiologi er den samme som før, men betingelsene rundt kalven har endret seg mye. Fjøsa er større, gjerne med andre oppstallingsløsninger, kan hende er røkteren mindre til stede, og den økonomiske situasjonen fordrer mindre avvik fra optimal drift. Å legge litt ekstra innsats i kalveoppdrettet, framtidas produksjonsdyr, er ei lønnsom investering. Dette har melkebonde, Leif Arne Lirhus erfart og deler gjerne erfaringene sine med yrkesbrødre.

- Ingenting er så frustrerende og tidkrevende som sjuke kalvar! Det er kjekkere å bruke den tida på å fôre for å unngå problemer med kalvene og gjøre forebyggende tiltak, sier Leif Arne.

Han hadde problemer med kalvene sine for 5–6 år siden og bestemte seg da for å gjøre store endringer i kalveoppdrettet sitt. Dette har han lyktes særdeles godt med!

Gården og drifta

Kalvene blir runde, trivelige og robuste når de får mye melk.

Foto: Leif Arne Lirhus.

Leif Arne bor i Myrkdalen, ei fjellbygd på om lag 350 meter over havet i Voss kommune. Fjøset er eit lausdriftsfjøs, bygd med melkegrav. Robot ble satt inn i 2019. For å utnytte dei gode fjellbeita på gården er det høstkalving, med vel 40 kalvinger hver høst. Kvigene må tidlig bli gode drøvtyggere og tåle fjellbeiting fra dei er ca. 9 måneder gamle. Oksekalvene selges etter avvenning.

Rasen er i hovedsak NRF med litt innslag av Angus på de kyrne han ikke ønsker avkom etter.

Resultatet hos Leif Arne etter flere år med oppgradert fokus på kalveoppdrettet er at kvigene har bedre hold og vekt etter første beitesommer og førstekalverne som har fulgt dette opplegget som kalv, melker jevnere og bedre enn tidligere år!

Avgjørende endringer i oppdrettet som vi mener har hatt god effekt i denne besetninga

Måling av all råmelk med refraktrometer
Mer melk til de yngste kalvene
Tydelig nedtrapping av melk
Gruppering med 5 kalver i hver binge (unntaksvis 6 når det ikke går opp)
Tidligere inn med tiltak så snart kalven viser tegn til sturing, sykdom eller snyltere. Det krever at han er mye i fjøset disse fire høstmånedene når han har melkefôringskalver, men det er ei god investering!

Leif arnes oppskrift

Leif Arne vasker smokkbøttene og melkebarene godt og bytter smokker ofte, her i god diskusjon med Anja.

Foto: Anja Våg Skjold

Leif Arne har funne ei oppskrift som fungerer hos seg og deler den gjerne, men det er viktig å poengtere at han tilpasser oppskrifta litt til enkeltkalver som har behov for det.

Råmelk

Leif Arne sjekker alltid råmelkskvaliteten med refraktometer.

Mengde

Kalven får drikke så mye som den vil det første målet og han er fornøyd med 4 liter første tildeling, men erfarer at enkelte kalver drikk opp i 6 liter. Dersom kalven drikk over 4 liter råmelk første måltid stresser han ikke med neste måltid. Da kan gjerne kalven være litt dorsk og ha lite matlyst, men hopper gjerne opp og drikk trivelig igjen noen timer senere. God råmelk blir fryst ned til senere bruk.

Dersom kalven drikk dårlig første mål sonder han den 2,5 liter med en gang og sparer resten av den første råmelk i kjøleskap og gir denne ved neste måltid. Leif Arne erfarer at det er bedre å sonde enn å stå å kjempe med kalver som ikke vil drikke. Han opplever også at yngre dyr har bra brix- verdi i råmelka, særlig når det er lite melk ved første utmelking. Eldre dyr kan gjerne ha råmelk som ser «bra» ut, er tjukk og gul men med låg brix. Eldre dyr har ofte mer melk og då tynnes nok råmelka litt ut.

Tildelinger

Kalvene får bare 2 tildelinger pr. dag, men de får drikke så mye de orker fra smokkebøtter eller melkebar. I snitt drikk kalvene mellom 10 og 12 liter, men de kan ha noen dager innimellom der de blir litt matleie og drikk litt mindre, så tar de seg opp igjen.

Melkefôring

Type melk

Kalvene får søtmelk om lag ei uke, før overgang til erstatning. Siden det bare er 2 tildelinger per dag har han valgt å bruke ei melkeerstatning med høyt næringsinnhold. Leif Arne brukar Sprayfo Delta, men synes det er mange gode merker å velge mellom. Melketaxi sørger for jevn temperatur og god kvalitet.

Reinhold

Den viktigste faktoren for å lykkes med melkefôringa er gode rutiner rundt reinhold. Smokkebøttene/melkebarene vaskes hver dag og jevnlig med Kombi, smokkene byttes når de er slitte og alltid til en ny gruppe med unge kalver. Melketaxi har eget reingjøringsprogram.

Avvenning

Flere nedtrappingsstrategier er utprøvd, men Leif Arne har landa på å starte nedtrappinga ved om lag 5 ukers alder med ei tydelig og «lang» nedtrapping. Først reduseres mengde pr. tildeling, før et måltid blir kutta helt i slutten av melkefôringsperioden. Kalvene blir avvent ved 8–9 uker, men det blir hele tida gjort individuelle vurderinger.

Gruppering

Leif Arne omgrupperer kalvene fortløpende for å holde de jevne i størrelse, både i melkefôringsperioden og utover vinteren.

Kraftfôr

Kalvene har fri tilgang på kraftfôr og vatn fra de er nyfødte. Det er viktig å bruke et kraftfôrslag som er tilpassa kalv. Leif Arne bruker Kalv Premium i starten og går over til Kalv Vekst når de begynner å ete litt mengde (ca. 3 uker) og fram til 2–3 måneder. Overgang til ku-kraftfôr etter det, som regel Premium eller Elite.

Kvigene har fremdeles fri tilgang på kraftfôr fram til 5–6 måneder før overgang til normfôring.

Om lag 1 måned før beiteslepp blir kraftfôret ytterligere redusert for å sikre godt grovfôropptak før beiteslepp i juni. De går først litt heime til de lærer gjerdene og tar seg opp i beiteopptak, gjerne sammen med eldre dyr som kan beite, før de flyttes til fjellbeite. Kvigene er nå jevnere og større når de tas inn på høsten.

Grovfôr

Til de minste kalvene brukes det Anja kaller «medisinhøy». Dette er høy som ikke er grovt og heller ikke kraftig gjødsla. Leif Arne opplever at bingene er tørrere med høy enn ved bruk av surfôr, særlig i overgangen fra melk til kraftfôr. Han får mer stabile mager når kraftfôropptaket øker og generelt mer robuste kalver. Energien får kalvene gjennom melk og kraftfôr, høy blir mest for å fylle opp vom og bygge vomvolum.

Drikkekar

Det er vanlige drikkekar med ventil inne og vatn i bøtter ute i igloene og hyttene.

Oppstalling

Mette, fornøyde kalver.

Foto: Leif Arne Lirhus

Leif Arne bruker igloer med halm og 5 kalver i hver iglo før de kommer inn i bingene. Her skal Leif Arne også lage til halmsenger inne fordi det fungerer så godt på halmen ute. Leif Arne er rask til å skille fra syke kalver i enkelthytter for å unngå høgt smittepress i bingen og for å gi den påkjente kalven fred til å bli frisk. Det er mye kalv både ute og inne fram til oksene blir solgt og det blir plass til alle inne. De siste som kommer inn på høsten har gjerne noe mer pels, men blir klipt for å ha betre kontroll på hold og tilvekst.

Kvigene blir oppstalla inne i grupper på vinteren, her varierer størrelsen på gruppene mer for å få fôringa mest mulig tilpassa behovet til hver dyr. Det er liggeplatting som skal bygges om til halmseng hos de minste og spalt ved fôrbrettet. Kalvene får kraftfôr i boks/automat tilpassa fri tilgang slik at kraftfôret alltid er friskt.

Suksessfaktor

Leif Arne har ei svært høgt fokus på å sette inn tiltak tidlig. Er det en kalv som virker til å være redusert blir det tatt tak i det med en gang. Han venter ikke til dagen etter for å se formen an.

Det blir et tøft smittepress med så mange kalver på en gang, så det er en stor gevinst i å holde melkefôringa så stabil som mulig. Melketaxi var ei stor investering, men den har gitt meget god stabilitet i melkefôringsperioden, og med så mange kalvinger på en gang blir det også mange liter å bære hver dag. Så taxien har nok også spart han for mye tid og slitasje. Et annet råd han har tatt til seg og ønsker å dra fram er at han tilsetter Biopect forebyggende i melka i stressperioder som avhorning, flytting, avvenning og tidlige tegn på diaré. Han opplever da at allmenntilstanden generelt er bedre i disse krevende periodene/overgangene.

Være årvåkne og følge med hele tiden

Ulike situasjoner og forutsetninger krever ulike tiltak og det som fungerer godt et år, må kanskje endres litt året etter. Det er derfor avgjørende at vi er årvåkne og følger med på utviklingen til kalvene og evaluerer tilveksten fortløpende.

For mer inngående beskrivelser av kalveoppdrettet anbefaler vi å lese i Tine kalveveileder https://sway.cloud.microsoft/JP1mfwAul4MFX2XI