Dager som kommer og dager som går

Tekst og foto: Stine Storslett Lund

Melkeprodusent

stine_storslett@hotmail.com

Det er mye som skal gjøres samtidig, men vi er egentlig flinke å jobbe i passelige mengder hver dag, og ikke kjøre oss selv for hardt. Vi fikk en varm vår, med mye nedbør. Er det noe vi ikke tar for gitt her på innlandet er det nedbør. I fjor ble det rundt 22 millimeter fra juni til august. I år kan vi skryte på oss over 80 bare på juni. Det blir verdsatt stort («aldri nok regn før sankthans»). Vi har definitivt fått i rikelige mengder. Foreløpig.

Styrtregn berget oss

Midt oppi våronna fikk vi levert slangesprederutstyr (joda, det kom som bestilt), og det skulle ordnes en ny lagune for mellomlagring av møkk ca. 1 km fra gården. Dagene gikk raskt, og det resulterte i at vi måtte stoppe å kjøre skit med møkkvogna og platespreder for å forhindre sporer, gresset vokste i fra oss. Heldigvis åpnet himmelen seg i styrtregn noen dager etterpå. Det bør ha berget oss. Det har vært en formidabel vekst, og våronna gikk direkte over i slått den 26. juni. Det ble ikke mye pause.

Det er litt å gjøre, og det er litt å føre. Kyrne skal ut, det skal settes opp strømgjerde for skiftebeiting.

Egentlig et veldig fint arbeid i rett vær. Det blir noen km med gjerde til sammen, både for melkekyr, kviger i utmark og sinkyr med drektige kviger.

Noe kan gjøres bedre neste gang

Det alltid spennende å se om vi var flinke når utstyret ble satt bort for vinteren. Den innsatsen gir jeg en terningkast 3 på. Ødelagt tråd er sortert bort, det er positivt. En rull jeg nok har kvalitetssikret selv ser mer ut som et ødelagt fuglereir enn strømgjerdetråd. Det ble liggende snø i oktober, og tråden er definitivt blitt hespet inn i hast etter forholdene da. Nå er den vinteren historie, og tråden er for god til å kastes. Jeg kan bare bekrefte at det blir gjort bedre neste gang. Det ble rene buffeten for myggen og kleggen mens undertegnede skulle rette opp i egne feil, gang på gang på gang. Til slutt ble den klippet i biter. Det er vel egentlig like forbudt som å klippe pasta. Heldigvis er fadesen glemt når kyrne skal ut. Hva er vel finere enn kyr på beite!

Sommerlig logistikk

Vi har hatt en ku som heter Sommer, og nå ei kvige som heter Sommer. Et navn som går igjen. Ikke tilfeldig, sommer gir meg klump i halsen. Den er noe eget. Gården våkner til liv på våren, og sommeren skal bygge grunnlaget for drifta gjennom året. For en sommer vi har hatt til nå. Hvis vi glemmer at vi fikk havari på pressa («sånn oi, den her skal egentlig ikke kunne knekke feil»), ny del kommer om 1000 år og at det styrtregnet uanmeldt en hel dag på 150 dekar som var slått ned.

Sommer er liv, med oppdagelser av nye insekter, planter og fugler. Det er unger som har ferie, og som venter hjemme mens vi gjør fjøsstellet unna. Hjemme rundt huset sysselsetter de tre eldste seg selv frem til lunsjtider innenfor rimelighetens grenser, fjøset ligger tross alt bare et godt steinkast unna huset. Mens minsten er med oss, eller får være med Besta eller Bestefar. Det er en evig karusell, og kan være ganske utfordrende. Arbeidet skal gjøres unna, samtidig som barna skal ivaretas. Det har blir småturer i nærmiljøet. Og mellom fjøsstell har vi badet, mye!

Badeperle

Det finnes en perle av et vann en liten kilometer unna, med badetemperatur over gjennomsnittet. Hit kommer mang en badelysten sjel, og ikke minst får vi sjansen for å sosialisere oss med kjenninger og venner der. Det ble som jeg håpet på, flere dager med en så intens varme at vi får noe å klage over. Det høres «okking og offing» bortover stranda, «det her er altfor varmt!» Det er viktig for oss nordlendinger, når høsten og mørkere dager kommer at vi fikk disse utrolige sommerdagene. Bonde eller ikke bonde.

Men det skal sies at avlingen min med sukkererter, mais og bønner er tørket inn til fordel for slaraffendager på stranda. Heldigvis kan mat også kjøpes på butikken av andre bønder som er flinkere med grønt. Og borti det fjerne tikker klokken umiskjennelig mot fjøstid igjen.

Drifta i nytt fjøs

Jeg vil si at vi har høstet frukter av vår egen satsing i år. Nyfjøsen er en god arbeidsplass- den fungerer utmerket, både for folk og fe. Vi trives!

Vi er veldig fornøyde med ku- og kalvopplegget vårt, og plassen de går sammen. Vi har prøvd oss litt frem, og funnet vår måte å løse det på. Det har funket best når ei ku går med egen kalv og har opptil fire kalver totalt som dier seg. Altså ble det ammentante. Det er vårt andre driftsår med dette opplegget. Spesielt spennende har det vært å følge med på tilveksten på kalvene og hvordan de utvikler seg mot insemineringsklar kvige eller slaktemoden okse. En ammetante må godta flere kalver, og kyr er forskjellige. Kua Lilo godtok flere kalver første året, men neste år godtok hun bare sin egen. Noen kyr slutter å gi ned i roboten, dette har vi løst med å ha flere kalver pr. ku, men vi erfarer at kua kan melkes i roboten igjen etter noen uker, selv om hun går med kalv. Det har vært enkelttilfeller med kyr som får celletall som ikke stabiliserer seg. Disse har vi tatt bort. Kviger får ikke gå med kalv, da det er viktig at de lærer seg med vms og melkingen der.

Det har vært utrolig fint å se samholdet mellom ku og kalver, at de har glede av hverandre. Det er mye pelsstell, og lek.

«funket best når ei ku går med egen kalv og har opptil fire kalver hos seg som dier»

Leddbetennelse

Dessverre fikk fire kalver leddbetennelse utpå nyåret. Da ble det nedvasking og desinfisering av avdelingen, ventilen på veggen over liggebåsene ble lukket, dekken beholdt på i flere uker, nyfødte kalver ble satt provisorisk boks i sykebingen sammen med mor, dermed får de samvær, men kalven får ikke die. Og vi får kontroll på råmelkstildelingen. Tidligere ga vi råmelk selv 2-3 mål, og lot kalven die mor etter det. Nå gir vi råmelk selv i fem dager. Ved overgang til ammetante får kalven alltid råmelk fra egen mor så lenge det er råmelk på «lilletanken».

Arbeid spart

Det går absolutt mye melk til kalver, men det er og arbeid spart i forbindelse med tilordning med melkefôring og vask av utstyr. Vi synes og det går greit å avvenne kalvene, de blir satt i egen binge i avdelingen annenhvert stell, og til slutt får de ikke tilgang til tanten i det hele tatt. Siden blir de satt over i avdelingen for avvente kalver. Kalver som har behov for det får støttefôring for å ikke tape holdet sitt. Slik som det er nå, er dette en ordning vi blir å fortsette med. Det gir meg mye trivsel og glede som bonde, og håper det gir holdbare og gode kyr.

Nå går vi og venter på edle dråper, regnet så klart!