Bare noen få velger å bli bønder
En oppvekst der det var kjekt å delta og med positiv omtale av yrket. Dette vil de ta med videre når de nå blir foreldre i august.
Gåsemyr i Gloppen kommune i Vestland
Julia Rise og Anders Gåsemyr
Kvote på 540 000 liter i 2024
Forventet antall årskyr 75-80 (per nå 70 prosent kviger, men målet er holdbare kyr som skal få mange gode laktasjoner)
Full framfôring av okser
15 ammekyr
22 000 kg storfekjøtt
Aktuelle for å skulle drifte en stor enhet på melk og kjøtt inn i framtida. Med de nye kostholdsrådene med 3 om dagen tilsvarende 3,5 liter melk pr. uke dekker det behovet til snaut 3 000 mennesker og 350 gram kjøtt i uka dekker behovet til ca. 1 200 mennesker.
Brukerparet Julia Riise og Anders Gåsemyr, som var nominert til årets Unge bonde, er begge vokst opp med matproduksjon. Julia har sin erfaring fra sauegard på Odda der hele familien på seks var involvert i drifta.
Anders begynte på skolen i 2002. I klassa var det flere barn som kom fra gårder, men når Anders tenker seg om så er det bare han som har valgt å bli bonde. Til tross for at i Byrkjelo ligger i et av Norges størst kvitostanlegg og tar imot 117 mill. liter kumelk i året. På mitt spørsmål om hvorfor Anders ville bli matprodusent så ligger interessen i å utnytte lokale grasressurser til melk og kjøtt i tillegg til å utvikle hjemgården. Det å være sin egen sjef og ta del i resultatet når det går bra er og en viktig motivasjonsfaktor.
Praten rundt kjøkkenbordet
Anders berømmer mamma for å skape en hyggelig atmosfære rundt matbordet. Måltidene var noe mer enn å sluke maten. Det handlet om samhold i familien, et stort inkluderende fellesskap. Og om sommeren var de gjerne mange til bords, det var slåtten som samlet storfamilien.
- Det var alltid kjekt for oss barna og være med. Vi er tre søsken, min søster er en skikkelig dyktig traktorsjåfør, mens min bror liker best å være med i fjøset, sier Anders.
Fjøsbygging en boost
Fjøsbygging i 2007 til løsdrift med melkerobot var en boost for familien.
– Det var papsen som bygde det fjøset helt sjøl, sier Anders.
Her var det muligheter for utvikling, så da Anders tok over gården i 2017 var planene klare for påbygg på 1 000 kvadratmeter til okser og ammeku. Fjøset var ferdig i 2018 og Anders kunne gå inn i driftsfasen.
Storbrannen på Byrkjelo
I begynnelsen av oktober i 2022 ble familien rammet av en stor gårdsbrann. Anders skulle bare ut en snartur i forbindelse med en robotalarm før en større familiemiddag hos mor og far. Da gikk brannalarmen og i ettertid ble det klart at brannen hadde startet i fôrsentralen mellom kufjøs og oksefjøs. En Avant viste seg å være brannårsak. Rundt 150 dyr brant inne, mens om lag 50 ble reddet ut. Lite eller ingenting av driftsbygningen på totalt 2 200 kvadratmeter var igjen etter brannen.
«dyra som overlevde ble fordelt i åtte ulike fjøs»
Når krisa rammer
I ettertid forteller Anders om et dyktig brannvesen, og gode kollegaer som stilte opp med dyrevogner (i tillegg til gyllevogner og anna hjelp) slik at de dyra som overlevde kunne tas hånd om. Familien ble skjermet for pressen, der både ordfører og leder i Vestland bondelag Anders Felde, som begge er melkeprodusenter, uttalte seg med stor klokskap.
Tid til å komme videre
Gården var brått og brutalt uten dyr, dyra som overlevde ble fordelt i åtte ulike fjøs. Raskt leide Julia og Anders et fjøs til for å starte rekrutteringsarbeidet av dyr for å fylle fjøset som skulle bygges opp igjen. I forkant av brannen hadde Julia og Anders vurdert en plan for noe reduksjon i dyretall. Julia var under utdannelse og det var rett og slett i meste laget med arbeid for Anders og faren. 230 dyr på fjøset og fôrdyrking på 35 ulike skifter.
Brukerparet engasjerte Knut-Olav Øvereide og Johanna Drageset fra Tine Rådgiving til å utforme ulike fjøsløsninger og økonomien knyttet til det.
Det store spørsmålet ble derfor hvor stort driftsomfang skulle nyfjøset romme? Resultatet av prosessen ble økning i mekaniseringsgrad, med full møkkjeller under bygget, spalt med skraperoboter, kalvefôringsautomater, robot og Lely Vector som fôringssystem. Det nye fjøset er på 2 000 kvadratmeter og kan ta pusten fra alle som er interessert i ku og fjøs.
Velkommen inn
Fjøset ligger flott plassert ved foten av Eggenipa. Innenfor personalinngangen møter du et skofritt miljø. Opp trappa til venstre et hyggelig allrom med altan med utsikt over hele dalen. Til høyre er kontoret, med styringspanelet for hele fjøset. For riktig å understreke at det er lov å bruke tid ved styringspanelet så er kontorstolen byttet ut med en gamingstol. Buskap er mer på hjemmebane der jeg blir ledet inn i ei smittesluse med helt klart skille mellom urein og rein sone. Innenfor døra mister jeg igjen konsentrasjonen et øyeblikk, der jeg møter to kattunger med lyseblå øyne som for tida er de eneste som bor i kalveboksene. Deretter kommer jeg forbi to kalvebinger med liggeareal i bakkant og kalvefôringautomat. Etter kalveavdelinga skilles okse og kvigekalver. Kvigene flyttes til høyre og oksene til venstre. Oksebingene er utformet med djupe binger med liggeareal på gummispalt i bakkant. Gruppene er beregnet til 10 okser i hver gruppe. Kvigene flyttes over i binger med liggebåser. Kuavdelingen på andre siden av fôrbrettet (3,60 meter) har foruten melkekuavdeling også velferdsavdeling og sinkuavdeling. I enden er det ei avdeling for ammekyr med djupstrø i liggearealet som passer perfekt til kalver som kan kombinere beite og muligheter for å hvile under tak.
Ekstremår, nesten hvert år
Etter innflytting i november har det vært unntakstilstand. I løpet av to måneder kalvet 60 kyr og kviger, kapasiteten på kalveavdelinga ble sprengt. Opplæring i robot, dyr fra flere ulike besetninger og driftsopplegg. Totalt er det kjøpt inn godt over 100 dyr med smått og stort der helsetilstanden er nøye vurdert.
Nye mål
Fjøset blir utrolig lettstelt med redusert tungt fysisk arbeid. Derfor tror brukerparet at det vil være mulig å knytte til seg folk som er interessert i moderne mjølkeproduksjon. Anders deltar i grovfôrprogrammet for tredje år på rad. Fjoråret ble ganske amputert og derfor vil Anders gjerne få mer kontroll over grovfôrproduksjon og mulighetene. Grovfôrkvalitet er et viktig stikkord for god ytelse og dermed færre kyr. Kalv, kalvehelse sammen med jurhelse, her må gode rutiner fra driftsopplegget før brannen etableres på nytt.
Og sist med ikke minst venter en ny hverdag som småbarnsforeldre. Kan vi annet enn å ønske lykke til.