Kg melk investeringen kan deles på

Trenden er at både store og små besetninger i stor grad ønsker seg de samme tekniske løsningene. Men små og mellomstore besetninger har færre kg mjølk å dele investeringene og driftskostnadene på sammenliknet med større driftsenheter. Denne størrelsesfaktoren gir ofte noen konsekvenser som kan gå litt under radaren.

Til tross for at tilskuddssystemet i Norge utjevner en del ulikheter som beliggenhet og størrelse, så er det verdt å merke seg at mange effekter er uavhengig av politiske rammer, og egentlig til sist er en konsekvens av bondens egne valg.

Utvidelse drar opp kostnadene

Mange ønsker seg mye «ny teknikk», og prøver av hensyn til den omtalte brøken å få til stordriftsfordeler ved å tilpasse kvota til det en ønsker seg av løsninger. Verdiskapingen blir normalt større, men utfordringen er at en gjerne øker kostnadene mer enn inntektene fordi en for eksempel drar på seg økte kostnader til jord- og kvoteleie, som gjør at overskuddet av hver ekstra liter blir langt mindre enn overskuddet av grunnkvota. Betaler man ei krone literen for leie, har man ei krone mindre i overskudd per produsert liter. Om en står framfor en utbygging og velger å bygge for et større produksjonsvolum, vil også bygningen bli større – og dyrere. Kostnadene for ekstra-volum-arealet kan fort øke med 3-4-5 millioner kr per 100 000 liter samt at en også må kjøpe inn livdyr for en ikke uvesentlig sum. Økt volum vil også bidra til en vesentlig økt arbeidsbelastning. Dette dreier seg fort om i størrelsesorden et halvt årsverk per 100 tonn. Det er heller ingen selvfølge at man sparer tid på nyinvesteringen, og kanskje en også må leie inn arbeidskraft for å rekke over?

Trinnvis utvidelse

Et større produksjonsomfang tvinger gjerne også fram et behov for større og bedre utstyr utendørs. Når traktoren må opp i størrelse for å dra den nye kombipressa, ryker millionene fort på. Det potensialet som lå i økte inntekter ved et større volum, spises derfor fort opp og vel så det av de økte kostnadene. Den totale lønnsomheten øker altså ikke automatisk på grunn av et økt volum. For å ta ut inntektspotensialet i det økte volumet, må det komme som resultat av en mer langsiktig plan der stein bygges på stein. Det anbefales ikke å bare blindt «gønne på» med et større volum uten at en også har undersøkt lønnsomheten i å bygge for et volum nærmere det en har i dag eller basert på eget ressursgrunnlag. Et mindre volum, eller en mer trinnvis utvidelse, reduserer også usikkerheten rundt rentenivå, kapitalkostnader, likviditet og soliditet. Uansett strategi, er det fornuftig å legge til rette med bygningsmasse som gjør at volumet kan utvides på sikt – dersom det blir aktuelt. Da kan disse merkostnadene også tas over tid.

Start med kostnadsgrensen

Start planprosessen med å sette en kostnadsgrense. Om du starter med å lage en planløsning som inneholder både det en trenger og det en ønsker seg, ender det ofte med en løsning som er «fin», men som er for dyr og lite lønnsom. Starter en med kostnadsgrensen først, må en deretter finne gode nok tekniske løsninger for å utvikle gården innenfor denne rammen. Kostnadsgrensa kan være basert på en driftsplan, eller som i Innlandsfjøs- prosjektet, bygge på reelle søknader til Innovasjon Norge. En kostnadsgrense på om lag 25–40 kr per liter kvote for en mellomstor og godt drevet gård gir en internrente på plussiden uten investeringstilskudd, og ender typisk med ca. 8 prosent internrente etter tilskudd.

Kostnadsfordeling

Det er vanlig at om lag 35–40 prosent av investeringskostnadene brukes til i-mek-utstyr (mjølk, utfôring, utgjødsling og ventilasjon), mens resten går til grunnarbeid, betong og bygg. For å ha kontroll på prosjektets totale lønnsomhet, må merforbruk til en del av prosjektet «tas» fra en annen del. Hvis en går ut over kostnadsramma som er satt ut fra et bestemt krav om lønnsomhet, vil prosjektets totalsum i praksis øke–og lønnsomheten vil bli dårligere. Budsjettdisiplin er viktig for lønnsomheten.

I-mek er kortlivet

Bygg er også en mye mer varig investering enn i-mek. Bygninger vil derfor alltid være en «bedre» investering enn teknikk som i praksis er en «kortlevd forbruksvare». Når hensikten er å bedre lønnsomheten, bør derfor budsjettet til i-mek være i den mer moderate enden. Når i-mek-utstyret er såpass kortlivet, gir det oss også en mulighet for å velge andre typer teknologi ved neste «veksling». Da har en jo da betalt ned på fjøset i noen år og resterende gjeld er lavere. En er da gjerne i en annen posisjon til å kunne velge andre og mer påkostede løsninger.

Løsninger tilpasset størrelse

Med utgangspunkt i fordelingsnøkkelen over, brukes det gjerne mekanisk ventilasjon for de små og mellomstore kvotene, mens de største for eksempel kan velge naturlig styrt ventilasjon. Kostnadsramma holder til enkle gjødseltrekk, mens ramma fort blir brukt opp for de mindre brukene med for eksempel gjødselroboter med oppsamling. Investeringsramma for utfôring holder også til enkle og solide løsninger som rundballesnittere, mens for eksempel fullfôrløsninger ofte må avventes til et seinere trinn.

«Bygninger vil derfor alltid være en «bedre» investering enn teknikk som i praksis er en «kortlevd forbruksvare»»

Mjølkestall eller robot

For bruk på 100–200 000 liter vil mjølkestaller være mest aktuelt, mens en brukt mjølkerobot er innenfor for større enheter. Ny mjølkerobot er i hovedsak aktuelt fra om lag 300 tonn og oppover. Robotmjølking kan være aktuelt også for kvoter på 150 til 180 tonn, men da som et seinere trinn når mye av bygningen og det grunnleggende imek-utstyret er nedbetalt. Husk også på at driftskostnadene/de faste kostnadene med robot skal deles på et langt mindre volum. Målt per liter mjølk øker driftskostnadene veldig fort når volumet blir mindre.

Effektivitet

Effektiviteten påvirker lønnsomheten. Lønnsomhet kan øke med en dyrere investering dersom en oppnår andre innsparingseffekter, for eksempel spart tid. Det er imidlertid ingen direkte sammenheng mellom flere investerte kroner og spart arbeidstid. Rasjonaliseringsgevinstene gjennom mekanisering er ofte også mer synlig først for enheter som er langt større enn det typiske gjennomsnittsbruket i Norge.

Ønske om fleksibilitet

Mange argumenterer for mer avansert teknologi for å få økt fleksibilitet. Denne fleksibiliteten har imidlertid en pris. Når vi ser det i sammenheng med lønnsomhet, betyr det som regel at for å få det samme overskuddet, må en for eksempel bruke mer tid på å jobbe mer utenom. Dermed er også fleksibiliteten borte. Med tanke på kombinasjonen av lønnsomhet og arbeidstid kan det derfor under norske forhold ofte være mer interessant å starte leitingen blant enkel og rimelig teknikk omkring dagens volum, fremfor mer avansert og kostbar teknologi i et større volum. Størrelsen har betydning.