Smått til nytte
.jpg)
Automatisk klauvbad
Utfordringen med tradisjonelle klauvbad er at det krever en del arbeid med rengjøring og etterfylling av væske. Auto Hoof Clean System er et helautomatisk klauvbad som brukes i et hundretalls besetninger i Danmark. Systemet består av en pumpe som fyller en klauvmatte med såpe, desinfeksjon og vann. Klauvvaskesystemet plasseres ved utgang fra melkeroboten og vil hele tiden sørge for at klauvene får en effektiv behandling. Det er særlig besetninger med digital dermatitt som bruker automatisk klauvvask for å holde klauvsjukdommen i sjakk.
Måle metan i melk?
I framtiden vil det kanskje bli mulig å måle den enkelte kuas metanutslipp, med en melkeprøve. Irske forskere har sett på sammenhengen mellom metan målt i en fôrstasjon med metanmåler (Green Feed) og metan analysert i en melkeprøve. Til tross for usikkerheter ved begge typer målinger har det kommet fram interessante sammenhenger.
Kvæg 4/2024
Melkefett er ikke som annet mettet fett
Mettet melkefett inneholder mer korte og middel lange fettsyrer enn fett fra andre animalske kilder. Dette har betydning for effekten melkefett har på stoffskiftet. En langtidsstudie av 2391 voksne som siden tidlig på 1970-tallet hadde vært med i en undersøkelse og avgitt data om diett og hjertehelse, viste sammenheng mellom høyere inntak av melkefett og lavere nivåer for biomarkører for risiko for hjerte- og karsjukdommer. Dette gjaldt særlig for menn.
Hoard`s Dairyman februar 2024
Forlenget kalvingsintervall kan ha fordeler
Et forskningsprosjekt ved Sveriges Lantbruksuniversitet peker på bedre fruktbarhet som en fordel ved forlenget kalvingsintervall. I et forsøk var drektighetsprosenten etter første inseminasjon 51 prosent ved vanlig kalvingsintervall og 67 prosent ved forlenget kalvingsintervall. Antall inseminasjon pr. drektighet var henholdsvis 2,0 og 1,6. Noe av bakgrunnen for interessen for forlenget kalvingsintervall er at det kan være problematisk å sine av ei ku som fortsatt har en høy dagsavdrått. Særlig for høytytende besetninger (12 000 kg) anbefaler en av forskerne bak prosjektet forlenget kalvingsintervall for mange av kyrne av dyreetiske årsaker. Annika Hansson anbefaler at de mest høytytende kyrne først insemineres 90 dager etter kalving. Hvis en begynner å inseminere ei slik ku 50 dager etter kalving risikerer en å få et kalvingsintervall på 11 måneder som vil bli en stor belastning for kua.
Husdjur 3/2024
Kuas vitaminbehov
Anbefalingene for vitamintilførsel er nok, men ikke for mye. Vitamin A må nesten alltid tilsettes ekstra. Vær obs på at vitamin A ikke er spesielt stabilt og i en premiks kan tapet være så stort som ni prosent pr. måned. På beite er behovet for vitamin A mindre enn på innefôring. 110 000 IE pr. dag vil være tilstrekkelig for både sinkyr og mjølkekyr. Vitamin D er mer lagringsstabilt (tap på tre til fire prosent pr. måned). Kyr som eksponeres for sol fem til seks timer pr. dag om sommeren har ikke behov for ekstra vitamin D i fôret, men for å være på sikre siden kan det gis 22 til 30 000 IE pr. dag. For vitamin E er nye anbefalinger at sinkyr får tilført mer siste to til tre ukene før kalving. Vitamin E vil overføres til råmelk og komme kalven til gode. For mye vitamin E over tid kan være skadelig. For B-vitamin finnes det ingen rapporter om at mangel forkommer hos friske kyr.
Kyr har favoritt-liggebåser
Forskningen viser at melkekyr har preferanser for liggebåser. Liggebåser nær fôrbrett har større sannsynlighet enn liggebåser lenger unna- Forskerne tror det kan ha å gjøre med at kyrne liker å følge med på når det kommer nytt fôr og at de også liker å ha oversikt over aktiviteten ved fôrbrettet. Nyere svensk forskning viser at melkekyr også har sosial e preferanser og tilbringer mer tid med noen kyr enn med andre. Faktorer som påvirket hvilke kyr de foretrakk å være mest sammen med var laktasjonsnummer, samme alder og slektskap.
Foreslåtte kostråd gir mer energi fra nøtter enn rødt kjøtt
De nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023) har foreslått maksgrenser for alle animalske matvarer, men ikke for nøtter. For nøtter anbefales det å spise 20 – 30 gram pr. dag. Siden nøtter er energitette matvarer vil dette føre til at mer av energien i kostholdet kommer fra nøtter enn rødt kjøtt. Alle nøtter importeres til Norge og er ikke uten helsemessig risiko. Nøtter kan inneholde tungmetaller og farlige muggtoksiner og burde hatt en maksgrense hvis kostholdsanbefalingene hadde vært konsekvente. Hvis rådene om nøtter blir stående må Norge tredoble importen til 45 000 tonn, og kommer i klar konflikt med regjeringens mål om økt selvforsyning.
Innlegg av Eli Gjerlaug Enger i forskersonen.no
Kyr på bås i europeiske land
I Danmark var andelen melkekyr på bås nede på 3 prosent i 2021. Danskene er kanskje de som har kommet lengst i overgang til løsdrift i Europa. I den andre enden finner vi land som Østerrike med 37 prosent av melkekyrne på bås. I Sverige var andelen 22 prosent i 2021, mens den var 12 prosent i Tyskland. Nederland er på nivå med Danmark med bare 4 prosent av kyrne i båsfjøs. I Norge var 28 prosent av årskyrne i båsfjøs i 2023. Når det gjelder andelen melkekyr på beite er imidlertid andelen i Danmark bare på 25 prosent, mens den ligger på fra 100 og ned til 70 i Sverige, Irland, Litauen, Nederland, Finland og Frankrike.
Kvæg 2/2024
Større metanreduksjon enn forventet
Utprøvingen av nitratproduktet SilvAir på to melkebruk i Danmark har gitt større reduksjoner i metanutslipp enn det som var forventet. Tidligere forsøk har vist at SilvAir kan redusere metanutslippene fra melkekyr med 10 – 20 prosent, men utprøvingen på de to melkebrukene viser en reduksjon på 20-25 prosent. Planen er å utvide utprøvingen til flere besetninger og over lenger tid for å finne forklaringen på at metanreduksjonen er så stor. SilvAir inneholder nitrat og effekten er at nitrogen «stjeles» fra de organismene i vomma som produserer metan. Produktet er godkjent til bruk i konvensjonell melkeproduksjon.
KvægNyt 7/2024