Pluss/minus 10 prosent utgjør mye
Forskjellen på å være 10 prosent bedre eller 10 prosent dårligere enn gjennomsnittet gir to helt ulike utgangspunkt for å investere i fjøsbygg.
På konferansen «Bærekraftig fjøsbygging» som ble arrangert på Blæstad utenfor Hamar i april fortalte banksjef og leder landbruk i Sparebank 1 SR-Bank Peder Skåre om stor byggeinteresse i Rogaland. Halvparten av søknadene om investeringstilskudd til fjøsbygg i år kommer fra Rogaland. Med et areal rundt 1 000 kvadratmeter og en byggepris godt over 12 000 kroner kvadratmeteren havner et fjøs til en kvote på 300 000 til 400 000 liter på minst 12 til 14 millioner. Peder Skåre sa at det er viktig at den som går med byggeplaner tar utgangspunkt i egne ressurser som kvote og areal. En må også vurdere framtida til dagens fjøs. Skal det inngå som en del av det framtidige kufjøset eller benyttes til annen produksjon, eller er det modent for sanering? Han understrekte også betydningen av at den som skal bygge har et bevisst forhold til framtidig arbeidsmengde og hva den enkelte er innstilt på og i stand til å klare. Gjeldssituasjon gir føringer for hvor mye som kan investeres, og produksjonsresultater og økonomi før bygging er avgjørende for evnen til å betjene gjelden etter større investeringer. Pluss/minus 10 prosent sammenlignet med gjennomsnittet høres ikke mye ut, men som tabellen viser gir det en voldsom forskjell i hva som kan tåles av gjeld. Etter en investering på 10 millioner er forskjellen etter 10 år en gjeld på 850 000 kroner og 8 850 000 kroner når en regner på effekten av +/- 10 % på både inntekter og kostnader.