På veien mot løsdrift

Overgangen fra bås til løsdrift går sin gang, men med store geografiske variasjoner. I Rogaland er investeringsviljen stor, mens det er investeringstørke lengst i nord. Veien fram til 2034 kan gi sterkere strukturutvikling og større forflytning av produksjonsvolumet enn mange hadde sett for seg. Det store spørsmålet er om økte rammer for investeringstilskudd og årets jordbruksoppgjør er nok til å få opp ombyggingstakten over hele landet.

Vi ser hele skalaen i valg av strategier fra ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse til at det bygges et flunkende nytt fjøs. Noen bruker minimalt på i-mek i første omgang, mens andre vil ha melkeroboten og fôringsanlegget på plass fra dag en. Men selv om det bygges nytt betyr ikke det at det gamle fjøset blir tomt for husdyr.

Et trekk i utviklingen er større tilpasning av produksjonsvolum til gårdens ressurser, framfor leie av jord og kvote for å få til en ekspansjon som skal finansiere det nye fjøset. Da blir det ofte nødvendig å holde igjen på i-mek-investeringene for å få regnestykket til å gå opp.

Hevingen av taket for investeringstilskudd til 50 prosent av prosjektet og inntil 5 millioner, kan bli avgjørende for at flere prosjekter går «fra tvil til tro». Innovasjon Norge må også tilføres nok midler, slik at vi unngår at potten går tom tidlig på året slik vi ser i noen fylker.

Hva er det riktige tidspunktet for investering, spør mange seg om. Ser vi tilbake i tid er svaret at det sjelden lønner seg å vente. Økte investeringstilskudd, et brukbart jordbruksoppgjør for melkeproduksjon, byggekostnader som har roet seg og et sprekt melkemarked taler for at det neppe er skivebom å investere nå. Usikkerhet om hvordan økonomien i melkeproduksjonen vil utvikle seg framover vil alltid være der.

neppe er skivebom å investere nå

Det er bonden og familien som skal ta valget om investering og som skal leve med konsekvensene av valget som blir gjort. Derfor er det viktig at det blir gjort en grundig jobb i planleggingen og de som skal investere vet hva de går til. Urealistiske forutsetninger i en driftsplan slår bare tilbake på den som bygger, og det gir mager trøst å legge skylden på rådgiveren i ettertid.

Noen velger full pakke med helt nytt og velutstyrt fjøs og vet de må hente mye eksterne inntekter noen år framover for å klare det. Andre vil realisere fjøsdrømmen i etapper, ha mindre gjeld og ikke være avhengig av å jobbe mye utenom bruket. Det dreier seg ikke om rett eller feil strategi, men at en er bevisst konsekvensene av valget som er tatt.

Vi andre må heie på dem som med motivasjon og engasjement tar sats og realiserer fjøsdrømmen selv om det er et tøft løft å ta. Vi må glede seg over alle som velger å satse på ei framtid som melkebønder og at melkemarkedet er i positiv utvikling. Frustrasjon over for dårlige marginer og for stort inntektsgap til andre grupper må ikke skygge for det positive som tross alt skjer.