logoBuskap

INTERVJUER/REPORTASJER

Nødvendighet med helhet fra jordsmonn til melk og kjøtt

Motiveres mest av mulighetene i plantevalg, men må styrke fôringsdelen.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

INTERVJUER/REPORTASJER

Stangjordet i Vestre Toten kommune i Innlandet

  • Kine Garli og Jonas Stangjordet

  • 170 000 liter i kvote

  • 120 vvs

  • 14 ammekyr

  • 420 da derav 174 da eid

Aktuell for å utfordre artsvalg 500 moh

Her ser en ei allsidig eng som nærmer seg høsteklar. Legg merke til tilslaget av luserne

Jonas Stangjordet deltar både i NLRs Grovfôrstrategi og i Tines Grovfôrprogram. Helt siden han tok over gården i 2011, den gang en gård uten dyr og med salg av grovfôr, har interessen for plantedyrking vært stor. Jonas forstod raskt at det var penger i mye tørrstoff og god kvalitet på fôret. Han kunne få en bedre pris på grovfôret dersom han kunne dokumentere kvalitet med fôrprøver og vekt på buntene. Etter et opphold i USA, der han jobbet på et treskerlag som tresket fra Texas i sør til Nord Dakota i nord hadde han lagt merke til produksjon av luserne. Stram økonomi i USA gjorde at han fattet interesse for grovfôrdyrking med bruk av luserne og kløver i blandingene.

Han tok kontakt med Forsøksringen for å få hjelp til å dyrke luserne, han kom da i kontakt med Grovfôrrådgiver Oddbjørn Kval Engstad som fram til han gikk bort i november ble hans faste sparringspartner. Den gang fantes det ikke ferdigsmittet frø, pH var for lav så det første gjenlegget med luserne ble totalt mislykket. Derfor er det ekstra gromt at Jonas kan vise fram hvordan luserne slår til i enga nå.

Viktigheten av pH

Utforsking av dekkvekst med mål om høyt proteininnhold. – Den har nok kanskje ingen prøvd før, men teoretisk skal det gå bra var Oddbjørn sin kommentar da Jonas presenterte artsvalget i 2023. Åkerbønner, vikker, havre, vårhvete og erter. Han sår totalt 24 kg/dekar, derav 10 kg åkerbønner og planlegger å høste 50 dager etter såing.

Rødkløver er ikke rødkløver. Legg merke til sorten Torunn, for en høgvokst og storbladet sort.

Jonas har i år leid inn separering av møkk. Her ligger den tørre fraksjonen som han skal bruke på den skrinneste jorda (bruker kartet i jordplan for å finne hvor det trengs mest).

Jonas målbærer viktigheten av å få tatt ut mange jordprøver på de ulike skiftene som bør koordinatsfestes, slik at det kan nyttes under kalking. Slik det er i dag er verken Eana skifte, Jordplan eller Skifteplan gode nok på å ta i bruk alle data i en database for å optimalisere på de faktorene som kan bety mest. Hva er de laveste stavene i tønna? For Jonas var det først og fremst å få opp pH for å legge til rette for at de ulike artene. Nå er pH på Stangjordet jevnt over over 6,5…

Jonas har og erfaring med bladanalyser på gras for å finne årsaker til manglende avlingsrespons i forbindelse med Grovfôr 2020. I samarbeid med Oddbjørn Kval Engstad i NLR og Anders Rognlien i Yara ble det avdekket svovelmangel. Det førte til endringer i gjødslingsstrategi. Fullgjødsel 22-3-10 og sammen med husdyrgjødsel brukes en del sulfan 24-0-0.

Artvalg basert til både melk og sau

Med 170 000 i kvote, 100 vinterfôra sau og ammekyr blir Jonas mer og mer bevisst på artvalg og sammensetning. Derfor liker han å legge en plan på hvilke arealer fôr til de ulike dyregruppene skal dyrkes. «Saueblandinga» inneholder strandsvingel, engkvein, kvitkløver, rapp og hundegras, mens mjølkekublandinga inneholder timotei, flerårig raigras, standsvingel, engsvingel, luserne, rødkløver, kvitkløver og engrapp. I år har Jonas tatt utgangspunkt i Norgesfôr sin blanding nr. 24 og blandet den med Spire 100 fra FK som inneholder nordiske sorter av flerårig raigras (både diploide og tetraploide). Jonas sier at det er viktig å legge vekt på overvintring (snømugg og frost). I utgangspunktet er det ikke anbefalt å blande inn flerårig raigras, men erfaringene er gode fordi det sjelden kommer frost før snødekke. Kart i katalogen er kun veiledende.

Må ta grep på fjøset

Motivasjonen bak å delta i Tines grovfôrprogram er å få økt trøkk på helheten i produksjon. Til toss for at «hjertet» ligger på jordet og at avlsmaterialet er bra så erkjenner Jonas at han tenger hjelp for å få trøkk på å ta ut marginer på bunnlinja. Det kan kanskje oppleves som litt «smør på flesk» og delta i begge gruppene, men Jonas sier at frøvalg, teste, feile og lykkes er hans store lidenskap. Han håper at han nå skal få hjelp til å ta ut effekten av fôrdyrkinga i fjøset.