Mange mastittbehandlinger er unødvendige

Studier fra inn- og utland viser at en stor andel av mastittbehandlinger har lite eller ingen effekt. Som en hovedregel skal behandling av mastitt i laktasjonen forbeholdes kyr som er akutt sjuke. En stor andel av mastitter håndteres av kuas immunforsvar, og har derfor ingen tilleggseffekt av antibiotikabehandling. Sannsynligheten for at en infeksjon blir bra igjen av seg selv avhenger av bakterien. Det er vist at kyr med mild mastitt tåler å vente på speneprøvesvar uten at det går utover produksjonen. I forbindelse med behandling bør det alltid tas ut speneprøver. Av og til velger vi å behandle mildere tilfeller, men da basert på et speneprøvesvar og veterinærens helhetsvurdering av besetningen. Mange behandlinger kan spares ved å vente og se, følge med på kua noen dager, og avgjøre tiltak ut fra speneprøvesvaret i samråd med veterinæren. Dette gjelder for kuer som ikke står med smerter.

Hvor lenge kan celletallskua få bli?

Rådet om å utrangere kronikere er frustrerende for mange. Vi trenger mer melk. Kyr med kronisk høyt celletall har vi ofte kalt fiaskokyr, og de kan være både smittebærere og ha veldig ustabilt celletall. Tidvis bidrar de derfor mye til tankcelletallet. Det generelle rådet har vært å ikke inseminere disse kyrne. I disse melkemangeltider bør kanskje flere kyr insemineres for å sikre fleksibilitet i melkeleveransen. Det er stor forskjell på hva som ligger bak et kronisk høyt celletall. En tidligere mastitt kan ha gitt en liten skade på jurvevet, men smittefaren fra kua er for lengst borte. Her utgjør ikke kronikeren noen smittefare, og vurderingen går på om du har «råd» til ha henne gående i forhold til hennes bidrag til tankcelletallet. Sjekk cellebidraget til kua på helseoversikten og snakk med en veterinær om prioriteringer i utrangeringslista. Beslutningen for enkeltkyr må alltid veies opp mot totalbelastningen av smitte i besetningen.

Det aller viktigste: Flytt fokus fra å tenke på at det er frustrerende å måtte utrangere kronikere, til å sette søkelys på «hvordan kan jeg holde de mange friske jurene friske?» Forebygg at du får stadig nye kronikere ved å innføre et system for jurhelseovervåking som fanger opp infeksjonene i tide. Det systemet heter «Godt jur», og du kan lese mer om det på medlem.tine.no

Celletallsmelk til kalvene?

Så hva gjør vi med celletallskyrne, som ikke har effekt av behandling, men som du heller ikke vil sende på tank? Mange lurer på hvilken melk som er god nok kalvemelk. Hovedregelen er å fôre kalvene med melk av god hygienisk kvalitet. Melk fra kyr som behandles med antibiotika eller fra kyr med synlig mastitt skal ikke gis til kalver. Kyr kan ha høyt celletall uten å ha aktive infeksjoner, og denne melka kan være ok å gi til kalvene. Om du bruker upasteurisert celletallsmelk til kalvene er det derfor viktig å prøve å skille kyr med aktiv jurinfeksjon (mye bakterier i melka) fra kyr som har høyt celletall fra tidligere infeksjoner (bare høyt celletall). Igjen er veterinæren en god diskusjonspartner for å skille på dette.

Utskilling av melk i automatiske melkingssystem

Dersom det i automatiske melkingssystem går mye melk til utskilling bør du se på om innstillingene kan justeres.