Hvorfor kommer han ikke snart inn?

Vi har sett det så mange ganger. Kona bidrar så godt hun kan på gården, som kanskje er mannens store prosjekt i livet. De jobber der og da for felles mål om å ferdigstille et prosjekt, eller det daglige stellet på gården. Det høres kanskje fint ut, men her bor ofte en stor interessekonflikt, som de selv gjerne bruker mange år på å oppdage.

Hennes mål er nemlig å bidra slik at ektefellen kommer tidligere inn til familien på kvelden. Mannen er strålende fornøyd med svært god effektivitet siden ektefellen bidrar så godt. Det dukker raskt opp nye prosjekt i hodet hans, og andre ting han kan ferdigstille siden det plutselig var ledig tid til overs. Vi treffer innimellom på par som bruker flere år på å oppdage denne dynamikken.

Hva er god livskvalitet for den enkelte?

Slike situasjoner viser hvor lurt det kan være å gruble litt over hva god livskvalitet er for den enkelte. Hvor mye tid de ønsker å bruke på gården og familien. Hvor mye tid er det igjen til sosialt samvær med andre og om det skulle være andre interesser i livet. Dersom man ønsker seg mer tid, vil det være feil å øke produksjon eller stadig starte nye prosjekt som krever mer arbeid og tid.

Rolleavklaring

For å få det til å gå på skinner, er det viktig at de går gjennom rolleavklaring om hvem som skal gjøre hva, og hva som egentlig er målet for dagen, uka og året eller veien videre generelt. Er den eldre generasjonen involvert i driften? Går partneren på jobb utenom garden, uansett bør det være felles mål. Hvem ressurspersonene på garden er, og ikke minst hvordan står det til med økonomien på gården. Skal gården være den enes, eller begges prosjekt, og hva gjør man i så fall for at det faktisk skal bli begges prosjekt?

Flere generasjoner sammen

Personene som lever på gården, inkludert foreldre/svigers, har alle ulike forventninger. Alle skal finne sin rolle og kulturforskjeller mellom de unge og «gamle» blir tydelige etter hvert. Den som driver gården skal først og fremst samarbeide med sin partner og ikke bare foreldrene sine. De skal kunne stå samlet som et par og støtte hverandre. Det skaper tilknytning til hverandre og en får en slags bekreftelse på at det er «vi» som driver gården og tar beslutningene sammen.

Selvfølgelig har de «gamle» mange gode råd, men de unge må få søke råd selv. Er det opplevelsen av manglende privatliv, det som skulle være så flott å bo på gård, blir negativt fordi de gamle bestemmer og blander seg i alt som skjer.

Pass på deg selv og ikke bland deg før du blir spurt. Tradisjoner vil bli utfordret og må respekteres. Ferie, fritid, følge barn på trening samt skoleavslutninger og diverse. Her utfordrer nok de unge gamle tradisjoner for de ønsker å leve mer tradisjonelt selv om de bor på gard. Produksjonen må gå sin gang. Kan driften endres for å tilpasses familien, slik at en ikke er helt låst etter klokka? Dette er parets egne beslutninger, og det er fint å ha fått sjekket ut allerede før man overtar at den eldre generasjon kommer til å respektere slike grenser.

Hva oppnår vi?

Kampene på garden er ikke til å unngå, men noen ganger må vi sette ord på ting som kan vokse seg uhåndterlige hvis vi ikke tar tak. Mange sliter med å klare å snakke om ting som kan oppleves vanskelig. Vi kan oppnå bedre samarbeid og at gnisninger blir tatt ved roten dersom man gjør noen aktive grep. Dette inkluderer samarbeid med foreldre/svigers. Inviter til felles møte for alle som bor på gården, slik at alle kan føle seg hørt om sine behov. Skal vi ha noen regler og grenser for hvordan vi besøker hverandre, eller går vi bare rett inn? Banker vi på før vi durer inn til hverandre, og hvor mye kan en be om barnepass før grensen er sprengt?

Lettere å forebygge enn å reparere

Som en liten help for de som finner det aktuelt, tilbyr vi noe som heter NLR veivalg. Vi kan altså bidra med å sette opp visjon for brukerparet, der visjonen er verdibasert. Som igjen skal være den «den røde tråden» i handlingsplanen på garden fremover.