Bygge «sovesal»

Selve konkurransen ga ikke stor uttelling for Hans Kristian, bortsett fra en planløsning og en idé om oppsamling av regnvann fra Anne Wøien Aaby i NLR (se egen artikkel fra henne på side 84). Både Fjøssystemer og Felleskjøpet har blitt involvert og kommet med tegninger. Lifland har også kommet på banen. Løsningen som Hans Kristian har fått en pris på er bygging av et frittstående tilbygg («sovesal»), med 20 liggebåser og kalvings-/sjukebinger, som kobles sammen med båsfjøset med en korridor. Fôrbrettet i båsfjøset skal fortsatt brukes, og en melkerobot kan innplasseres der det i dag er kalvebinger. Prisen ligger på 4 millioner, og det er innenfor det Hans-Kristian mener det kan bygges for. For å redusere investeringen har han også tenkt på muligheten til å fortsette å melke i kortbåsene i fem år før melkerobot settes inn. I stedet for en korridor mellom de to byggene vil han heller slå ut endeveggen i båsfjøset og koble byggene helt sammen.

Innom flere muligheter

Hans-Kristian er opptatt av at bønder med byggeplaner må tenke selv og være kritisk til det leverandørene presenterer. Han har vært innom å isolere ammekufjøset og sette inn tre liggebåsrekker og bruke det til melkekua. Da måtte de to fjøsene kobles sammen. Ammekufjøset fikk han opp for 1,2 millioner med stor egeninnsats i 2007. Han er imidlertid skeptisk til talleløsning til melkeku av hygieniske årsaker. Båsfjøset er godt vedlikeholdt så fortsatt bruk av det inngår i alle planer. Full ombygging til løsdrift innenfor veggene til dette fjøset blir både komplisert og ikke minst for kostbart til at det vurderes som en farbar vei.

Investert i flere etapper

Hoveddelen av båsfjøset er fra 1939. I 1992/93 ble det bygd om til 12 kubåser. I 2015 ble det utvidet med 6 båser til melkeku, 7 båser til ungdyr/sinkyr og kalvebinger. I ettertid sier Hans-Kristian han har angret litt på at han ikke bygde om til løsdrift den gangen. Ammekufjøset ble tatt i bruk i 2007, plansiloer ble bygd i 2010 og nå står redskapshus på planen. Det har derfor blitt investert jevnt og trutt over tid, og båsfjøset har hele tiden blitt godt vedlikeholdt.

Å bygge eller ikke bygge

– Hadde jeg vært yngre hadde jeg nok ikke nølt med å bygge, sier Hans Kristian. Når vil han først ha avklart om det blir noen som tar over. Sønnen Ole-Henrik (32) står først i køen, men også datteren Anne-Sofie (30) har ytret interesse for å ta over om broren ikke gjør det. For Hans-Kristian er det viktig at den som eventuelt skal ta over blir involvert i fjøsplanleggingen. Sønnen har signalisert at melkerobot som gjør det mulig å følge opp barna, er en forutsetning for at han skal drive videre. Men det har ingen hast med å få en avklaring for Rita og Hans-Kristian. - Vi kan godt drive videre i 10 år til i båsfjøset vi, slår Hans Kristian fast.

Det er ikke mangel på jord i dette området som en enten kan få leie gratis eller for 100 kr pr. dekar.

Men for Hans-Kristian er det helt uaktuelt å bruke mye mer tid på transport av fôr og gjødsel. Med kjøp av dyr kvote og leie av arbeidskraft tror han det fort blir mer arbeid for mindre inntekt. Han har også prøvd seg med snøbrøyting for å hente inntekter utenom bruket. Konklusjonen var at med mindre tid i fjøset gikk vinninga opp i spinninga og vel så det.

- Dette er et familiebruk og det ønsker jeg det skal være i framtida, understreker Hans-Kristian og legger til at han synes det er synd at det blir færre og færre familiebruk igjen i Norge.