Ga seg ikke likevel
Ole Ingebrigt Eid sluttet med melkeproduksjon, men startet opp igjen fire år senere. Med sønn som viste interesse for å ta over ble det fjøsbygging.
Moan i Melhuus kommune i Trøndelag
Ole Ingebrigt Eid og Renate G. Eid.
350 dekar fulldyrka (eid og leid)
Kvote på ca. 300 000 liter (eid og leid)
37 liggebåser
Okser selges ved 3 måneders alder
Driver med snørydding og vintervedlikehold i vinterhalvåret
Aktuell for å satse på melk igjen etter et opphold på noen år
Ole Ingebrigt Eid slutta egentlig som melkebonde i 2013. Dette på grunn av en kombinasjon av helse, usikkerhet rundt gårdsovertagelse og ønske om å gjøre noe annet. Han leide ut kvota, jobba som snekker i sommerhalvåret og drev med snørydding og vintervedlikehold om vinteren. Så viste det seg at livet som snekker ikke var helt som tenkt. Det var godt å være sin egen herre over dager og tida, særlig når skuldra begynte å krangle. Etter at han fikk skifta skulder kjøpte han inn drektige kviger i 2017. Han har bygd i to omganger etter at han begynte på’n igjen i det gamle båsfjøset i 2018. Eldste-sønnen Ingebrigt viste samtidig interesse for å ta over gården og var tydelig på at det måtte være dyr på gården. Dette ga en ekstra motivasjon til å legge til rette for melkeproduksjon for framtida på Moan.
Del 1: Nytt tankrom og fôrsentral
Da han begynte å melke igjen i det gamle båsfjøset var han allerede klar over utfordringene i det fjøset med gammel og sliten innredning, et tankrom som trengte en oppussing og behov for utbedring av fôrsentralen. Det ble da søkt om tilskudd fra Innovasjon Norge. I den søknaden var det også med en utbygging i 90 graders vinkel på båsfjøset. Den løsningen ble han aldri 100 prosent fortrolig med, så enden på visa ble at det kun ble utbetalt tilskudd innredning, tankrom og fôrsentraloppgradering. Deretter gikk Ole Ingebrigt inn i tenkeboksen sammen med byggrådgiver Jan Arve Langørgen i NLR, og ble der. Lenge.
Lang tenkepause
Ole Ingebrigt og Jan Arve spekulerte, tegna og diskuterte, og i 2021 kom de endelig fram til det fjøset som står i dag. En utvidelse av fjøset i lengderetning på motsatt side av fôrsentralen for det gamle båsfjøset. Noen vil sikkert tenke at dette tok voldsomt lang tid, men Ole Ingebrigt er veldig tydelig på at det var viktig at de hadde den tida for å komme fram til den løsningen de gjorde. Han er meget godt fornøyd med prosessen sammen med Jan Arve i NLR. Det tok tid, men det var helt nødvendig for å komme fram til riktig løsning. Hadde de hatt det mer travelt ville resultatet nok ikke blitt så godt som det ble, mener Ole Ingebrigt.
Fôrsentralen navet i fjøset
Det nye fjøset fikk innvilga tilskudd fra Innovasjon Norge, og totalt på begge tildelingene har det blitt tildelt ca. 1,9 millioner for de to utbyggingstrinna. Totalkostnaden har kommet på ca. 6,9 millioner (inkludert robot). Ole Ingebrigt var opptatt av å ha god kontroll i byggeperioden og hadde ulike leverandører på betong, innredning og robot (Fjøssystemer), spalt (FK), grunnarbeid, veggelementer (Steinar Myhre) og trearbeid. Han er opptatt av å finne mulighetene og jobba for å få ned prisene for å få prosjektet rimeligst mulig. Det var Jan Arve som greide å se at det nye fjøset kunne bygges i lengderetning og ikke vinkelrett på. Noe av det som var viktig for Ole Ingebrigt var å ta vare på de to tresiloene som fortsatt er i bruk. Disse har han fôr til ca. 3 måneder i og synes det fôret er godt å finne igjen på kaldvinteren.
Gammelfjøset
I dag er det sinkyr og melkekyr i det nye tilbygget og kalver og ungdyr i binger og på bås i gammelfjøset. Ole Ingebrigt skal få saga ut og lagt inn i spalt i deler av gammelfjøset i sommer for å slippe en del skraping av møkk. Det gamle tankrommet skal også oppgraderes og bli til et triveligere kalvekjøkken. Utfordringen sånn han ser det ligger i dag i gammelfjøset. Nyfjøset fungerer utmerket, men siden produksjonen er økt så er utfordringa å ha plass til alle ungdyr under gode forhold i gammelfjøset.
Norges reneste fjøskontor?
Fjøskontoret og tankrommet ble bygd i første byggerunde i 2017, og sjelden har jeg sett ett renere fjøskontor. Det lukta ikke ku i det hele tatt! – Det skal helst lukte grønnsåpe her, sier Ole Ingebrigt. Jeg skal kunne gå inn her i sokkelesten om jeg bare skal sjekke noe før jeg skal ut på anna oppdrag, for eksempel når jeg skal ut å kjøre turnebussen til StageDolls. Denne mannen har mange jern i ilden, engasjert i lokalpolitikken, i det lokale idrettslaget og som bassist i bandet Slank bakfra som kanskje begynner å spille til dans igjen i løpe av sommeren, for å nevne noe.
Stor økning i ytelse
Både Ole Ingebrigt og sønnen var helt tydelig i hele prosessen mot endelig løsning at det skulle være robot. Siden det også er mye han må være med på utenom gården var det viktig at ikke melkinga må skje til helt fastlagte tider. Med robot er man mye mer fleksibel. Han fikk også en stor avdråttsøkning etter at roboten kom, og med mye bedre jurhelse ble det en skikkelig roboteffekt på Moan. Han har fått mye skryt fra Tinerådgiveren og veterinæren etter innflytting i nytt fjøs, og det er artig når det blir som man tror og håper! Eldstesønnen er mer og mer delaktig i drifta og Ole Ingebrigt ser for seg at det blir overtagelse av Moan i løpet av 3-5 år. – Vi er mange som er veldig fornøyde etter ombygginga - alle fra sønnen på 30 som skal overta til kårkallen på 86.
Investeringen
Oppgradering tankrom og fôrsentral (byggetrinn 1) pluss påbygg (17 x 25 meter og med robot) 6,9 millioner
Tilskudd fra Innovasjon Norge 1,9 millioner