Vurdering av kyrne

Oversikt av kyr på individnivå når det gjelder hårløse områder på framkne og hase, halte kyr og registrering av møkk på pipe, lår og jur, samt celletall fra Kukontrollen er vist i tabell 2. Det var flere kyr med hårløse framkne i våre besetninger. Det var også høyere andel av kyr med møkk på pipe, jur og lår enn hos kyrne i Kutrivsel-prosjektet. For halte kyr, var andelen omtrent lik og det samme gjelder kyr med celletall over 400 000 siste 3 månedene som er et utrykk for jurhelsa i besetninga.

Nok liggebåser

Vårt inntrykk i denne piloten, er at det er liten forskjell mellom vanlige løsdriftsfjøs og fjøs med fôringsliggebås. Det er viktig å poengtere at bortimot alle besetningene hadde flere fôringsliggebåser enn kyr i løsdrifta. Like mange kyr som plasser eller flere båser enn kyr ser ut til å være viktig med tanke på fôrtilgang, jaging og annet stress for kyrne. Det bør være minst en fôringsliggebås pr. ku. Fôringsliggebåsen er om lag 1,75 meter lang. Den er oppbygd 10 cm i forhold til gangarealet. Mot fôrbrett er det en fôrbrems på maks 10 cm da kua skal ha mulighet til å ligge med hodet innover fôrbrettet for å få en normal reise og leggebevegelse.

Utforming av løsdrifta

Utforming av løsdrifta er viktig med tanke på areal for kyrne, og det kan bli i trangeste laget. Unngåelse av blindganger er viktig for at kyrne som er lavest på rangstigen skal kunne ete og drikke som de andre. Andel kyr med møkkete bein, lår og jur i fôrings-liggebåsfjøsa var høyere enn i besetninger fra Kutrivsel-prosjektet (tabell 2). Dette skyldes nok mindre gulvareal pr. ku. Dersom det er tett gangareal i tillegg, så blir det mer møkk. Samtidig ser vi at besetninger med skraperobot stort sett har reine kyr. Hyppig rensking, strøing og klipping av jur og lår vil gi reinere kyr.

Fôring

Alle besetningene hadde flere fôringsplasser enn dyr og resultatene tyder på at kyrne får i seg nok fôr med tanke på hold. Det er viktig med lik fôrkvalitet på fôrbrettet for å hindre unødvendige konflikter. Flere produsenter kommenterte at finsnitta grovfôr reduserer fôrsøl i båsene. Kraftfôrautomat bør ha port bak. Kløbørste er fint tiltak for trivsel og renhold hos kyrne som i andre fjøs. Det at kua står på litt mjukere underlag når ho eter enn rett på betongen, kan muligens være bedre for kua, men ikke nærmere undersøkt i dette prosjektet. Når det gjelder tilgang til vann, er det nok mest hensiktsmessig å ha vannkar der kyrne står langs med veggen for at kyr lett skal kunne passere hverandre.

Sammenligning med kutrivsel-prosjektet

Kutrivsel-prosjektet blei brukt som referanse for det 8 besetningene. I løpet av 2021 og 2022 kartla Kutrivsel-prosjektet dyrevelferden i 157 norske løsdriftsfjøs ved hjelp av Welfare Quality® protokollen.

Ettersom 100 prosent av besetningene oppnår Kategori «B. God» i WQ-protokollen er det ingen grunn til å tro at fjøs med fôringsliggebåser er en dårligere løsning enn andre løsdriftsfjøs i Norge. Men det må tas høyde for at pilot-prosjektet hadde få besetninger og ulike rutiner og byggtekniske løsninger. En produsent kommenterte at det var viktig at NRF-kyrne ikke ble for store for liggebåsen og avla bevisst på kustørrelse.

Jurhelse, halthet og hårløse parti hos kyrne

Når det gjelder mål på jurhelse (celletall siste tre måneder) så var det ganske likt som i Kutrivsel- prosjektet. Men også i det prosjektet var det noe å gå på med tanke på lavere celletall og dermed bedre jurhelse. Når det gjelder hårløse parti, hevelse og sår på hase og framkne, så var det mer hårløse parti på hase og framkne i denne piloten. Dette kan nok skyldes hardere underlag i båsene mot en vanlig liggebås. I en besetning hadde strøflisa vært «skarp», og det var her mye hårløse parti på hasene og også noe hevelse. I Kutrivsel-prosjektet ble det framheva noe hardt underlag, flis og utetid som årsak til ganske høy frekvens av hårløse parti på hase og framkne. Når det gjelder halte kyr, var andelen tilnærmet lik mellom våre besetninger og Kutrivsel-prosjektet. De seks kyrne som var kategorisert som alvorlig halte var fordelt på fem besetninger.

Det bør være minst en fôringsliggebås pr. ku

Oppsummert så kan en ikke påstå at helsa til kyrne i fjøs med fôringsliggebås er dårligere enn løsdriftfjøs generelt i Norge, men det kan bli utfordringer med hårløse parti på has og framkne med denne løsningen.

Miljø?

Røkterfaktoren har stor innvirkning på hvordan en lykkes i alle typer fjøs. Observasjonene og kommentarene fra dette prosjektet viser også at røkterfaktoren i fjøs med fôringsliggebås er viktig. Effekten av økt areal ser vi har positiv effekt i alle typer fjøs. I fjøs med fôringsliggebås er arealet allerede en minimumsfaktor. Tilbakemeldinger viser at løsninger med gangbredder som er større enn minimumsbredden har positiv effekt på kutrafikken. Altså det er mindre uro der gangene er bredere enn 2,3 meter. I de ulike løsningene vi har besøkt har det vært ulike innredningsløsninger, ulike etefronter og ulike liggebåsskiller. Det er ikke observert merkbare forskjeller mellom disse.

Renholdsmessig så hadde alle besetningene en hyppigere frekvens av pynting og strøing enn tradisjonelle løsninger. Det vil derfor være et økt behov for tid til den slags. Det er også grunn til å tro at fôringsliggebås kan være bedre egnet til de mindre produksjonene. Hvor denne grensen på størrelse går for slike løsninger er vanskelig å fastslå.

Røkterfaktoren har stor innvirkning

I kapittel 7 i rapporten Kunnskapsoverføring om investering og ombygging til lausdrift , 2023 er det skissert løsninger med fôringsliggebås https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/3110498/NIBIO_RAPPORT_2023_9_168.pdf?sequence=1&isAllowed=y