Ville ta over tidlig

Ole Rasmus sier han satte krav om å få ta over da han var 25 hvis det skulle bli noe av. Han hadde ikke lyst til å gå og vente på å få slippe til.

- Vi ville aldri bygd nytt fjøs her med den gjelden vi har fra før hvis vi hadde vært 35 år, slår Ole Rasmus fast.

Tiril og Ole Rasmus forteller at de hadde snakket om byggeplaner fra før de tok over. Det gamle båsfjøset var renovert i 1996 og begynte å bli slitt så noe måtte de gjøre hvis de skulle fortsette som melkeprodusenter. Et viktig ønske var hele tiden å få en mer rasjonell drift med å samle storfe og sau i hvert sitt fjøs på samme gård.

Geno-kunde

Selv om Tiril og Ole Rasmus nå krysser inn Brown Swiss kjøper de sæden av Geno og er fornøyd med okseutvalget. Ved omløp brukes en del SV-sæd, og det synes de har gitt gode resultater. Blir det flere omløp blir det brukt sæd av Angus pluss at de bruker slik sæd på kyr de ikke vil rekruttere etter. De har Angus-avtale og er godt fornøyd med den merprisen det gir, selv om de synes svarte dyr er litt kjedelig.

Falt for et fjøs de besøkte

Under fjøsplanleggingen ble både FK og BRI Landbruksbygg kontaktet, men etter at de hadde vært med på en dugnad hos et vennepar som hadde bygd nytt var saken klar. Det var et slikt «Fjøssystemer- fjøs» de ville ha.

- Med en gang vi gikk inn i fjøset så vi at her kan vi jobbe, forteller Tiril.

Bredt fôrbrett

På spørsmål om valg av planløsninger trekker Ole Rasmus fram bredt, kjørbart fôrbrett (4,5 m) som var et absolutt krav for hans del. Han synes også plassering av kalvene mot hjørne og med 1,5 høye bingevegger er bra. I kalvebingene er planen å legge gummimatter på spaltene da kalvene er små. Med dør bak hver binge blir det enkelt å tømme bingene for talle med traktor.

Planlegger for å jobbe utenom

Ole Rasmus forteller at han satte opp en driftsplan etter en mal som SR-Bank bruker. Han ble positivt overrasket over at driftsplanen med nybygd kufjøs viste plussresultat. Planen er lagt opp med at både Tiril og Ole Rasmus skal ha jobb utenom bruket, og det er de sikre på skal gå bra noen år framover. Ole Rasmus har bakgrunn som håndverker og Tiril jobber som servicesjåfør. Når de legger opp til at begge skal ha arbeid utenom bruket synes de det er viktig å bygge for et rasjonelt fjøsstell, og med melkerobot som gir fleksibilitet. De syslet med tanker om å bygge på båsfjøset, men var litt usikre på hvor lenge de ville orke å kjøre att og fram til den andre gården for å stelle dyr. De fikk kalkulert at et tilbygg ville koste 7 millioner og med mindre plass til dyr enn de får nå.

- Jeg var betenkt over å betale 7 millioner for noe jeg kanskje ikke ble fornøyd med, innrømmer Ole Rasmus.

Bygger for 350 tonn

Tiril og Ole Rasmus bygger for en produksjon på ca. 350 tonn. I første omgang er planen å øke dagens kvote med 70 000 liter opp til 280 000 liter. Selv om fjøset kan klare en produksjon på 400 tonn, har ikke Tiril og Ole Rasmus noe ønske om noe mer enn 350 tonn på litt sikt. Det kan også være aktuelt å øke litt på sauetallet.

De ser fram til å flytte inn i nyfjøset rundt årsskiftet og ikke minst slippe å dra til den andre gården for å stelle dyr. Selv om det blir en tung investering, blir gevinsten en mye lettere hverdag og bedre forhold for dyra.