Forskjellig

Buskap for 50 år siden

Rasmus Lang-Ree

Finland på ballen for 50 år siden

Forsidebildet til Buskap og avdrått nr. 3 i 1974. Utvandreroksen B. Kjesbu 1797 mønstres her på en farm i USA.

Foto: H. Mc. Anally

I Buskap og avdrått nr. 3 i 1974 kan vi lese at Finland allerede for 50 år siden hadde et program for å klare melk- og storfekjøttproduksjonen med det som fantes av fôrmidler innenfor landets egne grenser. Bakgrunnen var at Finland allerede på slutten av 60-tallet fikk importregulering av protein. På et nordisk grovfôrmøte i Randers i Danmark kom det fram at nitrogengjødsling, slåttetidspunkt og surfôrkvalitet hadde vært stikkord i dette programmet som i Buskap blir kalt Finlands «grøna linje».

På basis av forsøk ble det i Finland anbefalt 30 kg nitrogen pr. dekar for å få opp proteininnholdet i graset. Forsøkene viste at en økning på 10 kg nitrogen pr. dekar økte mengden fordøyelig protein med 30 gram pr. fôrenhet. Målt i tørrstoff tok kyrne opp opptil 11,5 kg surfôr pr. dag og 968 til 1554 gram fordøyelig protein fra surfôr. Konklusjonen var at det var fullt mulig å oppnå 30 kg dagsmelk på ei fôring med kun silo og finsk korn. Det må legges til at den gjennomsnittlige dagsytelsen i forsøkene lå på 13,6 – 16,8 kg melk.

Vi skal også ta med at et innlegg fra norske Einar Fyrileiv nok fikk opp temperaturen i debatten. Han forklarte årsaken til at spesielt danskene var overrasket over at det gikk an å få kyrne til å ete så mye surfôr med at «etter min mening skyldes det at finnene kan lage surfôr, danskene kan det sjeldnere».

Hvorfor akkurat agronom

Anne Hege Hunskaar Tajet

Tekst og foto: Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

God agronomi er aktuelt nå i sesongen! Ordet er ikke av de eldste, men det er satt sammen av gamle ord som vi finner igjen i gresk og norrønt. Det greske ágros betyr åker eller mark, og -nomia kommer av nómos, noe som er tildelt, skikk eller lov. -nomia er beslektet med det norske nem, som betyr snar til å lære, lett eller enkel. I norrønt finner vi nesten det samme, nemlig nema, som betyr å ta eller gripe, og da er ikke veien så lang til å gripe med tanken eller lære. Setter vi dette sammen, ser vi at ordet agronomi er en fin beskrivelse av landbruksfaglig kunnskap om jordbruk og jordkultur.