Ga det fem år

Hilde forteller at etter at de overtok gården fra hennes foreldre bestemte de seg for først å restaurere våningshuset. Hus måtte de ha enten de skulle fortsette som melkeprodusenter eller ikke. Men de var fast bestemt på at hvis de skulle fortsette med melk måtte de bygge.

- Vi hadde bestemte oss for at vi ville drive i det gamle båsfjøset inntil fem år, sier Thomas.

Han syntes Rogaland i flere år har fått liten andel av investeringsmidlene i forhold til dyreantallet og innen fylket var det null-sonene som fikk aller minst. Med økte rammer i år fikk Hilde og Thomas innvilget støtte på 3,45 millioner av en kostnadsramme på 12 millioner (28,7 prosent). Uten økt investeringsstøtte hadde det ikke blitt noe nytt fjøs på gården. Med egeninnsats skal utlegget for fjøset nærme seg 11 millioner. En gjeldsøkning på 7,5 til 8 millioner er innenfor det de kunne gå for.

Lang planlegging

Allerede i 2014 fikk Thomas og svigerfar tegnet et utkast til nytt løsdriftfjøs. Senere i 2017 gikk de på Tine fjøsbygge-kurs. I 2019/20 ble det en ny runde før pandemi og prisgalopp satte en stopper for planene. I fjor vår skjøt planleggingen ny fart, og da SR-Bank sa at dette var et prosjekt de kunne være med på ble beslutningen tatt. Selv om det har gått 10 år siden den første fjøstegningen forteller Thomas at tenkesettet har endret seg lite. Som i 2014 ønsker de å bygge for en produksjon på 350 tonn. Nesten det eneste som har endret seg på tegningene underveis er at kontordelen har blitt flyttet litt rundt, ellers mindre justeringer.

Smart kalvefôring

Planen er at kalvene skal oppstalles i båsfjøset fram til de er et halvt år. Noe av grunnen til at det ble valgt I-mek fra Fjøssystemer var at de kunne tilby melkeledning 2 som pumper melka 70 meter over til det gamle båsfjøset. Første var planen å trille melk i en melketaxi fra kalvekjøkken i nyfjøset til båsfjøset, men med melkeledningen blir kalvefôringen langt mer rasjonell. Thomas anslår at de sparte 200 000 kroner på denne løsningen.

Kanalomrøring ble billigere

Ønske om spaltegulv var avgjørende for valg av kanalomrøring.

Med kapasitet til 1 000 kubikk i kanalene pluss gjødselkjeller i båsfjøset blir det ikke behov for ekstern kum. Thomas forteller at et alternativ med møkkskraper, tverrkanal, pumpe til utvendig kum og pumpe fra kum ville blitt dyrere enn alternativet de har valgt.

Fjøssystemer skal levere i-mek og innredning, mens Finnøy Contracting står for støping og Østhus Bygg & Maskin skal sette opp bygget.

Prosjekterfaring

Thomas har bakgrunn som elektriker og prosjekterfaring har vært veldig nyttig. Han har vært nøye på å gå gjennom alle tilbud for å forsikre seg om at alt er med og sørget for fastpriser på det meste. Han tror derfor at det ikke skal blir bruk for fem-prosenten som er lagt til for uforutsette kostnader.

Overtok for å bli heltidsbønder

Hilde og Thomas tok over gården med et ønske om å bli heltidsbønder. Nå i starten med Hilde ha inntekter fra ysteriet og noen vikaroppdrag og Thomas jobbe litt utenom gården for å få det til å gå rundt. Det er over to årsverk på gården, og de mener det burde ha gitt to inntekter på gården. Selv om de må jobbe noe utenom synes de signalene fra jordbruksoppgjøret er positive for framtida.

Mozzarella-ost

Hilde yster mozzarellaost. Foreløpig har det blitt investert lite i fasiliteter til ysteriet, som foregår i et par enkle containerbrakker. Nå ystes det av 20 tonn melk, men Hilde forteller at planen er å øke dette. Det meste av osten går til proffmarkedet, og det en strategi hun vil videreføre. Osten blir presset på pris av importert. Dagens lokaler kan klare et volum på 50 tonn melk, men Hilde sier drømmen på sikt er å øke til 100 tonn.