Jusspalten
Mattilsynets kontrolladgang
Mattilsynet har rett til «uhindret adgang» til alle steder de har «grunn til å tro» omfattes av dyrevelferdsloven. Utgangspunktet er at kontroll skal gjennomføres uten forhåndsvarsel.
Mattilsynet er gitt en vid inspeksjonsadgang med hjemmel i dyrevelferdsloven § 18 (1) første punktum og matloven § 13 (1) første punktum. Dyrevelferdsloven § 18 (1) første punktum angir at «[t]ilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven». Matloven har nesten likelydende inspeksjonsregel som dyrevelferdsloven.
Rett til «uhindret adgang»
Mattilsynets rett til «uhindret adgang» innebærer at bonden har plikt til å gi Mattilsynet adgang til steder Mattilsynet har «grunn til å tro» omfattes av dyrevelferdsloven. Inspeksjonsregelens virkeområde er sammenfallende med dyrevelferdslovens virkeområde. Det betyr at inspeksjonsretten ikke bare gjelder i selve fjøset eller andre steder hvor det oppbevares dyr, men også steder der det eksempelvis produseres fôr eller andre produkter til dyr. I bestemmelsens forarbeider er det uttalt at inspeksjonsretten til et sted det er grunn til å tro det holdes dyr ikke er betinget av at det faktisk holdes dyr der på kontrolltidspunktet. Mattilsynet kan derfor inspisere også rom der eier opplyser at det ikke befinner seg dyr. Inspeksjonsretten må etter mitt syn imidlertid være betinget av at Mattilsynet har en begrunnet mistanke om aktivitet som er omfattet av loven. En bekymringsmelding er trolig tilstrekkelig.
Inspeksjonsadgangens rekkevidde
Det kan oppstå spørsmål om inspeksjonsadgangens rekkevidde. Retten til uhindret adgang omfatter adgang til å undersøke fysiske gjenstander. Mattilsynet kan også supplere observasjonene med å sikre dokumentasjon gjennom bilder, film og så videre og foreta tiltak som for eksempel veiing av dyr. Derimot har ikke Mattilsynet hjemmel i dyrevelferdsloven § 18 (1) til å selv foreta bokettersyn eller lignende. I lovens forarbeider uttales at Mattilsynet kan undersøke «innholdet i et medisinskap», men i juridisk teori er det uttrykt tvil om Mattilsynet egentlig har tilstrekkelig lovhjemmel for dette. Dersom Mattilsynet har begrunnet antakelse om medisinering i strid med dyrevelferdsloven kan Mattilsynet anmode om opplysninger fra bonden (jf. dyrevelferdsloven § 19) eller eventuelt anmelde forholdet til politiet. Politiet kan ha hjemmel til ransaking av medisinskap.
Ta seg inn med politiets bistand
Dersom Mattilsynet ikke gis uhindret adgang kan Mattilsynet ta seg inn med politiets bistand. Politiet kan tilkalles dersom Mattilsynet har grunn til å tro at dyr er «utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger» og Mattilsynet anser det «nødvendig» å ta seg inn med politiets bistand. Det er bare i nødrettstilfeller Mattilsynet rett til selv å bruke tvang som for eksempel å ta seg inn gjennom låste dører. Ved gjennomføring av tilsyn må man ta hensyn til privatlivets fred, jf. EMK art. 8 og Grunnloven § 102 om vernet mot husinkvisisjoner, men Høyesterett har uttalt at inspeksjon av fjøs som utgangspunktet ikke griper inn i privatlivets interesser.
Forhåndsvarsling
Et spørsmål som ofte kommer opp er om Mattilsynet må varsle bonden før det foretas inspeksjon. Utgangspunktet er at kontroll skal gjennomføres uten forhåndsvarsel, jf. EU-forordning 2017/625 art. 9 nr. 4 første punktum som er inkorporert i norsk rett gjennom kontrollforskriften § 2. Unntak er hvis forhåndsvarsel er «nødvendig for at den offentlige kontrollen skal gjennomføres, og det er behørig begrunnet». Bestemmelsen fratar langt på vei bonden retten til å bli forhåndsvarslet. Etter forvaltningsloven § 15 har imidlertid den som leder inspeksjonen plikt til uten oppfordring å legitimere seg, meddele formålet med inspeksjonen og oppgi det rettslige grunnlaget for inspeksjonen. Bonden skal også ha rett til å ha et vitne til stede og skal gjøres oppmerksom på denne rettigheten. Unntaket fra disse saksbehandlingsreglene kan gjøres hvis de ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med inspeksjonen settes i fare. Unntaksregelen må anvendes innenfor skrankene av Grl. § 102, EMK og EØS-retten.
«Utgangspunktet er at kontroll skal gjennomføres uten forhåndsvarsel»
Adgang til å klage
Bonden som utsettes for inspeksjon har adgang til å klage på beslutningen om å foreta inspeksjon. Slik klage har i utgangspunktet oppsettende virkning, med mindre det er «påtrengende nødvendig» for tilsynet å gjennomføre sine oppgaver etter loven.