Produktiv eng som stelles

Beiting krever at en planlegger hele fôrrasjonen. Beitegraset er næringsrikt med lite fiber, og fôret en gir inne i fjøset bør tilpasses dette om en vil ha et høyt fôropptak på beite, og en bra fôrutnyttelse totalt sett.

Hans Lund trekker fram at det viktigste for å få gode resultater på beite er å ha en god og tett eng i utgangspunktet. Er enga dårlig hjelper det nesten ikke hva du gjør resten av sesongen. Enga skal være tett, med et godt innslag av kløver. Er den enga som er tiltenkt beite i dårlig stand, vurder å så over med raigras av beitetype, enten westerwoldsk, italiensk eller en blanding av disse for å berge den et år til, eller velg et anna skifte. Det skal være tett bunngras som vokser godt.

To og et halvt blad

Etter beiting taper graset seg litt mens det første nye bladet vokser fram. Det har hentet seg inn igjen ved omtrent to og et halvt blad. Graset bør derfor ikke beites før det har tre blader. Dette er når graset er rundt 12–15 cm høyt, eller omtrent tre uker etter avbeiting. Skiftebeitesystem er det beitesystemet som det er enklest å sørge for at det meste av graset er på at dette stadiet samtidig.

Bruk skiftebeiting aktivt, skift fold hver dag

Hans Lund mener at skiftebeiting er den desidert mest effektive metoden dersom en skal ha et produktivt beite. Skiftebeiting krever litt mer planlegging og arbeid i starten av sesongen, men sikrer at graset får tid til å hente seg inn, og kan holdes på et næringsrikt og smakelig stadium. Hans klare anbefaling er å skifte beite hver dag, og sørge for at gresset er 8–15 cm langt når dyra kommer på skiftet. Bytte av beite hver dag gir god motivasjon hos dyrene til å gå ut på beite. I tillegg gir det en jevn kvalitet på graset som igjen gir gode forhold for vomma. Lund mener også at hurtig avbeiting på gras i 10–12 cm høyde gir bedre rotutvikling og dermed mindre fare for tørkestress hos graset. For å oppnå dette må en ut å gå i beitet minst en gang i uka, og helst flere ganger i løpet av uka for å sjekke tilstanden på beitet. Lund anbefaler å bruke en beitemåler og måle gjennomsnittet av grashøyden. Han bruker en digital beitemåler fra Irland, men det fungerer like bra å sette et mål på støvelen, for eksempel en teip 10 cm opp på støvelskaftet. Det å måle grashøyden er et effektivt verktøy for å kunne planlegge beiterotasjonen rett og få en jevn beitekvalitet. En jevn beitekvalitet vil gi en jevnere melkeproduksjon.

Flere og større skifter på høsten

Ulempene med skiftebeiting er som nevn at det krever mye gjerde, og arbeid i starten av sesongen. Det krever også god planlegging og styring av beitene gjennom sommeren, slik at en kommer over alle skiftene før det første skiftet er vokst fra deg igjen om våren, og at graset faktisk er langt nok til å beites igjen om høsten. En trenger derfor ofte å ha flere skifter utover seinsommeren og høsten enn om våren, og kanskje også større skifter om høsten enn om våren. Det krever også gode drivveier, spesielt under våte forhold.

Slå alle skiftene en gang i løpet av sesongen

Danskene har litt lengre sesong enn oss, og Hans Lund anbefaler alle å slå all eng en gang i løpet av sesongen. Dette er både for at enga skal få hentet seg inn igjen så den varer lenger, men også for å redusere smittepress fra innvollsparasitter. En slått i løpet av sesongen sikrer også bedre kvalitet på beitegraset om høsten. Graset vil ha en jevnere tilvekst etter slått, enn etter beiting. Lund anbefaler at enga får hvile minst tre uker, helst fire uker, før slått.

Til ytterligere inspirasjon kan det nevnes at i Eliteafgræsningsgruppene til Lund varierer beiteopptaket fra 263 kg TS/ku til 2 679 kg TS/ku med et snitt hos alle deltakerne på 1 091 kg TS/ku. Noe å strekke seg etter?

Hans Lunds beste tips

• Ha en god plan, med en plan B

• Mål grashøyden flere ganger i uken, så kan du reagere i god tid og endre planen

• Få en tett eng fra start, med godt med gress i bunnen, så får du en god eng gjennom sesongen

• Planlegg en slått på alle skifter i løpet av sesongen, og la enga hvile minst tre uker før denne slåtten

• Skiftebeiting

• Skiftestørrelsen tilpasses etter behovet for gress gjennom sesongen

• Tilpasse skiftene til fjøset og antall dyr

• Nytt skifte hver dag