Girer opp avlsarbeidet

Ragnhild og Lars tok over en besetning med gjennomgående lave avlsverdier der det var brukt mye egen okse. For å heve det genetiske nivået har de både kjøpt inn dyr og satset på REDX. Lars sier de bevisst har lagt opp til et kvigeoverskudd for å ha kviger å velge blant. Overskuddet selges som drektige 1. kalvere inseminert med REDX. På problemkyr legges det inn hannsæd av kjøttfe. Alle kvigekalver GS-testes. Lars sier de ser det går riktig vei med besetningen og forteller at de får veldig god oppfølging av Gro Knutsen på avlsrådgivingen. Ragnhild legger til at det er noen egenskaper de ønske å ta vare på selv om mye skiftes ut. De har hatt kulinjer med godt lynne, og det vil de gjerne beholde. De har egen sædbeholder, men Lars sier det er litt krevende når okseutvalget skifter så raskt. Eierinseminørkurs har også vært på agendaen, men foreløpig er konklusjonen at de ligger litt for mye på grensen for kravet om antall førstegangsinseminasjoner til at de tør å ta sjansen.

Ammeku og melkeku i skjønn forening

Siden det er for lite båsplasser til melkeku går sinkyrne sammen med ammekyrne. Fôringsmessig blir dette en utfordring på etterjulsvinteren når ammekyrne skal kalve og dermed får kraftfôr og grovfôr som er i beste laget for ei sinku. Når ei ammeku og ei melkeku kalver samtidig setter de kalven bort til ammekua. Simmetalkua har melk til mer enn en kalv så dette er et opplegg som de synes fungerer veldig fint og som sparer mye tid til til kalvestell. Noen ammekyr vegrer seg litt for rollen som ammetante og da må Ragnhild og Lars jobbe litt for å få det til. NRF-kalvene som settes bort går med ammetantene til over sommeren.

Slakte avlsoksen

I kjøttfebesetningen har det blitt brukt mye semin siden avlen har vært rettet inn mot stambokførte Simmental. Oksen skal slaktes og planen er 100 prosent semin. Han er spent på utfallet av diskusjonen om sammenslutning av Tyr og Geno. Blir enden på visa avl på en lett og en tung kjøttferase, er han redd motivasjonen for renavl på Simmental vil få seg et skudd for baugen.

Midler til utredning

Ragnhild og Lars har fått midler fra Innovasjon Norge for å utrede overgang til løsdrift. De er midt inne i den prosessen nå, og Johnny Fauske i Tine er engasjert i prosessen. En ting er de skjønt enige om: Vi skal leve av dette også etter en fjøsinvestering! Derfor ser de på ulike alternativer for en nøysom utbygging. En annen viktig forutsetning er at de planlegger ut fra dagens areal og dyretall. Hvis melkekutallet økes skal antall ammekyr reduseres. Dagens båsfjøs skal fortsatt brukes, og de har ei høytørke som ikke er i bruk og som kan omdisponeres. De ser også på om dagens ammekufjøs kan inngå i planene. Ungdyra er i et leid fjøs og må ikke inkluderes i fjøsplanene, selv om de ser for seg at dagens båsfjøs kunne fungert bra som kvigefjøs. Ragnhild forteller at de også har vært innom å bygge et helt nytt fjøs, men at det ble skrinlagt fordi tomta gjorde at det ikke ble en optimal planløsning.

De håper melkeprisen nå kan få et løft for hvis de skal investere må det være en stabil inntekt i bunnen og likviditet til alt som må betales før melkeoppgjøret kommer.

Unge og engasjerte

Både Lars og Ragnhild har tatt på seg styreverv. Lars er Geno-kontakt i produsentlaget mens Ragnhild sitter i styret i det lokale bondelaget. De anbefaler alle unge til å engasjere seg i landbruksorganisasjonene. De har blitt tatt vel imot og slik verv gir ei bratt læringskurve. Lars har vært med på mentorordningen i NLR. Han syntes det var veldig bra og er noe han varmt anbefaler andre unge bønder.

- Veldig positivt med en slik mentor som har erfaring fra et annet fjøs og som ser på forholdene hos oss med friskt blikk, forteller Lars. Mentor var Kari Lise Breivik (tidligere leder i Vestfold produsentlag og nå også dagbokforfatter i Buskap), og hun har fortsatt å være sparringpartner også etter mentorperioden.

Noen overraskelser som Geno-kontakt

Lars skryter av oppstartsmøtet Geno arrangerte – det var nyttig.

Det var imidlertid en overraskelse for han at Geno-kontakten også var kontakt for ammekuprodusentene. Dette syntes han burde vært fulgt opp bedre med blant annet lister over ammekubønder i området. I vinterhalvåret arrangerer produsentlaget Storfekafe omtrent en gang i måneden. Nortura – sammen med Tine – er medarrangør og sørger for at ammekubøndene blir invitert.

Lage noe for de unge avlsinteresserte

Det er langt mellom kubøndene i Larvik. Lars kunne ønske at det ble organisert et samlingspunkt for unge avlsinteresserte bønder. Ragnhild har positive erfaringer fra Facebookgruppa Kvinner i landbruket og kvinnekonferansen i Larvik (Farris Bad) i 2022. Han mener det er mye enklere å tilfredsstille traktor- og utstyrsinteressen ved å dra på messer og utstillinger enn det er å få dyrket avlsinteressen. Kanskje kunne det være en idé for Geno å ta initiativ til kurs eller møter (trenger være fysisk)? På Dyrsku`n kunne en kanskje arrangere åpen eksteriørdømming?

- Det er noe med kontakt med andre som er i samme livssituasjon. Mange i produsentlaget kunne vært faren min, og det er forskjell på å styre med barnebarn og ha småbarn selv, sier han med glimt i øyet.