Omtrent samme kostnader

Med de samme forutsetningene og de samme innsatsfaktorene, er kostnadene omtrent det samme for de tre ulike metodene (se tabell). Med å eie utstyret alene, og bruke det på ca. 60 dekar gjenlegg per år, koster det omkring 1 750 – 2 250 kroner per dekar for fornying med de ulike metodene. Da har vi med alt arbeid undervegs inkludert brakking høsten før, kalk, husdyrgjødsel, mineralgjødsel, jordarbeiding, såfrø og ugrassprøyting i gjenlegget. Kostnader til steinfjerning er ikke tatt med. Det ene alternativet er treskjærs brukt vendeplog etterfulgt av harving, såing og tromling. Slik vendeplog er billigere i innkjøp og har mindre kapitalkostnader enn andre redskaper, men har større arbeidskostnader. I tillegg ser vi at fornyinga blir cirka 10 prosent dyrere med nyere dyrere plog. De andre redskapene er dyrere og har mer kapitalkostnader, men er mer tidsbesparende å bruke. En gangs kjøring med horisontalfres med såaggregat og tromling etterpå gir en tidsbesparelse på ca. 30 prosent kontra plog inkludert jordarbeiding, såing og tromling. Mens man bruker ca. halvparten av tida med to kjøringer med ugrasharv med såaggregat med etterfølgende tromling. Det er god kapasitet på disse maskinene og jo større areal man bruker de på, jo billigere blir det på per dekar. Ved bruk av maskinene til mange dekar per år enten i eneeie eller i sameie med nabo, så reduseres totalkostnadene til fornying med opp mot 25 prosent sammenlignet med bruk til få dekar (se figur). Med sameie av ugrasharv med såaggregat der maskinen brukes til mange dekar gjenlegg per år, så kan total gjenleggskostnad reduseres med ca. 30 prosent til 1 600 kroner per dekar.

Fornying er en kostbar prosess, og det er derfor nødvendig å gjøre jobben så godt som mulig. Det er noen punkter som er viktig for å lykkes.

Brakking nødvendig

Ved pløying kan man ta knekken på og hemme en del ugras uten å brakke først, men ved redusert jordarbeiding er det helt nødvendig å brakke i god tid før så alt gras inkludert rotsystem er dødt for et godt resultat. Dersom det er liv i det gamle graset/grasbunnen, klarer ingen maskiner for redusert jordarbeiding å lage et godt nok såbed for full fornying. Det aller beste resultatet får du ved brakking på høsten før fornying slik at graset får visnet ned i løpet av vinteren. Da smuldrer planterestene godt opp og du unngår tuster og tuer i det nye gjenlegget. Da er det helt nødvendig at sprøytinga med glyfosatpreparat skjer når gras og ugras er minst 12–15 cm høyt. Sprøytes det på for små planter blir virkningen dårlig uansett sprøytetidspunkt og sprøytedose.

Sjekk om det er lagelig jord

Jorda kan pløyes to-tre finværsdager før den tåler fresing og harving. Er jorda for våt vil den bli tett og tilslammet ved redusert jordarbeiding og harving. Ofte er det som regel våt jord som er utfordringen, men mange steder finnes leirjord som kan bli hard og vanskelig ved tørre forhold. Det er lurt å stikke en spade i jorda før jordarbeiding og sjekke at forholdene er gode. Jorda bør kunne smuldre til ca. 10 cm dybde før den bearbeides med harveutstyr.

Kalking er viktig

Ved fornying er det en god mulighet for å få kalket opp jorda. Er pH veldig lav og det er behov for store mengder kalk, over 500 kg/dekar, kan det være vanskelig å få fordelt denne godt ved bare veldig grunn overflatearbeiding. En optimal pH er svært viktig for å legge godt grunnlag for et godt såbed. Pass på å bruke magnesiumholdig kalk om magnesiumnivået i jorda er lavt.

Bruk tid på rett innstilling av utstyret

Uansett hva slags utstyr du bruker er det alfa og omega at dette er rett innstilt. For det første vil det gjøre en bedre jobb og for det andre vil det spare tid og drivstoff. Med dårlig innstilt plog bruker vi fort 30 prosent mer diesel og må harve mye mere enn om den samme plogen er godt innstilt. Bruk derfor litt tid på å få utstyret ordentlig innstilt. Det er også mer motiverende og større sjanse for å lykkes når jobben blir skikkelig gjort. Synes du det er vanskelig å få dette til har vi rådgivere som kan hjelpe.

Fast nok jord når frøet sås

Mange gjenlegg blir dessverre mislykkede. Den hyppigste årsaken er at såfrøet kommer for dypt. Store frø som korn og erter skal sås på 3–5 cm dybde og spirer godt da. Mens smått grasfrø får fort halvert spireevne om det sås dypere enn 1 cm. Jordarbeidingsredskaper med skåler, tinder, fresekniver og grove valser legger veldig løs jord etter seg. Såing direkte i dette gir altfor dyp såing av grasfrø og med det resultat at gjenlegget spirer altfor dårlig. Flere kombinasjonsmaskiner på markedet sår i for løs jord foran pakkevalser og det går ofte galt.

Sørg for å sjekke at overflaten er passe fast før du sår. Er du det minste i tvil om det kan være for løst for såing – vit at det aldri er feil å ha pakkevalse eller bruke trommel som gir slett kompakt overflate før såfrøet slippes.

Må tromles etter såing

Husk at ved alle gjenleggsmetoder og all isåing av grasfrø så må det tromles etter såing, både for å slette jorda men også for å sikre god kontakt mellom frø og jord.