Svar på leserinnlegg

Jeg vil takke for innspill fra Jostein Harboe om genredigering. Det er bra å få synspunkter på avl og avlsverktøy fra mjølkeprodusentene. Det er lett å kjenne seg igjen i de første avsnitta vedrørende engasjementet knytta til det avlsarbeidet vi driver. Jeg vil presisere at GS og avlsverdiberegninger uansett vil være bærebjelken i NRF-avlen. Så akselererer embryoproduksjonen for å sikre at vi får gode oksekalver som kan bli eliteokser nå som bruk av kjønnsseparering fører til færre okser fra de beste kuene.

Det vanskelige spørsmålet er genredigering. Harboe setter slik jeg leser det ei etisk grense ved bruk av denne type teknologi. Jeg har også ei grense i forhold til hva jeg mener er etisk og forsvarlig, men den går et litt annet sted. I Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid er det en firedeling av ulike typer genetiske endringer (se figur). For meg går grensa mellom nivå 2 og 3. Når vi går over til nivå 3 og 4 flytter vi oss fra redigering av gen som finnes i arten til å genmodiffisering (GMO). Her mener jeg risikoen er svært stor og jeg klarer ikke helt å se hva vi skulle oppnå med dette, som er bra for kua eller mjølkeprodusenten. Nivå 1 synes jeg er den enkleste. Dette er fordi man da redigerer et kjent gen til en kjent variant. Et eksempel her er å redigere genet som er knytta til PIRM-syndromet (AH1) fra den uønskede mutasjonen til den opprinnelige friske varianten. Her klarer jeg ikke å se noen risiko i og med vi redigerer til en variant som faktisk er den normale. Vi har altså god kjennskap til at bærer av denne naturlige/opprinnelige genvarianten fungerer svært godt. Hva vinner vi på genredigering i et slikt tilfelle? Vi kan unngå å selektere bort hele familiegrupper fordi de er bærere. Vi kan dermed ivareta genetisk variasjon på en bedre måte og vi får mindre innavlsøkning. Spesielt er dette relevant hvis familier eller okser som er bærere er svært gode mhp øvrig avlskvalitet.

Nivå 2 dreier seg om at vi redigerer et gen som finnes i arten fra en vanlig til en ny variant. Et eksempel her kan være et gen som koder for et overflateprotein på ei celle. Dette overflateproteinet kan være inngangsport for et sjukdomsvirus. Hvis vi kan finne en variant av dette proteinet som viruset ikke klarer å feste seg til, kan vi redigere genet i henhold til dette å gi dyra resistens mot virussjukdommen ville dette være en fin måte å forbedre dyrehelsa og dyrevelferden på. Jeg vil likevel peke på noen utfordringer. Et slik arbeid vil kreve langt større risikoanalyser og kontroller. Vi må sikre oss at den nye varianten som forårsaker sjukdomsresistens ikke har andre negative konsekvenser for dyret. Videre må det også nevnes at virus muterer hele tida og at det er mulig at viruset klarere å mutere slik at det også kan feste seg til det nye overflateproteinet. Da blir sjukdomsresistensen en midlertidig gevinst.

For Geno mener jeg det er viktig å fortsette å skaffe seg kunnskap om genredigering og hele tiden vurdere muligheter, nytteverdier, kostnader og risikoer. Jeg vil presisere at det er viktig å være bevisst på forskjellene mellom GMO der man jobber på tvers av artsgrensene og genredigering på nivå 1 og 2.

Geno kommer ikke til å implementere genredigering i morgen. Vi vil fortsette å jobbe med kunnskapsbygging og basert på dette vurdere mulighetsrom og risikoer. Vi fortløpende kommunisere dette og invitere til dialog og diskusjon slik som innlegget fra Harboe her representerer.