Konsentrert vinter/vårkalving

Da Buskap besøkte grovfôrdyrkeren i norgestoppen var kalvinga godt i gang. I løpet av i overkant to måneder ventes nær 50 kalvinger. Rasen er Charolais og Ingvald bruker kun semin. Inne i ammekufjøset baserer han seg rett og slett på egne brunstobservasjoner, mens kvigene som går i et opplegg med utedrift og liggeplass i rundbuehall overvåkes med SenseHub. Ingvald har tatt eierinsemineringskurs i høst og «starter i jobben» om kort tid.

Årshjulet på Nymoen Nordre

Ingvald trives med sesongarbeid og fullt trøkk. Det bedrer oversikten og krever full konsentrasjon.

Nå er kalving og tett oppfølging av mor og barn som gjelder. Målet er en avvent kalv per ku, noe som nærmest er uoppnåelig, men det hjelper med uttalte mål. To områder med utmarksbeite, henholdsvis i Statsalmenning øst for E6 (der ammekyr med kvige kalver beiter) og vest for E6, der gården har seter med inngjerdet seterløkke (der beiter ammekyr med oksekalver). Seterløkka er gull verdt for å få kontroll over oksekalvene som skal sankes i august. Flokken trenes til å oppsøke seterløkka i beitesesongen og dermed går sankinga greit. Tidligere sanking av oksekalver er en viktig suksessfaktor for slakteresultatene.

Godt grovfôr gir muligheter for å redusere kraftfôrnivået

Grovfôret til framfôring av okser og «dressing» til ammeku etter kalving står ikke tilbake for beste melkekukvalitet. En energiverdi over 0,9 FEm/kg ts og 16–17 prosent råprotein. Valget av riktig kraftfôrtype og – nivå blir sentralt. Grovfôret må være velberget og smakelig for å gi godt nok opptak og god tilvekst. Det å finne kraftfôrtype som passer er et viktig stikkord for å lykkes med dette driftsopplegget.

Med grovfôret fra 2022 oppnådde Ingvald målet for tilvekst på oksene i innefôringsperioden ved å gi 3,9 kg kraftfôr/dag. Målet for tilveksten i 2022/2023 var en levendetilvekst på 1800–1900 gram/dag. Siden det høsten 2023 ble innført vektgrenser for slakt fra våren 2024, la Ingvald litt om strategien for fôringen av oksene igjennom vinteren 2023/2024. Han ønsket å bruke en ytterligere større andel grovfôr i rasjonen. Slik Ingvald vurderte det så var ikke like viktig å presse ut den aller høyeste tilveksten.

Justert tilvekstmål til 1 600 gram/dag

Målet for sesongen 2023/2024 var å oppnå en daglig tilvekst på cirka 1 600 gram. Ingvald ønsket å teste ut om dette kunne være mulig med 2 kg kraftfôr per okse per dag. Fôrprøvene på grovfôret fra 2023 viste det var mye bra fôr, men en god del av det var rått. Høsten 2023 ble kald, fôret frøs sammen og opptaket av grovfôr ble nok derfor ikke så stort som forventet. Oksene oppnådde ikke den ønskede tilveksten høsten 2023. Dermed ble det nødvendig å justere strategien inn mot jul, med blant annet en økning av kraftfôrmengden til 3 kg kraftfôr per okse per dag. Det har ført til at tilveksten på oksene nå er tilbake til omtrent det som var satt som mål. Dette er et godt eksempel på at selv om det teoretisk skulle være mulig ut fra fôrprøvene så viste den faktiske vektutviklingen at det var andre forhold som ble utfordrende.

Fjellfôr til tørre ammekyr og drektige kviger

Begrepet fjellfôr er det ikke alle som kjenner. Det betyr dyrkingsarealer i fjellet der det blir høstet kun en slått. Her er målet å oppnå ei så høg tørrstoffavling som mulig. Det berømte regnearket som Ingvald bruker til å styre grovfôrdyrkinga med viser hvor viktig det er å få skikkelig fortørk slik at det går an å få 350 kg tørrstoff i bunten. Det reduserer grovfôrprisen med 30 prosent i forhold til en rundball som inneholder 200 kg tørrstoff. Forklaringa ligger i transport av baller og økte nett og plastkostnader.

Nymoenarket avslører pris per fem

Ingvald har til sammen 25 skifter, fra 200 meter over havet nede i bygda og til 900 oppe på dyrkingsfeltene i fjellet. Hvert skifte får sin egen score med pris per FEm levert ved fjøsdøra. Her er etableringskostnadene fordelt på antall engår, og bonden sjøl har brukt en timepris 300 kroner for eget arbeid lik den prisen som brukes på leiekjøring til andre. Regnearket avslører alle kostnader, og det viser hvor viktig det er å etablere ei produktiv eng med flere arter som er tilpasset vekstforholdene. Jordart, høgde over havet og antall slåtter er avgjørende for valget. I fjellet brukes ei blanding med timotei/engsvingel, mens i bygda er «utstemte» arter som hundegras og bladfaks på full fart inn i dyrkingsplanen. Ingvald velger hundegras og strandsvingel der det skal tas 3–4 slåtter, mens bladfaks brukes på små/dårlig arronderte skifter der det blir tatt 2 slåtter i håp om å få ei holdbar eng.

Struktur fra 1. slått hundegras er ikke å forakte når ammekyrne er avhengig av ei vom som fungerer for å få mikrobefabrikken til å gå for fullt. Ammekyrne får ikke kraftfôr og må melke godt på grovfôret. Ingvald følger nøye med på vektutviklinga på kalvene. Slåttene av hundegras utover sommer/høst blir kun bladverk. Fôrlinja er enkel med utfôring med minilaster, der flere typer for blir blandet på forbrettet med minilasteren.

Nettverk av unge ivrige gardbrukere

Det var fôrdyrkingsgruppa som stemte fram Ingvald til å delta i Grovfôrkampen 2023. Med seg fikk han grovfôrrådgiver Franz Anders Bakken. Det å ha et miljø er helt avgjørende for å strekke seg litt til og ha noen å måle seg opp mot. Nå er gruppa i ferd med å lage sin egen såfrøblanding, på folkemunnet i Øyer kalt «Lillehammerblandinga». Den skal inneholde: 50 prosent strandsvingel, 20 prosent hundegras, 10 prosent timotei, 10 prosent rødkløver, 5 prosent engrapp, og 5 prosent hvitkløver. Det å kunne få mulighet til å være med og skreddersy ei frøblanding betyr noe for selvfølelsen.