Geno Insperia
.jpg)
Økt avlsfremgang gir stor effekt på klimagassregnskapet
.jpg)
Den fremgangen vi har nå i NRF-avlen vil redusere klimagassutslippene med ca. 650 000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030.
.jpg)
Avlstiltakene vil ikke komme i konflikt med andre mål i landbrukspolitikken som økt norskandel i fôret.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Den 5. mars ble revidert klimaplan for landbruket lagt frem på Klimamøtet i regi av Bondelaget. Under møtet presenterte NIBIO det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget når det gjelder plante- og husdyrproduksjon, karbonbinding og klimatilpasning. Dette for å se hvordan man på best mulig måte kan bidra til utslippskutt i jordbruket. Spesialrådgiver Arne Bardalen berørte et viktig tema som det er viktig å ha med seg i dette arbeidet; målkonflikter. Slike konflikter får vi når et klimatiltak som kan gi høy effekt på ett område, samtidig gir lavere måloppnåelse på andre områder.
Bidraget fra avlen har økt med 50 prosent
Genos avlsarbeid på NRF har rekordstor fremgang og dette styrker avlens betydning i klimaplanen. Slik utviklingen er nå vil avlsfremgangen fra 2021 til 2030 gi en direkte klimagassreduksjon på rundt 650 000 tonn CO2-ekvivalenter samlet over perioden. Avlen sitt bidrag har dermed økt med 50 prosent i forhold til nivået i 2019. Det er betydelig!
Bærekraftindeks i avlsarbeidet
Landbruket er under hardt klimapress. Fra politisk hold trues det med å legge avgifter på landbrukets utslipp. Det er derfor behov for å akselerere fremgangen på alle områder. I Geno har vi tatt følgen av dette ved å starte opp arbeidet med å ta frem en bærekraftindeks i avlsarbeidet som skal inkludere avl for redusert metanutslipp og økt fôreffektivitet. Foreløpige funn viser et stort potensial for redusert klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter, etter implementering av nye egenskaper i avlsmålet. Dette vil komme i tillegg til utslippsreduksjonen grunnet ordinært avlsarbeid. Våre beregninger viser at vi kan levere et kutt på 1,55 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2035 gjennom dette arbeidet.
Unngå målkonflikter
I det målretta avlsarbeidet for økt fôreffektivitet og redusert klimagassutslipp ligger også målet om ei god grovfôrku som kan utnytte norske ressurser på en optimal måte. Disse nye avlstiltakene vil derfor ikke gå på bekostning av andre mål i norsk landbruk, som for eksempel god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret. Vårt arbeid svarer derfor godt på Arne Bardalens råd om å unngå målkonflikter. For storfebonden er gevinsten en varig og kumulativ gevinst i egen besetning uten merarbeid eller merkostnad.