Uttak av prøver fra fôrbrettet som metode

Vinteren 2023 ble det utført en masteroppgave ved NMBU hvor målet var å evaluere uttak av grovfôrprøver fra fôrbrettet. Hensikten var å se på variasjon i kvalitet for prøver tatt ut på ulike steder på fôrbrettet, analysesikkerheten med gjentak av prøver, hvilken uttakshyppighet som trengs og hvordan prøvene skal brukes inn i praktisk fôring. Undersøkelsen ble gjennomført på fem gårder med uttak og innsending av ukentlige prøver fra fôrbrettet i åtte uker. Metoden som ble anvendt er beskrevet i punktene under:

Uttak og analyser

Uttak av prøver skjedde i forbindelse med fôring for å unngå sortering på fôrbrettet. Det ble tatt ut ca. 2 kg prøve fra fem forskjellige steder langs hele fôrbrettet. Hver enkelt prøve ble blandet godt.

Hver av de fem prøvene ble delt i to deler (bilde 1). Den ene danner grunnlag for enkeltprøver mens den andre inngår i en samleprøve. Hver prøve ble klippet med saks for å få en homogen prøve og deretter delt i to deler for å teste sikkerheten og robusthet for analysekvaliteten. Hver enkeltprøve ble stappet i et Ola-beger (bilde 2) og påsatt en QR-kode på lokket.

Prøvene ble analysert for tørrstoff (TS), råprotein, nøytralt løselig fiber (NDF), fordøyelighet av organisk stoff (OMD), aske, melkesyre, ammoniakk og sukker. I oppgaven ble TS, råprotein, NDF og OMD vektlagt da dette er viktigst for beregningen av fôrrasjonen.

God repeterbarhet på analysene

Analysesikkerhet målt som repeterbarhet er viktig. Det betyr at prøver med samme utgangsmateriale blir delt i to for å se om man får samme resultatet. Derfor ble hver av de fem prøvene fra ulike steder på fôrbrettet og samleprøven delt i to parallelle prøver og analysert uavhengig av hverandre. Resultatene viste meget godt samsvar mellom de to parallellene og korrelasjon var mellom 0,93 og 0,99, hvor høyest korrelasjon var for TS (Figur 1) og lavest for OMD. På grunn av den høye korrelasjonen ble et gjennomsnitt for de to prøvene brukt i videre vurdering av uttaksmetodikken.

Variasjon i proteininnhold

Figur 2 (Gård 3) og 5 (Gård 5) viser resultatene for råprotein for gårdene med minst og størst variasjon innen og mellom uker. Plottet er fargekodet for å illustrere hver prøve med sin parallell. De forskjellige fargene er brukt for å skille hvor på fôrbrettet prøven er hentet ut fra. Røde og forstørrede prikker er samleprøven med parallell, strekene mellom punkter er for å vise at de henger sammen. Gård 3 bruker grovfôrmikser, og her er det svært stabile målinger fra uke til uke. Det ble foretatt et fôrskifte mot slutten av perioden, og det har gitt et lavere proteininnhold.

Gård 5 fôrer ut enkeltballer med minilaster og her var det større variasjon mellom og innen uker. Her kommer viktigheten av et nøyaktig prøveuttak for representative prøver tydelig frem. Resultatene viser sensitiviteten ved kun å ta ut én enkeltprøve på fôrbrettet. I uke 11 var forskjellen i råprotein mellom laveste og høyeste måling 6 prosent-enheter. Resultatene viser imidlertid at samleprøven hadde en høyere korrelasjon med enkeltprøvene enn hva enkeltprøvene hadde seg imellom.

Variasjon i NDF og OMD

NDF utgjør den største delen av tørrstoffet i grovfôret. Det er også den komponenten som i størst grad påvirker fordøyeligheten og dermed fôrverdien. Målingene viste godt samsvar mellom uttaka med korrelasjoner mellom 0,93- 0,95 for NDF og 0,82-0,91 for OMD. Også her viste resultatene at det er mulig å oppnå en mer stabil og mindre variasjon når grovfôret blandes i en fôrmikser (Figur 4). Resultatene viser at uttaksmetodikken for grovfôrprøver er påvirket av utfôringsteknologien får å få representative prøver til bruk i fôrplanleggingen.

Effekt på beregnet kraftfôrmengde

Det ble gjort optimeringer i Tine OptiFôr basert på besetningenes høyeste og laveste OMD-verdier. Gård 5 (figur 5) viser hvordan fordøyeligheten endrer seg gjennom perioden, store svingninger fra 68-79 prosent fordøyelighet gir store utslag på behovet for kraftfôr. Simuleringer viste en spredning på 7 kg per ku/dag fra grovfôr med høyest OMD til det fôret med lavest OMD. Til sammenlikning viste beregningene for Gård 3 en forskjell på 2,8 kg kraftfôr per ku/dag fra høyest til lavest fordøyelighet (Figur 6). Resultatene viser at en utfôringsstrategi som gir en jevn grovfôrkvalitet gir mulighet for en mer stabil fôring og høyere fôreffektivitet.

Anbefalinger

Prøveuttaket for de ulike gårdene viser at en samleprøve basert på uttak flere steder på fôrbrettet gir en representativ prøve. Grunnlaget for samleprøven bør være 4-5 enkeltprøver slått sammen. Basert på variasjonen som ble observert mellom gårdene kan det ikke gis anbefaling om en generell uttaksmetode. På gårder med stabil fôring og miksing av grovfôret holder det med å kontrollere fôret ved fôrskifte, mens det i besetninger med mange fôrparti og mye variasjon vil det være viktig med hyppigere prøveregime. Et kontinuerlig uttak av prøver kan brukes i fôringen til å regulere kraftfôr, men først og fremst vil dette fungere som en kvalitetssikring og fasit på om fôringen er i samsvar med de prøvene som lå til grunn fra et prøveuttak på høsten. Uttak av prøver bør gjøres i forbindelse med overgang til nytt fôrparti, inn mot bestilling av nytt kraftfôr eller ved endringer i produksjonen enten det går utover ytelse eller tørrstoff i melk.

«Grunnlaget for samleprøven bør være 4-5 enkeltprøver slått sammen»