Valgt ulike strategier

De seks utvalgte deltakerne fra Rogaland i sør til Lofoten i nord har konkurrert om å ha det beste grovfôret både når det gjelder kvalitet og avling. Fire av bøndene er melkeprodusenter, mens to har ammekubesetninger med oppfôring av okser. Det som gjør årets grovfôrkamp så spennende er at de bøndene har valgt ulike strategier for å nå målet, både når det gjelder valg av frøblanding og slåttestrategi.

Hundegraset ser ut til å ha tålt tørken

Ammekuprodusent Ingvald Nymoen fra Øyer er bevisst på å differensiere de ulike skiftene på sitt bruk avhengig av beliggenhet og «bestillinga fra fjøset». På de mest lettdrevne stykkene nært gården blir det tatt 4 slåtter på ei hundegrasbasert eng. Hundegraset taklet tørken godt, og med litt vanning etter 1. slått kom Nymoen helt i tet avlingsmessig i årets konkurranse. Nymoen skårer også høgest på gjæringskvalitet av alle deltakerne i konkurransen. 2. slåtten ble tatt i tidligste laget, og med høgt proteininnhold blir den ei nøtt å knekke med tanke på protein og energi.

Minst 3 slåtter på hundegrasbasert eng

Melkeprodusent Leif Lirhus fra Voss har også valgt hundegras som en viktig art i sine grasblandinger. Kunsten med å lykkes med hundegras er både å være tidligere ute med slåtten, og man må ta minst 3 slåtter for å få god kvalitet på ei hundegrasbasert eng. Leif har høg avdrått, og har de siste 10 årene gått for et tre-slåttsystem for å oppnå gode resultat i fjøset. Hyppigere slått gir både høgere energi og bedre pro-telnforsyning. Timoteienga gir godt, smakelig f Or, men 3. slåtten gir for lite avling og det har vært motivasjonen til Leif for å teste ut nye arter. Han har også testet strandsvingel, men opplever at den ikke har klart seg under klimaforholdene på Voss like godt som hundegras. Tilsvarende har heller ikke raigras vært like godt når det gjelder overvintring.

Tradisjonell timotei og engsvingel-eng

Gjermund Kjendlie Gjerlaug er ammekuprodusent i Ringsaker og høster det arealet som skal være «volumfôr» 2 ganger, og det arealet som skal være kvalitetsfôr til oksene 3 ganger. Gjermund har også god erfaring med ei tradisjonell frøblanding med timotei, engsvingel og kløver. Den overvintrer godt, og gir stabile avlinger. Ei god eng handler om å ha kontroll med ugraset, og å ta slåtten til riktig tid er noe av filosofien til Gjermund. Han har også erfart at de arealene han tar 3 slåtter på må fornyes hyppigere enn der han tar 2 slåtter.

Høyere avlinger på mindre areal

Våre deltakere fra Lofoten; Leif Kåre og sønnen Tobias Halvorsen på gården Rise i Leknes har satset på ei tradisjonell frøblanding med timotei, engsvingel og rødkløver. Nord­Norge er årets værvinner for alt annet enn grovfôrprodusentene. Det har blitt for tørt, og det preges også avlingene av. Moldholdig jord hos Leif Kåre har likevel holdt godt på fuktigheten og bidratt til gode avlinger. Bonden i Lofoten satser på tradisjonell frøblanding, vintersterk med timotei, engsvingel og rødkløver. Høye avlinger og godt grovfôr er alltid et viktig fokus for bonden i nord. I området rundt Leknes er det lite tilgang på leiejord. Leif Kåre vurderer at det er bedre økonomi å høste høyere avlinger på mindre areal, enn å drive ekstensivt. For å få god avling på enga som ikke har blitt lagt om på en stund, er det viktigste tiltaket å ha kontroll på ugraset, deretter blir nesten all eng supplert med isåing av 1 kg timotei tidlig vår. Alle offisielle forsøk har vist at timotei er av de grasartene som ikke etablerer seg så godt ved slik isåing. Leif Kåre er imidlertid svært fornøyd, og kan vise til ei eng med tett gras­svor og mener at andelen av timotei i enga er veldig høg til tross for at dette er ei relativt gammel eng.

Raigraset leverer godt når forholdene ligger til rette

Rogaland stiller sterkt med et godt utgangspunkt med gode forhold for 1.slåtten, men i takt med at konkurranseinstinktet økte også frekvensen av regnbygene. 2. slåtten ble derfor høstet litt for sent til å sikre Silje og Alf Mange Haarr en pallplassering i årets grovfôrkamp. Jærbyggen satser på frøblandinger bestående av ulike sorter med flerårig raigras. Raigras kommer tidlig i gang fra våren av, og bør ha en annen gjødslingsstrategi enn timoteibasert eng. Silje og Alf Magne har derfor økt mengden tilført nitrogen fra våren av. 1. slåtten har både gode proteinverdier og høg fordøyelighet. Gårdbrukerparet i sør er opptatt av avlingsregistrering, og mener det er viktig for å optimalisere grovfôrproduksjonen med tanke på gjødsling og nok fôr til dyra. Flere i Rogaland tar fire slåtter, for Silje og Alf Magne sier at de bevisst har valgt et driftsopplegg med tre slåtter. De tar store avlinger, og klarer å stabilisere vomma godt med det fôret de har. Skulle de gått for fire slåtter måtte de ha mulighet til å blande forskjellige slåtter eller blande inn halm. Med den graslinja de har i fjøset i dag er ikke det praktisk gjennomførbart. Gårdbrukerparet i Rogaland vet de tar store avlinger, og har et system som fungerer godt for dagens drift.

Gåsa herjer, men valg av grassorter kan dempe problemet

Ingrid Holm og Tore Kristiansen, bondeparet fra Trøndelag, satser på Nutrifiber på sitt konkurranseareal. I flere deler av landet så Nutrifiber ganske dårlig ut fra våren av, og for å være på den sikre siden ble det reparasjonssådd med raigras i nutrifiberarealet i slutten av april. Gåsa ser ut til å foretrekke timotei. Utenfor konkurransearealet dyrkes timotei, og denne timoteienga ser ut til å ha blitt kraftigere nedbeita enn arealet med strandsvingel.

Hva har vi lært av årets grovfôrkamp?

Aldri tidligere har det vært tatt større avlinger i en grovfôrkamp. De som kjemper om øverste pallplassering har også gått for 4 slåtter. Når vi ser på energinivået er det vanskelig å konkurrere med noen som tar 4 slåtter. For å lykkes med hyppigere slåtter må man også tenke nytt når det gjelder frøblandinger. I et fireslåttsregime vil timotei komme til kort når det gjelder gjenvekstpotensial i 3. og 4. slått. Skal man hevde seg med avling og kvalitet må man tenke nytt, det vil si raigras. Raigras kjenner vi godt og det skårer høgt både på avling og kvalitet. Vekkeren for årets grovfôrkamp er potensialet som ligger i hundegras. Skal man lykkes med hundegras må det minimum være 3 slåtter for å få tilstrekkelig god kvalitet. Strandsvingel takler også flere slåtter godt, men det er usikkert om det er raigraset eller strandsvingelen som er den viktigste bidragsyteren for kvalitet og energi på årets vinnerareal. Frøblandinger med strandsvingel er spennende nykommere på markedet, men raigrasets bidrag i disse blandingene er viktige. Lokal kunnskap og lokal utprøving er viktig, vinteren er fremdeles krevende, og overvintringsforholdene varierer. Vi vet at raigras ikke klarer vinteren alle steder i landet vårt. Strandsvingelsortene vi benytter er heller ikke optimale for norske vinterforhold. Timotei er fremdeles mye mer vinterherdig enn hundegras. Årets grovfôrkampdeltakere har imidlertid vist at å teste ut nye arter og sorter kan gi god uttelling for å komme øverst på seierspallen!

Takk til våre samarbeidspartnere Yara, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Ofotlab som har vært viktige for å kunne gjennomføre årets grovfôrkamp.