Slik kan vi evaluere og optimalisere gjødslingen
Beregning av nitrogenbalanse og -utnytting vil gi riktigere gjødsling og spare kostnader. Men det krever registreringer på skiftenivå.
Nitrogen (N) er det kvantitativt viktigste næringsstoffet for plantevekst, og tilføres jorda som handelsgjødsel, organisk gjødsel (hovedsakelig som husdyrgjødsel) og fra nitrogenfikserende bakterier. Større mengde tilført enn tatt ut gjennom planteveksten gir et overskudd, og mulig tap av N til miljøet enten i form av nitratavrenning eller lystgass. Men et lite overskudd er nødvendig for å sikre rotutvikling og for å bygge organisk materiale i jorda. Et bufferlager er også viktig og kan utnyttes i perioder med gode vekstforhold og som et tilskudd i gjenleggsåret. I grovfôrproduksjonen utgjør kostnaden til handelsgjødsel og spredning av husdyrgjødsel 30–35 prosent av grovfôrkostnaden, og en høy utnyttelse av nitrogenet er derfor av stor økonomisk betydning. Ved gjødsling av eng skal nitrogenet dekke behovet både til avling og til å oppnå tilstrekkelig proteininnhold.
Viktig å måle N-effektivitet og N-balanse
Grunnlaget for gjødselstyrken er gjødselplanen og et viktig prinsipp er balansert gjødsling. Det betyr at det skal være er et samsvar mellom N tilført og N bortført via avlingen. I utgangspunktet høres det enkelt ut, men vi vet at utnyttelsen av N er påvirket av agronomiske, driftstekniske og klimatiske forhold. Det er to variabler som benyttes for å vurdere effekten av Ngjødslingen. Det er Nbalanse (NB) som er differansen mellom N tilført og N bortført, uttrykt som kg N per dekar (daa). Den andre er nitrogenutnyttelsen (NU) som er forholdet mellom N bortført og N tilført, uttrykt i prosent. I melkeproduksjonen har vi lenge hatt fokus på å måle fôreffektiviteten som et mål på utnyttelsen av fôret. Et annet effektivitetsmål er kg kraftfôr per 100 kg melk. En tilsvarende erfaring er det viktig at vi tar med oss til engdyrkingen ved å måle NB og NU, selv om det er mer komplisert å gjøre slike vurderinger utomhus. For å få dette til er det viktig at data, dataverktøy og analyser er tilrettelagt for slike målinger.
I denne artikkelen vil vi bruke Nossum samdrift i Trøndelag som eksempel på hvordan et meget godt arbeid med registreringer og dokumentasjon kan utnyttes til å evaluere Ngjødslingen.
Eksempel på registreringer og dokumentasjon som kan utnyttes
Hva slags data trengs
Målingene er gjennomført på skiftenivå. Utgangspunktet er registreringer og en gjødselplan i Eana Skifte bygget på vurderinger omkring forventet avling, og med det nitrogenbehovet og fordelingen mellom anbefalt tilførsel av husdyrgjødsel (biorest fra et biogassanlegg) og handelsgjødsel. Ved utkjøring av gjødselen registreres mengde tilført både av handelsgjødsel og husdyrgjødsel, og i gjødselplanen og videre beregninger korrigeres det for Ntap knyttet til spredemetode og mineralisering av den organiske delen av husdyrgjødselen. Neste steg er å registrere grovfôravlingen, og i et rundballesystem er det å registrere antall og veie et utvalg baller (se figur 3). Tine har utviklet et effektivt og prisgunstig system for fôranalyser som gjør det interessant å ta ut et større antall prøver som er viktig for å kartlegg nitrogenavlingen. I vårt eksempel er det tatt ut prøver på slått og skiftenivå. For noen registreringer mangler fôranalyse og da er gjennomsnittsverdier fra andre skifter og samme slått benyttet. Ved beregning av avling er det ikke korrigert for tap under høsting som ligger i størrelsesordningen 2–10 prosent. Hvor mye av N i husdyrgjødselen som er tilgjengelig for plantevekst er avhengig av forholdet mellom ammoniumN og total N, spredemetode, nedbør og mineralisering av organisk bundet N. Disse forholdene er hensyntatt i Eana Skifte, og ved beregning av NB og NU er tilført N beregnet som tilgjengelig N til plantevekst. I vårt eksempel er det i gjennomsnitt beregnet et tap på 30 prosent fra gjødsellager til jordet, korrigert for tap under spredning. I tillegg kommer utnyttelsen (tap) under selve planteveksten som kommer fram ved videre beregning av NB og NU.
Nitrogenbalansen varierer mellom skifter
Resultatene er basert på registreringer for to vekstsesonger, 2022 og 2023. Verdiene for NB og NU er beregnet for hele vekstsesongen (sum N tilført og sum N bortført for alle gjødslinger og høstinger). Figur 1 viser sammenhengen mellom tilført N (gram N/kg tørrstoff (TS) avling) og beregnet NU. Hvert punkt angir verdien for ett skifte for hvert år. De to vertikale røde strekene angir hva som er anbefalt gjødslingsnivå i Eana Skifte. Figuren viser at 30 prosent av punktene har en utnyttelse lavere enn 85 prosent, noe som viser en lavere avling enn planlagt. For 20 prosent av skiftene er utnyttelsen over 100 prosent, noe som viser at avlingen er høyere enn planlagt. Sammenhengen mellom NU og NB er vist i Figur 2. I 2022 var NB i gjennomsnitt 2,5 kg/dekar og i 2023 +8,4 kg N/dekar. Det antyder at Ngjødslingen var noe svak i 2022. I 2023 ble det gjødslet noe sterkere med handelsgjødsel enn det gjødselplanen tilsa da det var usikkerhet rundt gjødselverdien av bioresten. Det førte til at det for flere av skiftene ble høy NB og dårligere utnyttelse av gjødselen. I 2022 ble avlingen målt til 910 kg tørrstoff per dekar, mens i 2023 var avlingen målt til 1050 kg tørrstoff per dekar. Sterkere gjødsling har ført til en avlingsrespons, men samtidig også til en lavere NU. Noe som tydelig kommer fram ved at marginalresponsen per kg N kun er 13 kg TS.
Det er anbefalt at Nbalansen bør ligge rundt + 5–10 kg N per dekar for å ta hensyn til tap under høsting og for å sikre tilstrekkelig med N til rotutvikling og et gunstig karbon/Nforhold i jorda. For 25 prosent av målingene er NB lavere enn 0 og fire skifter fra 2022 skiller seg ut med en lav NB.
Bruke resultatene til optimalisering av gjødslingen
Figur 1 og 2 kan benyttes til å vurdere gjødslingen på hvert enkelt skifte etter endt sesong. Resultatene vil også være viktig som grunnlag for å diskutere neste års gjødselplan og gjødslingsstrategi. En interessant fremgangsmåte er å vurdere skiftene som har under 0 i NB for å vurdere om gjødslingen har vært for svak i forhold til engalder, dekningsgrad og slåttestrategi. For skifter som har en NB høyere enn 5 kg N/dekar er det viktig å finne årsakene til en dårligere Nutnyttelse, da det har gitt et unødvendig høyt gjødselforbruk og en høyere kostnad.
Nossum samdrift har lagt ned et stort og imponerende arbeid i å registrere data både for gjødsling og slått. Dataene gir verdifull informasjon for å kunne evaluere og optimalisere slåttetidspunkt og gjødslingen ytterligere. I tillegg vil oppnådd NB være en viktig bærekraftsindikator i planteproduksjonen.