Utnytt egen gjødsel

Relativt rimelig mineralgjødsel i mange tiår, husdyrproduksjon med mer fastgjødsel/talleløsninger og ulik brukskultur har generelt medført for dårlig fastgjødsel­/talleutnytting. Høy prisoppgang på mineralgjødsel de siste åra har økt fokuset på god utnytting av husdyrgjødselressursen. Selv om gjødselprisen nå har falt en god del det siste året er det absolutt like viktig med optimal bruk av egne ressurser. Fastmøkk/talle er allerede betalt for før gjennom produksjon/innkjøp av ulikt dyrefôr og er ikke et avfallsprodukt som bør dumpes hverken i gjenlegg eller i skogkanten. Vi har dessuten etter hvert fått bedre utstyr for å kunne spre slik masse. For å bedre gjødslingsøkonomien bør endring skje, ­de mest tilpasningsdyktige overlever!!

Vending/kompostering gir bedre spredeegenskaper og mindre volum

Rein fastmøkk og fersk talle kan være en vanskelig masse å spre jevnt oppå eng. Frykt for store klumper som kommer inn i fôret igjen er manges motargument. I talle betyr i så måte strøtype en del. Sagflis reduserer dette problemet, men brytes veldig sakte ned. Langhalm er verre å spre, men raskere å bryte ned. Nedbrytning av strøet er det mikroorganismene som gjør, bakterier, sopp og masse andre smådyr. De trenger ulik mat (talle er et godt utgangspunkt), vann, oksygen og passe temperatur for å kunne gjøre jobben. For å få rask nedbryting må vi derfor gjerne vende massen, eventuelt tilføre noe. Les mer om kompostering på side 40. Noen vendinger er bedre enn ingen og bedrer spredeevne og spredebilde. Det reduserer samtidig volumet som skal spres. Utstyr du kanskje allerede har kan trolig brukes, eventuelt med relativt små ekstra investeringer. Mengden du skal vende er imidlertid avgjørende for utstyrsvalget.

«Noen vendinger er bedre enn ingen og bedrer spredeevne og spredebilde»

Dekk mesteparten av engas fosfor- og kaliumbehov med møkk

Bønder med fastgjødsel/talle i typiske husdyrdistrikt med lite vekstskifte har mest å tjene på dette. Der brukes ofte mye møkk på lite areal og ofte kun i gjenleggsår. Møkk har mange positive egenskaper; inneholder svært mange næringsstoffer, den bidrar med organisk stoff og med masse mikroliv, er positiv for dannelse av grynstruktur og evne til å holde på vann, bidrar til å redusere pH­nedgang med mere. Ulik møkk har ulikt næringsinnhold, storfemøkk mindre enn småfemøkk som igjen har mindre enn fjørfemøkk. God fordeling av møkka ut fra arealets næringsbehov og spredd på størst mulig areal gir rimeligst gjødselinnkjøp og best ressursutnytting. Sett av relativt små mengder pr. dekar til eventuelt åpenåkerareal, resten disponeres oppå eng. Det har bønder med blautgjødsel gjort lenge, nå bør fastgjødsla/tallen også i mye større grad nyttes slik. Generelt kan 2­3 tonn storfemøkk og 1­2 tonn sauemøkk pr dekar dekke noe av nitrogenbehovet og mye av fosforog kaliumbehovet til enga. De to sistnevnte næringsstoffer må ellers erstattes av dyrere mineralgjødseltyper. Gjødselplanen tar hensyn til flere faktorer og bør legge føring på hvor mye som skal til på de ulike jorder.

Møkk er «treg» gjødsel – bruk nok «startgass»

Bruk av fastgjødsel/talle/ kompost oppå eng gir lengre responstid enn mineralgjødsel. Dette fordi mye av næringen er mer komplekst bundet i massen og i større grad må brytes ned før røttene greier å ta den opp. Det er i større grad en langtidsgjødsel som jorda nyter av over lang tid gjennom vekstsesongen. Dette er en god grunn til at det anbefales å få ut møkka tidlig på våren. Har du den ut senere i sesongen sparer du mye mindre gjødsel (vårgjødslingen er hos de fleste størst). Frigjøringen kommer da kanskje for sent til å kunne nyttes godt og kan slik gi utvasking av næringsstoffer. Nedbryting av strø bruker dessuten noe nitrogen. Dette bør eventuelt tas hensyn til i vårgjødslinga. Vær derfor litt raus med lettløselig nitrogen til denne enga tidlig på våren, da spesielt hvis det er halm eller anna strømateriale i møkka. Ta også med litt lett tilgjengelig fosfor og kalium som en startpakke på våren, spesielt i områder med kort vekstsesong, der det erfaringsmessig kommer lite nedbør, er kald vår eller du tar en tidlig førsteslått. Beregn at du får nytte av noe av næringen fra møkka seinere i sesongen og slik sett kan bruke en mer nitrogenrik og rimeligere mineralgjødsel da.

Ny sesong - nye muligheter for endra praksis

Om du aldri har prøvd fastmøkk/ talle oppå eng, eller om du har prøvd og ikke lykkes prøv igjen på noe areal. Det er sjelden man lykkes første gang og ett års erfaring er ikke nok. Det som eventuelt gikk litt skeis sist kan du jobbe med å gjøre annerledes og bedre i år. Ta gjerne kontakt med din lokale NLR­rådgiver for gjødselplan og diskusjon rundt dette.