Satt i kontakt med andre produsenter

De var raske med å melde seg inn i Nortura og Tyr etter gårdsovertakelsen. Etter kort tid hadde de etablert kontakt med en husdyrrådgiver som i tillegg til å gi råd satte de i kontakt med andre produsenter. Det skulle vise seg å være lurt for det oppsto situasjoner som de to ikke visste hvordan skulle håndteres – for eksempel kalving. – Et godt råd var å starte med Hereford, framholder Espen. Hereford­rasen er kjent for et godt lynne, gode moregenskaper og lette fødsler.

Bratt læringskurve

– Vi hadde minimale kunnskaper og erfaring fra dyrehold. Det var en bratt læringskurve og det tok et par år før vi følte oss trygge med dyra. Skuldrene har nå senket seg. Vi er mer avslappet og driver i stor grad på naturens premisser der dyrene bestemmer, forteller Espen.

Han og Linda har imidlertid ikke helt sluppet taket i arbeidslivet utenfor gården. Linda er utdannet vernepleier og benytter gården som beredskapshjem via Bufetat. Espen jobber i Aurskog Høland Bygdeservice, et arbeidssamvirke med 45 andelseiere med kontor på Bjørkelangen. Han jobber blant annet med linjerydding for Elvia, vaktmesteroppdrag, plenklipping, trefelling, og er forhandler av Veshovda Gjerdesystem.

«bratt læringskurve og det tok et par år før vi følte oss trygge med dyra»

Eng med timotei og kløver

På det dyrkede arealet er det kun gras med timotei og kløverblanding som gjelder. Raigras vurderes tatt inn etter hvert. Enga legges om hvert femte til sjuende år. Arealet sprøytes med Roundup om høsten og pløyes på våren. Avlingsnivået på enga ligger på rundt en ball per dekar per slått. Normalt er det tre slåtter i året. I alt 260 dekar eng skal høstes i 2024. Talle blir fort et "problem" siden jorda på Haugerud kun drives med eng. Den kan stort sett kun brukes til gjødsel ved pløying og omlegging av enga. Dette løses ved at brukerparet bytter halm mot talle med nabo.

Espen er opptatt av å måle næringsinnholdet i graset. Det legges inn i et dataprogram sammen med ønsket tilvekst og ut kommer forslag på kraftfortype og ­mengde.

1,4 kg tilvekst på oksene

I tillegg til surfôr får dyrene også andre fôrslag avhengig av hva analysen viser. Oksekalvene får to kilo kraftfôr og kvigekalvene én kilo per dag. Halm gis i tillegg til mordyra gjennom høsten fram til to­tre uker før kalving. Halmen er viktig fordi kyrne lett legger på seg i form av fett hvis de får kraftig kost gjennom høsten. Fettet legger seg også i fødselskanalen, noe som kan føre komplikasjoner under kalving.

Tilveksten ligger på rundt én kilo på kvigene og 1,4 på oksene. Oksene slaktes ved 18 måneders alder og slaktevekta lå i snitt på 370 kilo i 2023. Kvigekalvene slaktes når de er rundt 12 måneder og veide 220 kilo i snitt.

Vil krysse inn charolais

– Vi bruker kun okse til bedekning og ikke inseminering. Dette fordi semin er mer krevende å kombinere med jobb utenom gården. Det er helt unntaksvis at kuene ikke tar seg. Hereford har nærmest kalvegaranti. Oksen slipper til i begynnelsen av april. Kyrne kalver i januar/februar. Hereforddyrene legger lett på seg i form av fett. Vi vil derfor bytte ut Herefordoksen med en charolais­okse, forteller ørjebonden.

Tilleggsfôrer mot slutten av beitesesongen

Dyra slippes på beite når det er noe å spise, det vil si rundt 20. mai. De tas inn igjen i løpet av oktober, avhengig av været. Tilleggsfôr plasseres i forhekker fra siste halvdel av september. Beiteområdet er delt inn i tre deler. Alle tre delene består av områder med både innmarksog utmarksbeite. Det betyr at dyrene alltid har tilgang på områder med godt gras, og de har skog og skyggeområder å gjemme seg i når været krever det.

«God dyrevelferd er god økonomi»

Ønsker om eget fjøs for kalvene

Hva er planene framover? – Vi kunne tenke oss et eget fjøs for kalvene, men det spørs om det går i hop økonomisk, svarer Espen. – Linda drømmer om gårdsbutikk og har startet med å selge stykningsdeler som vi får i retur fra slakteriet.

På spørsmål om økonomien svarer Espen at den er på bedringens vei etter noen krevende år med kjøp av gård, investering i fjøs og kjøp av dyr. Jordbruksoppgjøret har bidratt positivt. Egen erfaring og god rådgiving fører til smartere og billigere fôring av både mordyr og slaktedyr. Gras, kraftfôr, halm, vitaminer og mineraler i riktig kombinasjon gir både god dyrehelse og bedre økonomi. Dyras beste går igjen i alt Linda og Espen gjør i drifta.

– God dyrevelferd er god økonomi. Vi er optimister, men regner ikke på timepris for egen innsats. Å produsere mat gir mening og vi trives, avslutter Espen.