Nytt verktøy

Avlsrådgiver Gro Knutsen har vært rådgiver i besetningen i en årrekke, og da Buskap er med skal hun presentere det danske simuleringsverktøyet SimHerd som i norsk drakt har fått navnet Tine Besetningsplan.

Kort sagt skal programmet gi svar på hvor stor andel av besetningen som kan insemineres med REDX og hvor mye kjønnsseparert kjøttfesæd dere kan bruke uten at det går utover melkeproduksjonen, er Gros korte forklaring.

Gro forteller at de fleste – og hun selv inkludert – har litt kvigeangst. Derfor legger hun alltid inn en buffer som sikrer nok kviger selv om det viser seg at det er noen flere kyr som må utrangeres enn planlagt.

Inseminasjon med REDX

Hege forteller at hun prøver å inseminere så sent som mulig når hun skal legge inn REDX­sæd. Brunsten bestemmes med aktivitetsmåler og ved å observere dyret. Aktivitetsmåleren fungerer veldig bra, men har en tendens til å bli satt litt sent på kvigene fordi det har vært for lite fokus på å få på transpondere i tide. Hvert dyr får inntil to forsøk med REDX, før det skiftes til konvensjonell NRF-sæd.

Avlsrådgiver Gro kommentarer at snittalder på 16,1 måned ved første inseminasjon er i seneste laget. Arne er enig, men sier de ikke har klart å forbedre seg på dette området. En faktor er at de ønsker å få ut flest mulig om sommeren. Selv om de lar noen kviger som skal insemineres gå sammen med kua, blir det alltid en del som ikke blir inseminert før etter innsett på høsten. Etter litt diskusjon legger Gro inn at kvigene skal insemineres ved 14 måneders alder.

Utgangspunktet

I dag brukes det i Kurompa REDX på 15 prosent av kvigene og på 10 prosent av kyrne og så legges det inn kjøttfesæd på 20 prosent av kviger og kyr (Angus til kvigene og Charolais til kyrne). Gro mener dette gir for dårlig uttelling og anbefaler å øke bruken av begge sædtypene.

Niri forteller at siden de har nok plass og fôrgrunnlag og også ønsker å bruke lite kraftfôr (4 – 5 kg) har de brukt litt lengre tid og levert krysningsslakt på i snitt 416 kg. Med bakgrunn i overskuddslageret av storfekjøtt blir de fra 1. mars straffet for vekter over 350 kg, så her må de gjøre litt tilpasninger. Noteringsprisen har også gått ned, så Niri er litt spent på hvordan økonomien i kjøttproduksjon vil bli framover. Planen er å bruke y­sæd slik at det i all hovedsak blir krysningsokser som kan slaktes 15–16 måneder gamle. Gro legger inn i programmet at en krysningsokse inntil 350 kg slaktevekt med puljetillegg vil gi et oppgjør på 29 000 kr. Hun ymter frampå om at levering av noen krysningsslakt på våren vil dra nytte av priskurva på kjøtt, men der er både Arne og Niri litt avventende. Litt overskudd av vårbære kviger kan også være interessant med tanke på livdyrsalg. Sommermelktillegget skal utnyttes, men med økt kvote må produksjonen være jevn med tanke på robotkapasitet.

Ny strategi

Ut fra simuleringen anbefaler Gro 50 prosent REDX på kvigene, 25 prosent på førstegangskalverne og 25 prosent på de eldre kyrne. Med for høy prosent bruk av kjøttfesæd viser programmet at en går ned i årskyr og det vil gå ut over melkeproduksjonen. Gro mener 40 prosent vil være passelig. Med denne strategien skal det bli nok kviger til påsett og kjøttinntektene vil øke uten at det går ut over melkeproduksjonen. Den største endringen er at NRF­okser erstattes med krysningsokser og at det blir færre kviger. Avlsframgangen på melk øker fordi melkebesetningen trimmes. Bunnlinja viser 52 000 kr i pluss sammenlignet med dagens opplegg. Far og sønn har tro på strategien, men at Gro må sette den ut i livet i form av en ny avlsplan.

Ny avlsplan

Det utfordrende i den nye avlsplanen kan bli å finne nok dyr å legge inn kjøttfesæd på. I praksis vil det bety at kyr med lav melkeindeks og lav avlsverdi vil bli inseminert med kjøttfesæd selv om de melker brukbart. Gro skjeler også litt til faren. To ganger i året går hun gjennom hele besetningen og noterer lyter som vil ha betydning for valg av okse. Alle hunndyr GS­testes (det er helt genialt mener Niri og mener det burde vært obligatorisk), og det legger grunnlaget for utplukk av kviger til REDX. Ved valg av okse er speneplassering framme en prioritert egenskap, da for «vide som peker framover» skaper problemer i roboten og øker risikoen for at jurfestet ryker. Minimumskrav til okse for denne delindeksen setter Gro til 100. Det er helt nødvendig å se på delindekser for en okse kan godt ha en god jurindeks samtidig som indeks for speneplassering framme er helt elendig.

Tine melkeprognose

Gro tar opp Tine melkeprognose på pc­skjermen og den viser 47 melkende kyr i dag, men i desember er det 67 melkende uten utsjalting. Selv om fjøset har 58 liggebåser er 55 et kutall som går greit i roboten. Da gjelder det å få planlagt mer kalving fra på senvinter/vår for å få mere jevn kalving som passer i dette fjøset med litt overvekt på sommer melk. Det er mange kviger som skal inn i produksjonen og en del kyr må ut. Foreløpig er det fire kyr og ei kvige som er innmeldt i uke 8, og tre som står på liste for utrangering senere.

Undervurdert avlingspotensialet

Kurompa samdrift har vært med i grovfôrprogrammet. Arne synes rådene i starten var for lite konkrete, men det har blitt bedre. Han sier de hadde undervurdert avlingspotensialet og gjødslet for svakt. Et år der det meste klaffer mener han de skal kunne høste 1100 FEM pr. dekar. De tar tre slått og både i fjor og året før tok de 4 på noe av arealet. Med så intensiv høsting har de gått ned på timotei og økt med strandsvingel (Strand­blanding). For mye av timoteien gikk ut, mens svingelen ser ut til å tåle det bedre. Høsting ved ca. 500 døgngrader har gitt positive bidrag til fordøyelighet og protein, men som Niri understreker må det gjøres tilpasninger i vanskelige år.

Det enkle er ofte det beste

Kurompa Samdrift bygde i 2019 et enkelt oksefjøs (se bilde) med binger og halmtalle. Det kan se ut som det er tråkktalle i liggearealet tråkktalle, men gulvet er flatt. Varmgang i talla har gitt et ypperlig liggeunderlag. Nå på tredje vinteren er det bare fire av bingene som har blitt tømt en gang.

Bruker rådgivingen aktivt

Kurompa samdrift har alltid vært aktive brukere av rådgivingstilbud.

Kjøp av rådgiving er like viktig som optimalisering av gjødslinga, slår Arne fast. Her på Kurompa samdrift er fastrådgiver Tove Lauvik og fôringsrådgiver Kennet Solheim Lindstrøm aktivt inne på drifta sammen med Gro, der de jobber sammen som er team med bonden for å oppnå gode resultater.

Niri legger til at en ikke skal kunne alt selv og at noe må settes bort. Bønder som er aktive og stiller krav utfordrer også rådgiverne, noe Gro synes er bra.

Fra sjukdomsproblemer til friske kalver

Kalveoppdrettet må fungere for å utnytte mulighetene som ligger i ny avlsstrategi. Kurompa Samdrift slet med diaré på kalvene og måtte medisinere i stor stil et par års tid. De bestemte seg for å kjøpe kalvehytter og melketaxi og få kalvene ut av fjøset. Kalveautomaten ble kassert og erstattet med smokkbøtter. Antall kalver i bingen ble også redusert. Litt av årsaken til helseproblemene tror Arne og Niri også var at de da dette pågikk hadde konsentrert høstkalving med trangt om plassen i kalveavdelingen i ei tid med fuktig og kjølig klima. Å flytte kalvene ut og kutte melkeautomaten ga resultater. Etter ei stund ble kalvehyttene erstattet av en rundbuehall. Arne og Niri forteller at de er nøye med å vaske kalvebingene, og strø med Stalosan. Litt avhengig av temperaturforholdene flyttes kalvene ut ved en måneds alder. Kalvene får 4–5 liter melk to ganger daglig og tilgang til Formel blueprint. I tillegg strør de litt biokull (produsert i Bø), på kalvekraftfôret nesten fram til avvenning. De er overbevist om at dette forebygger diaré, og det det faktisk gjør at kalvene tar kraftfôr raskere. Nå er det kun en sjelden gang en kalv får løs avføring i melkeperioden og med rask behandling med pasta går det over. Utover at det er tungt å gå i fjøset og bli møtt av sjuke kalver trekker Niri fram at kalvesjukdommer går ut over tilvekst og senere melkeproduksjon.