Kraftig reduksjon i gjødselsalget
Redusert salg av mineralgjødsel vil bety at reduserte avlinger og lavere proteininnhold som må kompenseres med økt import av råvarer til kraftfôr.
De siste årene har vært preget av stor markedsuro med svingninger i energiog råvaremarkeder, økt inflasjon, svekket kronekurs og stigende renter. Gjødselprisene økte også kraftig sist sesong, men prisnivået er i ferd med normaliseres.
Erfaringer fra forrige krise
Nitrogen |
Fosfor |
Kalium |
|
---|---|---|---|
2009/2010 |
83081 |
7669 |
31373 |
2010/2011 |
96851 |
8901 |
35177 |
2011/2012 |
95767 |
8565 |
32821 |
2012/2013 |
97010 |
8573 |
33019 |
2013/2014 |
102238 |
8836 |
33621 |
2014/2015 |
104214 |
9295 |
34674 |
2015/2016 |
102460 |
9116 |
34224 |
2016/2017 |
99674 |
8718 |
33468 |
2017/2018 |
102392 |
8892 |
33984 |
2018/2019 |
106765 |
8901 |
34422 |
2019/2020 |
105884 |
8996 |
34171 |
2020/2021 |
107282 |
9475 |
35306 |
2021/2022 |
99043 |
8336 |
30005 |
2022/2023 |
80354 |
6627 |
24932 |
Tilbake i 2008 er sist gang vi befant oss i en omfattende krise. Sommeren 2008 steg de norske gjødselprisene kraftig, med et påfallende fall i gjødselpriser året etter som følge av finanskrisen høsten 2008. Da, som nå, var gårdbrukerne veldig usikre på hvordan situasjonen best kunne håndteres. Konsekvensen ble kraftig redusert gjødselkjøp i sesongene 2009 og 2010, og nitrogenvolumet ble redusert med 20 prosent i norsk marked. Miljømyndighetene syntes nok dette var en gladsak, men for landbruket sin del var de påfølgende vekstsesongene særdeles dårlige år for korndyrking, med lave avlinger i 2011, 2012 og 2013. Det hører med til historien at mange bønder hamstret mineralgjødsel før prisoppgangen sommeren 2008, så det var nok mer mineralgjødsel i markedet enn det som fremgår av Mattilsynets statistikk.
Historien gjentar seg
Situasjonen med et betydelig fall i bruk av mineralgjødsel er i ferd med å gjenta seg. Salget av mineralgjødsel i 2022/23sesongen viser på nytt rekordlave nivåer av både for nitrogen, fosfor og kalium. Og i skrivende stund ser det ut til at kraftig redusert gjødselbruk kan bli et realistisk utfall også denne sesongen. I motsetning til 2008, ser vi nå ikke tegn til at bønder har hamstret mineralgjødsel.
Størst nedgang i gjødselsalget i grasområdene
2023 må kategoriseres som et kriseår for korndyrkerne med dårlig lønnsomhet og lav kjøpekraft. Vekstforholdene tatt i betraktning gir det mening at det ble brukt mindre mineralgjødsel i kornområdene på Østlandet i 2023. Mer overraskende er det at den største nedgangen i bruk av gjødsel finner sted i grasdistriktene, og da spesielt Rogaland og Agder.
I Figur 1 fremgår kun Yaras gjødselstatistikk. Men det siste året har det vært lite importgjødsel i markedet, så Yaras gjødselstatistikk sesongen 22/23 er ganske representativt for totalsalget i markedet. Nedgangen i gjødselsalg er beregnet mot gjennomsnittet for Yaras gjødselsalg sesongene 20182021. Korrigerer vi tallene, og legger til importert gjødsel i perioden 20182021, er gjødselsalget i Rogaland og Agder de siste sesongene redusert med cirka 50 prosent.
Sender penger ut av landet
De senere årene har mange aktører i norsk landbruk samarbeidet for å øke kornog grasavlingene, samt forbedre kvaliteten på fôret for å øke norsk selvforsyning.
Salgsstatistikken på mineralgjødsel er en tydelig indikasjon, på at vi de neste årene må være forberedt på at den positive utviklingen stagnerer. Det er all grunn til å forvente at dårlig økonomi og lav kjøpekraft, også vil påvirke norsk selvforsyning negativt. Om dette faktisk innebærer sparte kostnader for norske bønder kan imidlertid diskuteres, fordi tapte grasog kornavlinger med lavt proteininnhold må kompenseres med økt import av karbohydrater og protein for å ha fôr til dyra neste innefôringssesong. Med andre ord sendes pengene ut av landet, i stedet for at de settes inn i norsk jordbruk.