Litt grunnleggande metabolisme

Na+ blir oppsugd frå vomma og trekker au med seg magnesium. Men om fôret inneheld mykje kalium blir magnesiumabsorbsjonen i vomma hemma. I tillegg virkar au kalsium hemmande på absorbsjonen av magnesium i vomma, slik at ein diett særleg i sintida med mykje kalsium, kan gi mangel på magnesium. I tillegg er fôring med kalsium i seg sjølv ikkje er heldig i like før kalving da det kan hemme kua si mobilisering av kalsium frå tarm og beinvev.

Da vomma er hovedorgan for oppsuging av magnesium, bør overgang frå innefôring til beite vera gradvis med tanke på vomfunksjon. Tilskot av magnesium kan vera aktuelt og ein må vera klar over at kua sin evne til å lagre magnesium er begrensa slik at tilskot må gjevast dagleg for å effektivt forebygge magnesiummangel.

Magnesiummangel/ fjøskrampe/graskrampe/ hypomagnesemi

Magnesiummangel oppstår både på innefôring og på beite hjå kyr og endatil hjå kalv i somme tilfelle.

På beite med mykje kalium i graset er det beskrive at dei fleste tilfella kjem 1­2 veker etter beiteslepp. Det er sjeldan eit besetningsproblem sjølv om det førekjem. I enkelte tilfelle kan mange dyr stå med svært låge nivå av magnesium i blodet utan kliniske symptom, men desse dyra har ein stor risiko for å «bikke over» i krampar. Når det først skjer, så er det svært lite magnesium i blodet som er tilgjengeleg for kua. Typiske symptom er liggande ku med kramper og travande bein (klonisk­toniske krampar), skumming og stirrande blikk. Kronisk hypomagensemi kan vise seg som svake nervøse symptom over tid.

Årsaksfaktorar

I enkelte studiar er det rapportert om lite natrium attåt høgt kalium i graset. Det er au sett i samanheng med sterk nitrogengjødsling og høg proteinprosent (og dermed høg tilførsel av ammoniakk i vomma som au hemmer magnesiumabsorpsjonen), i tillegg til kraftig gjødsling med kalium. Av grasartar har raigras komme dårleg ut. Når det gjeld høg frekvens av krampe på innefôring har underdekning på energi vore eit fellestrekk. Det er rapportert krampe på diett med mykje halm.

Kalium og risiko for mjølkefeber

Kalsiumreguleringa til kua foregår i tre organ: beinvev, tarmkanal og nyrer. Også her spelar magnesium ei rolle og kyr med lågt nivå av magnesium i blodet aukar risikoen for mjølkefeber. Det er au vist at kyr som må ha gjentakande behandling ofte har lågt magnesiumnivå i blodet. Men normal tilførsel av magnesium i fôret skulle ikkje gjeva auka risiko for mjølkefeber, og det er nettopp her vi kjem inn på kalium­tilførselen att. Kation­anion balansen er viktig for utvikling av mjølkefeber. Dei viktigast kationa her er K+ og Na+ og anion er Cl­ (klor) og SO₄ ^­2 (sulfat). Når kalium da auker, så kan kua sin evne til å mobilisere kalsium frå skjelett og ta opp kalsium frå tarm bli redusert. Når det skal ut mykje kalsium i mjølka etter kalving, kan reguleringa av kalsiumnivået i blodet svikte. Kua kan dermed «bikke over» til klinisk mjølkefeber og behandling må iverksettast. Og her kjem vi inn på magnesium igjen. Det er vist at auka inntak av magnesium før kalving kan ha god effekt på førekomsten av mjølkefeber, og da er vel eigentleg ringen slutta i denne omgang.

Gjødsle ikkje enga for sterkt

Så konklusjonen må bli: Ver forsiktig med sterk gjødsling av enga med tanke på kaliumoverskot og sjukdom på kyr som magnesiumeller kalsiummangel. Vi har ingen kyr å miste! Diskuter gjerne med ein fôringsrådgivar om mengde av tilskot i fôret av ulike mineral til kyr og ungdyr.

Hvorfor får noen alt for mye kalium i fôret?

Mens noen gjødsler hardt, men fortsatt har lave tall er det andre som får alt for mye kalium i fôret.

Magnus Haugland

Rådgiver NLR

magnus.haugland@nlr.no

Åkjøpe inn kalium via gjødsla er dyrt, men for lite kalium gir lave avlinger og dårlig ytelse i fjøset. Hva skal man se etter?

Fôrprøver gir fasiten

Først av alt: Fôrprøver gir fasiten, og husdydgjødselprøver forteller en del om hvorfor dine fôrprøver blir som de blir. Vi vet også at storfegjødsel – og i enda større grad sauegjødsel ­ inneholder mye kalium, i forhold til griseskit. På en del gårder ser vi store mengder kalium i husdyrgjødsla, og det forandrer seg overraskende lite over tid. Hør også med rådgiveren din om hva hen tolker ut ifra jordprøvene dine. Har man ei kaliumrik jord, og gjødsler med ei kaliumrik husdyrgjødsel, vil graset ofte inneholde mye kalium som til slutt havner i gjødselkummen.

Jordtype

Mye leire i jorda kan gi gratis kalium som løses fra leirpartiklene. Vi får likevel noen overraskelser innimellom. Blant annet varierer kaliumbidraget etter opphavsmaterialet til leira. Fra rådgivere får vi blant annet tilbakemelding om at de får høye kaliumverdier en del steder nedenfor Jostedalsbreen, mens man ikke ser de samme tallene fra jordsmonn nedenfor Folgefonna.

Avlingsmengde

Tar du store avlinger, får du en fortynningseffekt – kaliumet skal fordeles på mye mer avling. Dette er kanskje punktet rådgiveren har minst kontroll over når hen lager gjødselplan. Feil avlingsmengde gir svært store utslag i hvor mye kalium som skal tilføres med gjødsla.

Fullgjødsel

Forskjellen på kaliuminnhold i gjødsla er mye større enn mange er klar over. De kaliumrike gjødselslaga inneholder lite nitrogen, og gjødselplanen legger derfor opp til at du skal kjøre ut store mengder pr. dekar. En overgang fra 22­2­12 til 18­3­15 medfører nesten en dobling i kaliumtilførselen, selv om tallene på sekken ser nesten like ut.

Tårnsilo/rundball/fortørking

De tradisjonelle tårnsiloene slipper ut store mengder pressaft. Denne er kaliumrik. Ved overgang til rundball fortørkes disse så mye at man normalt ikke får avrenning. Da blir kaliumet liggende i graset, og du vil få et høyere kaliuminnhold enn fra tårnsiloen.

Mange gjødsler for svakt med kalium, og taper avling

Fôr er såpass dyrt, at det er kostbart å miste avling på grunn av at det mangler gjødsel. Kaliummangel oppdager man ofte først ved at man ser det på kløveren. Bladene blir stusselige i fargen, særlig i bladkantene. Enga kan også få et noe stusselig preg. Vi får en del eksempler der enga istedenfor grønt, friskt gras, har fått et høstpreg, med gule bladspisser og de eldste bladene visner på plantene.