Erstatningsansvar for husdyr på beite

Vokterplikten er et virkemiddel som skal bidra til å forhindre at dyr kommer inn i annen manns eiendom og forårsaker skader der. En eier eller innehaver av dyret har etter beitelova § 7 (1) nemlig et objektivt erstatningsansvar for skade som dyrene påfører avling eller annen eiendom i områder der det ikke foreligger beiterett. I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på dette.

Virkeområdet for erstatningsansvaret

Virkeområdet for erstatningsansvaret etter beitelova § 7 (1) er skade som har sammenheng med dyrenes beiting på fremmed eiendom, personskader unntatt. Skade på avling og tråkkskader er typiske skadeposter som kan dekkes etter denne bestemmelsen. Erstatningsansvaret er objektivt, i den betydning at husdyreieren ikke behøver å bebreides for at dyret uberettiget kommer inn på annen eiendom, og gjelder dessuten i utgangspunktet selv om husdyreieren har oppfylt vokterplikten sin. Det avgjørende i lovens forstand er at husdyret altså volder skade «på avling og annan eigedom».

Erstatningsansvaret kan settes ned

Hovedregelen er da at de skadepostene skal erstattes fullt ut. Dersom den skadelidte, for eksempel en grunneier som har fått naboens husdyr inn på sin eiendom som har forårsaket omfattende tråkkskader, selv har medvirket til at beiteskadene har oppstått, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle helt bort. Et typisk eksempel er at skadelidte misligholder en gjerdeplikt.

Innkreving

Beitelova har regler som den skadelidte kan ta i bruk for å få innkrevd den erstatningen som vedkommende har krav på iht. beitelova § 7. En grunneier som oppdager husdyr som har kommet inn på sin eiendom i strid med husdyrinnehaverens vokterplikt, og som volder skade som har sammenheng med dyrenes beiting, kan sette inn dyrene og utøve tilbakeholdsrett til sikring av sitt erstatningskrav, jf. beitelova §§ 8 og 9.

Tilbakeholde husdyrene som «pant»

Innsetting av dyret betyr at det er tatt vare på dyret på en slik måte at det ikke lenger kan bevege seg fritt. Loven stiller ikke krav om at husdyret må settes inn i et fjøs. Når dyret er innsatt, skal den som har innsatt dyret snarest mulig og senest innen tre dager melde fra til innehaveren av husdyrene om at dyrene er innsatt. Dersom man ikke kan få greie på hvem som er eieren eller innehaveren, skal man snarest mulig varsle politiet. Har man satt inn dyret på riktig måte og meldt fra rettidig, vil man etter beitelova § 9 (2) kunne tilbakeholde husdyrene som «pant» for erstatningskravet. I tillegg vil husdyrene tjene som sikkerhet for det arbeidet som og de utlegg utøvelse av innsettingsretten medfører, for eksempel utgifter til fôring, da den som har lovlig satt inn dyrene skal gi dem forsvarlig stell. Tilbakeholdsretten kan utøves fram til eventuelle krav er dekket, eller at det stilles sikkerhet fra eier eller innehavers side.

«Det avgjørende i lovens forstand er at husdyret altså volder skade «på avling og annan eigedom»»

Begjære dyrene tvangssolgt

Dersom innehaveren ikke melder seg innen to uker etter at vedkommende har fått melding om at dyrene er satt inn, kan innsetteren begjære dyrene tvangssolgt gjennom namsmyndighetene. Tvangssalg av tilbakeholdte dyr kan også skje dersom eieren eller innehaveren av dyrene ikke betaler erstatning innen trte dager etter at partene har blitt enige om erstatningssummen, eller innen tre dager etter at erstatningssummen har blitt fastsatt ved skjønn.

Hvis derimot innehaveren melder seg innenfor toukersfristen, men partene ikke blir enige om erstatningssummen, kan en av partene (skadevolder eller skadelidte) etter beitelova § 11 kreve at jordskifteretten ved skjønn avgjør erstatningsspørsmålet.