Avl

Ja takk begge deler!

For avlsarbeidet vil det ha stor betydning å få tilgang til data fra roboter og sensorer ute i fjøsene. Forutsetningen for å få til dette er at utstyrsleverandørene er villig til å gjøre dataene tilgjengelig.

Anne Guro Larsgard

Avløsforsker i Geno

Roboter og sensorer eller kukontroll?

Tilgang til informasjon om daglig mjølkeytelse per ku fra mjølkeroboten, vil styrke avlsarbeidet betydelig.

Foto: Rasmus Lang­Ree

Teknologi og digitale løsninger som effektiviserer driften har for fullt inntatt norske fjøs de siste 10­15 årene. Dette er først og fremst mjølkeroboter med ulike sensorer, aktivitetsmålere og bildeteknologi (holdvurdering). Felles for disse er at de genererer store mengder data som aggregeres på ulike vis og som skal hjelpe gardbrukeren med å ta gode beslutninger i den daglige drifta.

Store forventninger

Det har vært, og er fremdeles store forventninger til at denne utviklingen også skal bidra med verdifulle data inn i avlsarbeidet. Som avlsorganisasjon har vi lenge blitt utfordret på å rigge oss for denne utviklinga. Noen har endog hatt tanker om at dette skal gjøre Kukontrollen overflødig. Der er vi langt ifra. Erfaringene har vist at det både er juridiske og teknologiske utfordringer som må løses for å lykkes med dette arbeidet. I det ligger det at teknologileverandørene (Lely, DeLaval, GEA med flere) må tillate at data kan hentes ut fra systemet, og det må utvikles tekniske løsninger som er enkle og brukervennlige for gardbrukeren. Og dette samtidig som at datakvaliteten ivaretas.

Robotleverandørene har inngått avtale med iDDEN

Dette arbeidet er i gang gjennom det nordiske samarbeidet NCDX som videreføres i iDDEN (se Buskap 1/2024 – du finner artikkelen på buskap.no). Alle tre robotleverandørene Lely, DeLaval og GEA har skrevet avtale med iDDEN. Mimiro har foreløpig ikke lagt til rette for å ta imot data via iDDEN, så enn så lenge er det NCDX som gjelder. For DeLaval krever løsningen at bonden oppgrader programvaren sin med DelPro Sync for at utvekslingen av data skal fungere.

Gjennom arbeidet som er gjort er vi blitt mer klar over hva avlsarbeidet kan utnytte av slike data, hvordan det kan utnyttes og hvilke begrensinger som finnes.

Mjølkedata

Mengde: Tilgang til informasjon om daglig mjølkeytelse per ku fra mjølkeroboten, vil styrke avlsarbeidet betydelig. Mjølkemengde har stor vekt i avlsmålet. En økning i frekvensen på mjølkeveiinger fra én gang i måneden til hver dag, vil gi muligheten for å avle på formen på laktasjonskurva framfor kun 305­dagers ytelse som i dag. Status på dette er at Mimiro i dag mottar data fra NCDX om daglig mjølkeytelse fra totalt 780 ulike besetninger (2023tall). Hovedandelen av disse (ca. 700) er Lely­besetninger. Geno har fått tilgang til disse dataene for de Lely­besetningene som er med i Fôreffektivitetsprosjektet.

Innhold: Det er kun Lely som tilbyr utstyr som måler noe som defineres som fett­og proteinprosent i roboten. Målemetoden er ikke kjent. DeLaval kommuniserer at de ikke har planer om å inkludere dette i sin løsning. Utstyrsleverandørene er påholdne med å fortelle hvilken målemetode de bruker. Flere land har gjort sammenligninger mellom analysene fra robotene og analysene utført ved et godkjent laboratorium. Forsøk som Seges i Danmark har gjort, viser en korrelasjon på 67 prosent for fettprosent. ICAR jobber med å vurdere kvaliteten på slike in­line analyser og hvordan disse skal kunne brukes i forhold til avlsarbeid, dokumentasjon og besetningsstyring. Resultatene vil være til nytte for bonden i den løpende oppfølgingen av besetningen gitt at det utføres regelmessig kalibrering av utstyret.

Dette betyr at det per i dag ikke finnes et brukbart alternativ til mjølkeprøvene som kukontrollmedlemmene tar ut og som analyseres enten ved Tines eller Qs laboratorium. Det er derfor viktig, både for den enkelte bonde og for avlsarbeidet, at alle medlemmene i Kukontrollen tar ut prøver for analyser regelmessig i henhold til kravet om minimum seks prøveuttak per år. Og husk at månedlige prøver gir enda høyere arvbarhet og sikrere avlsverdier enn kun seks prøveuttak.

Celletall: DeLaval tilbyr celletallsmåler (OCC­måler) som tilleggsutstyr. Daglig celletallsmåling vil være av svært stor verdi for avlsarbeidet på jurhelse. Det betinger at celletallsmåleren benyttes kontinuerlig på alle dyr, og ikke bare på utvalgte problemdyr som vi vet at noen praktiserer.

Andre målemetoder som er utviklet for å være indikatorer på jurhelse som konduktivitet har vist å ha svært liten sammenheng med celletall, og har med det liten eller ingen verdi for avlsarbeidet.

Kraftfôropptak

Tilgang på data om individuelt daglig kraftfôropptak (i tillegg til mjølkedata) vil bidra med informasjon om fôrutnytting. Disse er tilgjengelig gjennom NCDX og iDDEN på samme måte som mjølkeytelse.

Utmjølkingsegenskaper og atferd (kvigevurdering)

Alle roboter måler utmjølkingshastighet som mengde mjølk per tidsenhet (kg mjølk/minutt). Dette er informasjon som mer nøyaktig beskriver utmjølkingshastighet enn det den subjektive vurderingen (sein, middels, raskt) gjør i dag. Datainnsamling om lekkasje er vanskelig å se for seg å finne teknologiske løsninger for.

Dagens lynne­registrering er en vurdering av hvordan kua oppfører seg ved mjølking, og denne oppsto i ei tid med hovedsakelig båsfjøs. I robotsystem kan denne erstattes av registreringer av ‘antall avspark’ og ‘antall ufullstendige mjølkinger’. ‘Oppholdstid’ vil også kunne være en interessant egenskap, som vil være en kombinasjon av utmjølkingshastighet og lynne.

Hastighet (kg mjølk/minutt), antall avspark og oppholdstid er informasjon som blir tilgjengelig når Mimiro sin integrasjon med iDDEN er på plass. Inntil da, må vi forholde oss til gjeldene rutiner.

Eksteriør og vekt

Aktivitetsmåler vil det registrere hvor raskt kua kommer i brunst etter kalving og lengde og styrke på brunsten registreres. Dette er egenskaper som vi dag ikke har informasjon om og som vil kunne supplere og styrke avlsframgangen på fruktbarhet.

Foto: Rasmus Lang­Ree

Mjølkeroboten er smart på den måten at den gjenkjenner juret til de enkelte kyrne. Det betyr at det i robotsystemet lagres informasjon om speneavstand og avstand mellom gulv og spener, inkludert endringer i disse målene over tid. Dette vil være nyttig informasjon for avlsarbeidet, ikke minst nettopp for å se hvordan juret utvikler seg over tid. Dette er data som robotleverandørene er mindre villig til å dele. Det vil uansett ikke erstatte dagens eksteriørvurdering som inkluderer mange andre egenskaper ved jur, bein og kropp i tillegg.

Lely tilbyr vektplattform i sin robot. Daglige vektregistreringer vil være nyttig informasjon i avlsarbeidet for å beskrive dyrets evne for avleiring og mobilisering av kroppsreserver. Gode vektregistreringer forutsetter at gardbrukeren kalibrerer vekta regelmessig. Disse dataene vil bli gjort tilgjengelig via iDDEN.

Fruktbarhet

Data fra aktivitetsmålinger vil kunne bidra med ny informasjon for avlsarbeidet på fruktbarhet. Dersom kyrne påmonteres aktivitetsmåler kort tid etter kalving, vil det registrere hvor raskt ei ku kommer i brunst etter kalving. I tillegg vil data på lengde og styrke (aktivitetsnivå) av brunsten registreres. Dette er egenskaper som vi dag ikke har informasjon om og som vil kunne supplere og styrke avlsframgangen på fruktbarhet. Igjen vil det betinge at alle dyr i besetningen er påmontert aktivitetsmåler i hele perioden fra kalving og fram til de er drektige. Foreløpig blir ikke disse dataene gjort tilgjengelig fra utstyrsleverandørene.

Kalvingsegenskaper

Informasjon om at kua har kalva, er basis informasjon som alltid registreres inn i mjølkeroboten. Informasjon om kalvingsforløpet (kasting, kalvingsvansker, dødfødsler, kalvestørrelse) innehar ulike varianter hos de ulike robotsystemene. Avlsorganisasjonene sitt ønske er at robotfirmaene forholder seg til ICAR­definisjonene på disse egenskapene, slik at dette blir likt for alle. Da vil disse kunne hentes direkte fra iDDEN­løsningen, og man unngår dobbeltregistrering i robot og Kukontroll.

Utstyreleverandørene må gjøre data tilgjengelig

Daglig mjølkeytelse per ku, utmjølkingshastighet og oppholdstid i robot er de mest realistiske og lavthengende frukter avlsarbeidet kan høste fra bondens teknologiske løsninger. Celletall, vekt og aktivitet vil også være svært nyttig, men har noen begrensinger fordi de er delvis robotmerke­spesifikke, og de betinger systematisk bruk, kalibrering og oppfølging av gardbrukeren. Et større ansvar for datakvalitet legges da på bonden.

Hovedforutsetningen for å lykkes med dette, er at utstyrsleverandørene er villig til å gjøre dataene tilgjengelig. Dette er bakgrunnen for etableringen av først et nordisk samarbeid gjennom NCDX og nå internasjonalt samarbeid gjennom iDDEN. Organisasjonene som jobber med avl og data i melkeproduksjonen har nå ett felles avtaleverk i forhold til de globale utstyrsleverandørene. Dette betinger en fortsatt vilje til samarbeid mellom aktørene, med mål om å skape mest mulig verdi for bonden og næringa. Håpet er at de ulike aktørene ser at de har ulike oppgaver å fylle, og ser verdien av å samarbeide framfor å konkurrere.