Generasjonsintervall

Alderen til kyrne når de blir mødre har ikke endret seg så mye som alderen til eliteoksene når de blir fedre. For oksemødre har det likevel vært en synkende trend de siste årene. For mødre til okser har alderen gått jevnt nedover fra 3,3 år for mødre til okser født i 2015 til 2,7 år for mødre til okser født i 2022. Denne nedgangen bidrar også til avlsframgangen. For kumødre har alderen vært stabilt 3,6 år over lang tid, men har sunket gradvis ned til 3,5 år i det siste.

En sannsynlig årsak til at alderen til oksemødrene har sunket er at genotyping har gitt sikrere kuindekser. Med sikrere indekser er det lettere å finne de beste dyrene og på grunn av avlsframgangen er det ofte de yngste. Av den grunn er det ofte yngre kyr som blir mødre til eliteokser.

Sikkerheten

Med innføring av GS har altså muligheten for å rangere hodyra på en sikker måte økt betydelig. Gjennom å genotype kviga kan vi finne ut om det er de beste eller dårligste genene den har fått med seg fra mor og far. Det har gitt oss sikkerheter som er like høye som når eliteoksene blir selektert. I beregningene som vi gjorde til forrige artikkel så vi at sikkerhetene varierte fra ca. 0,6 til over 0,8, avhengig av egenskap.

Før GS ble innført, var avlsverdien til ei ung oksemor basert bare på det vi visste om foreldrene, og var derfor gjennomsnittet av avlsverdien til mor og far. I tillegg ble det foretatt ulike fenotypiske vurderinger (eksteriør, fruktbarhet med mere) av potensielle oksemødre, som var med på å avgjøre om sønnen skulle tas inn på testingsstasjonen. Dette var tiltak som svekket avlsverdien som seleksjonskriterium.

«Med embryoverføring vil imidlertid seleksjonsintensiteten endre seg også på kusida»

Seleksjonsintensiteten

Seleksjonsintensiteten på kusida har derimot i liten grad endret seg til nå, og har med det ikke vært en faktor som har hatt særlig effekt på den økte avlsmessige framgangen. Med embryoverføring vil imidlertid seleksjonsintensiteten endre seg også på kusida.

Embryooverføringens bidrag

Embryoproduksjon er i ferd med å bli et viktig avlstiltak for å øke den avlsmessige framgangen. Hensikten med å ta i bruk embryooverføring i avlsarbeidet, er å sikre at de aller beste kvigene blir mødre til et høyere antall avkom enn de vil bli på normalt vis. Før GS-tidsalderen var ikke dette en strategi i avlsarbeidet på NRF. Dette fordi sikkerheten på avlsverdiene på hodyrene var så lav at det var vanskelig å identifisere de aller beste kvigene. Med muligheten for å inkludere genomisk informasjon om dyrene i avlsverdien, har sikkerheten altså blitt like høy for kviger og kyr, som for okser. Med dagens måltall ønsker vi at hver av kvigene skal produsere embryo så fort de er klar for det, og at de skal få omkring 25 avkom hver. Disse avkommene forventes å være helt i toppen avlsmessig, og bidra til rekruttering av kommende seminokser. Dette bidrar til økt seleksjonsintensitet også på kusida samtidig som det reduserer generasjonsintervallet ytterligere.

I konkurranse med REDX

Mange har tatt i bruk kjønnsseparert sæd på NRF de par siste årene. Selv om andelen ikke var høyere enn omkring 5 prosent av insemineringene i 2023, har det betydning for tilgangen på gode seminokseemner. Dette fordi REDX ofte brukes på de beste dyrene i besetningen.

Figur 1 viser hvor stor andel av fødte kalver innen hvert avlsverdiintervall som er etter kjønnsseparert sæd. Søyla lengst til høyre i figuren viser at 26 av de 71 beste kukalvene født siste året, (de med >45 i avlsverdi) er født etter inseminasjon med REDX. Motsatt side av denne historia, er at et tilsvarende lavere antall oksekalver med så høy avlsverdi er født. Det forteller at embryoproduksjonen har blitt desto mer viktig, for å sikre seg gode oksekalver. Fra et avlsmessig perspektiv, hadde det vært gunstig å bruke kjønnsseparert hanndyrsæd i embryoproduksjonen, for å sikre tilgang på best mulige oksekalver.

Bidrar til mer effektiv seleksjon

Kort oppsummert kan man si at genotyping og embryoproduksjon bidrar til en betydelig mer effektiv seleksjon på kusida.