Aminosyrer absorbert i tarm og aminosyreprofil

AAT er en forkortelse for aminosyrer absorbert i tarm og beskriver tilførselen av aminosyrer i tarmen. Kilden til AAT er enten aminosyrer som blir syntetisert av mikrobene i vomma eller aminosyrer som stammer fra vombestandig fôrprotein. Det fokuseres mye på å velge kraftfôr med høgt nivå av AAT og at dette gir mer mjølk. Dette er riktig så lenge aminosyreprofilen i fôrrasjonen også er god. Aminosyreprofil beskriver aminosyreinnholdet i fôrrasjon og må sees opp imot behovet av de enkelte aminosyrene kua trenger for å opprettholde høg mjølkeytelse. Derfor vil det spesifikke nivået av de ulike aminosyrene være vel så viktig som totalmengden AAT.

Krav til innhold av essensielle aminosyrer

I kraftfôrblandinger til høgtytende mjølkekyr har vi spesifikke krav til innholdet av lysin, metionin og histidin. Dette er essensielle aminosyrer som ei høgtytende ku trenger for å opprettholde produksjon og helse. Jo høgre produksjon, jo høgere er behovet for å få tilført disse aminosyrene gjennom fôret, da kuas egen produksjon av AAT ikke gir tilstrekkelig mengde av de essensielle aminosyrene. I tillegg til det naturlige innholdet av disse aminosyrene i fôrråvarene bruker vi i Felleskjøpet syntetiske aminosyrer for effektivt å kunne oppnå ønsket aminosyreprofil i fôret uten å måtte fôre unødvendig store proteinmengder. Det jobbes kontinuerlig med å ta i bruk tilsetningsstoffer og råvarer som gir et kostnadseffektivt kraftfôr med en aminosyreprofil tilpasset høgtytende mjølkekyr. Ved å bruke topping­blandinger eller konsentrat i høglaktasjon vil en oppnå en kostnadseffektiv bruk av disse kostbare, men effektive råvarene.

Effekt av AAT

Ei mjølkeku har i utgangspunktet ikke behov for å få tilført aminosyrer i fôret da den fra naturens side har mulighet til å produsere alle de essensielle aminosyrene ved hjelp av vommikrobene. Det vi imidlertid vet er at kua responderer på økte mengder AAT i fôrrasjonen, og at vi dermed kan beregne en effekt av økt mengde AAT. Som med alt annet, når det er snakk om biologiske prosesser, vil denne innsatsfaktoren også ha en marginaleffekt. Responsen på å øke AAT­mengden er avtakende og hvor mye protein en bør gi vurderes ut ifra en økonomisk uttrykt respons. Dette vil avhenge av prisen for mjølka og pris per gram AAT i fôrrasjonen. De siste årene har vi sett en økning i pris på mange fôrråvarer uten at prisen på mjølk har økt tilsvarende. Dette gjør at det er enda viktigere å regne på marginaleffekt av økt mengde AAT i fôrrasjonen i ulike perioder av laktasjonen. Som med energi og kraftfôr generelt, vil økte mengder AAT gi mest respons de første månedene etter kalving. Dette blir betegnet som en «AATboost», og har i mange forsøk vist at kyr som tilføres ekstra mengder AAT i tidliglaktasjon vil kunne oppnå en økt dagytelse de første 100 dagene av laktasjonen. Effekten av forhøyet AAT­verdi i rasjonen vil reduseres lenger ute i laktasjonen, men kua vil fortsatt ligge høgere i laktasjonskurven og dermed oppnå en høgere 305­dagers laktasjonsavdrått.

«enda viktigere å regne på marginaleffekt av økt mengde AAT i fôrrasjonen i ulike perioder av laktasjonen»

Økt AAT-verdi gir økt mjølkeproduksjon

INRA, det franske offentlige forskningsinstituttet for landbruk, kom i 2018 med et nytt fôrvurderingssystem som beskriver effekten av AAT i fôrrasjonen.

AAT­verdien stimulerer til økt mjølkeproduksjon. Som vist i Figur 2 gir avvik fra norm i gram AAT per dag utslag i høgere eller lågere mjølkeproduksjon. Ved å øke tilgangen gir 200 gram AAT over norm 0,95 kg mer mjølk og 100 gram over norm 0,50 kg mer mjølk. 100 gram AAT lavere enn norm gir derimot 0,57 kg mindre mjølk og 200 gram ned gir 1,21 kg mindre mjølk.

Mer AAT gir høgere grovfôropptak

INRA har også funnet at økt AAT­mengde i fôrrasjonen gir høgere grovfôropptak. Økt fôropptak vil underbygge responsen fra større mengde AAT i rasjonen. Høgere fôropptak gir raskere passasjehastighet av fôret gjennom vomma. Når passasjehastigheten øker, og oppholdstida til fôrproteinet i vomma blir kortere, vil ikke det delvis nedbrytbare proteinet bli nedbrutt i vomma, og vi får en større andel vombestandig protein. I tillegg vil mikrobeproduksjonen bli mer effektiv og tilførselen av protein i form av vommikrober til tarmen, øker. Greier vi å lage et grovfôr med økt fordøyelighet vil vi derfor få økte AAT­verdi i totalrasjonen og dermed ha et mindre behov for innkjøpte proteinråvarer.

Proteinbalanse i vom er også vesentlig

Det hjelper lite å øke AAT­tildeling om kua ikke har god nok proteinbalanse i vomma. I vomma vokser mikrobene som dekker størstedelen av proteinog energibehovet til kua. Disse har behov for en kontinuerlig flyt av næringsstoffer i form av energi og protein for å vokse. Balansen mellom tilgangen på energi og protein blir betegnet som proteinbalanse i vom (PBV). PBV bør ligge på minimum 0, men helst over 10 gram per fôrenhet for å unngå at råprotein blir en begrensende faktor for mikrobeproduksjonen. Om vi har negativ PBV­verdi vil det bli en lågere produksjon av mikrober som igjen gir lågere AAT­verdi av fôret. For å måle PBV­nivået er det interessant å følge med på ureanivået i mjølka, da det speiler om kua har et overskudd av nitrogen i vomma. Nitrogenet stammer fra nedbrutt protein og enklere nitrogenforbindelser i fôret. Huhtanen med flere fant i 2015 en tydelig sammenheng mellom ureainnholdet i mjølka og NDF­fordøyelighet i vom (Figur 3). Det er en tydelig økning i fordøyelighet av NDF med økt mengde urea i mjølk, og det skyldes at det foregår en mer intensiv produksjon av nye vommikrober som igjen bidrar til økt fibernedbrytning. Dette forutsetter et godt vommiljø. Det er derimot uheldig å ha et varig høgt ureanivå over 6­7 mmol/liter da dette kan gi dårligere fruktbarhet, større energitap for å fjerne overskuddet av ammoniakk og økt tap av nitrogen til miljøet.