Tilrettelegging for godt resultat

Tilrettelegging for vellykket kompostering av talle handlet ifølge Øystein om mat, vann, luft og temperatur. Det er enklest å starte om våren eller sent på høsten. Målet er 55–60 grader celsius i tre dager for å hygienisere. Oksygeninnholdet må ikke kommer under 6 prosent og vanninnholdet skal være 50–60 prosent (dryppe ikke renne). Hvis komposten blir for tørr kan det gi risiko for farlige soppsporer.

En temperaturmåler er obligatorisk. Komposttermometer fås kjøpt for en billig penge, men kan også enkelt lages til.

Startfasen

Øystein Haugerud anbefalte å blande fôrrester eller noe rundballgras med tallen for å få satt i gang prosessen. I denne fasen er temperaturen relativ lav (opp til ca. 45 grader). Denne fasen kan vare fra under ett døgn til ei uke, og det skjer en sterk oppformering av mikroorganismer. Innholdet av nitrogenrikt materiale påvirker hvor fort temperaturen stiger. Nedbryting av nitrogenrikt materiale gir ammoniakklukt.

Varmkomposteringsfasen

Temperaturen stiger til over 45 grader og varmeelskende (termofile) mikroorganismer dominerer. De bryter ned de lettest nedbrytbare stoffene i det organiske materialet (Det skjer egentlig i startfaseni varmkomposteringsfasen er det noe større forbindelser som brytes ned). Går temperaturen over 60 grader inaktiveres en del mikroorganismer og artsvariasjonen faller. Hvite felt i komposten er tegn på anaerobe forhold og at den burde vært snudd.

Modningsfasen

Nå er det de mer tungt nedbrytbare stoffene som brytes ned (hemicellulos,cellulose, lignin, store protein og fettforbindelser). Siden nedbrytingen nå går langsommere faller temperaturen under 45 grader igjen og vil etter hvert nærme seg lufttemperaturen. Øystein Haugerud mente komposten måtte få ligge mest mulig i ro i denne fasen, men med nok tilgang på oksygen. – Den skal lukte godt hele tiden, sa han. Hvis du har mistanke om anaerobe forhold var rådet å snu komposten forsiktig. Denne fasen varer lenger enn varmkomposteringsfasen. Komposten regnes som ferdig når temperaturutviklingen i en kubikk snudd kompost ikke har steget mer enn 20 grader i løpet av ett døgn.

Bruk av komposten

Kompost er et godt jordforbedringsmiddel, og det kan brukes 2–4 tonn pr. dekar. Ved spredning rett etter slått kan det være nødvendig å kjøre over med moseharv eller lignende.

Utstyr

Nå er det fullt mulig å bruke det utstyret en har for å prøve ut kompostering. Hvis dette er noe en vil satse på kan en investering i en kompost­/rankevender være verdt å vurdere. Den Olav Odden har utviklet sammen med en «Reodor Felgen­nabo» i Alvdal fungerer som en slepesåmaskin. Venderen kan heves/senkes 40 cm. Han forteller at han kjører to til tre ganger første gangen og understreker at det er viktig å få kjørt gjennom alt og ikke kjøre for fort. 0,3–0,5 km/t er hans anbefaling til kjørefart for å få til god utlufting. Han venter 2–3 dager etter første vending før han kjører på nytt og ser så an frekvensen framover. Er det mye varme i ranken kan en nesten kjøre annenhver dag. Etter 14 dager kan en la det gå 4 dager mellom. Kommer det regn bør en vente litt lenger.

Legg rankene parallelt

Etter vellykket vending er det varme utenpå ranken og det kalde inni. Olav Odden anbefaler å legge ranker parallelt. Siden halvparten av massen blir borte passer det da å skyve to og to samen med steinsvans for å få fullført komposteringen. For stor ranke gir dårlig utlufting. Han mener en duk over rankene er en fordel. En ranke­/kompostvender er typisk utstyr flere bønder kan gå sammen om å eie. Noen fylker–som tidligere Viken–har gitt tilskudd til spredning av kompost og Innlandet har gitt støtte til spredning i åpenåker og voksende kultur. Sjekk derfor hvilke tilskuddsordninger som gjelder i ditt fylke.