Råmelk på lager

Det anbefales sterkt å fryse ned råmelk fra kyr man vet gir rikelig med råmelk av god kvalitet. Bruk «porsjonspakker», som små flasker eller flate beholdere. Fryst råmelk kan oppbevares i opptil ett år. Alternativt kan man bruke råmelkserstatter som blandes med vann og gis til kalven. Ved bruk av råmelkserstatter kan måling med refraktometer bli feil, selv om innholdet er riktig. Følg bruksanvisningen på pakken nøye for å sikre rett kvalitet og konsentrasjon på produktet.

Uansett strategi for kalvefôringen må det sikres at kalven får tilstrekkelig med råmelk av god kvalitet og det anbefales ikke å overlate råmelksopptaket kun til ku og kalv.

Kalven vil etter hvert produsere egne immunstoffer, men unngå store endringer for kalven i ukene hvor totalimmuniteten er på sitt laveste, det vil si ved ca. 4–6 ukers alder. Generelt anbefales kun en større endring i uka for kalver og fôrendringer må gjøres over flere dager.

Se artikkel av Randi T. Garmo i Buskap nr. 1–24 for mer info om råmelk (du finner den på buskap.no).

Melkefôring–ulike strategier tilpasset egen produksjon

Etter råmelksperioden (de første 2–3 dagene) kan kalven få søt eller syrna helmelk eller melkeerstatning. All melk som gis kalven, skal være av god hygienisk kvalitet og tilfredsstille de ernæringsmessige behovene den har. I denne perioden bør kalver tildeles minst 8–10 liter per dag. Får kalven fri tilgang, kan den drikke opptil 15–20 liter melk om dagen. Mette kalver sikrer god tilvekst og høyere melkeytelse senere. Hvilken fôringsstrategi man velger, avhenger økonomisk gjerne om man fyller melkekvoten eller ikke. Fyller man ikke kvoten kan det lønne seg å kjøpe melkeerstatning og levere melka. Dersom man fyller kvoten, vil foring med helmelk være mest økonomisk.

Det skal ikke benyttes melk fra cellekyr, kyr med mastitt eller kyr som mottar antibiotika til kalver. Slike kyr skal heller ikke brukes som ammetanter.

Melkeersatninger–følg bruksanvisning nøye

Melkeerstatninger er produkter med nøye utvalgte råvarer, hvor både ernæringsmessige, tekniske (utblandingsegenskaper) og hygieniske egenskaper er ivaretatt. Tilhørende bruksanvisning skal følges nøyaktig for å sikre produktenes egnethet til kalven. Vær ekstra oppmerksom på pulvervekt, vannmengde og temperatur. Utblandet melkeerstatning skal benyttes umiddelbart og er holdbar i ca. 24 timer etter utblanding. Det finnes også produkter beregnet for å tilføre ekstra vitaminer og mineraler til helmelk.

Bruk smokk

Melken kan gis til kalven fra smokkflasker, kalvebarer, bøtter eller melkefôringsautomater. Bruk av smokk anbefales, da smokk tilfredsstiller sugebehovet til kalven og gir en mer naturlig drikkestilling sammenlignet med bøttefôring. Smokken skal ikke klippes opp, og slitte smokker må skiftes ut for å unngå for rask tilførsel av melk til kalven. Smokker og alle deler som er i kontakt med melka skal rengjøres ofte og grundig, for å sikre god hygienisk kvalitet på melka til enhver tid. Kroppsvarm melk gir raskere koagulering av melka i løpen, som er gunstig for fordøyeligheten og metthetsfølelsen til kalven.

Tilby kalvekraftfôr, grovfôr og vann til den unge kalven

En god utvikling av vomma er et nøkkelpunkt for å lykkes med kalveoppdrettet. Kalvens fordøyelsessystem er ved kalving tilpasset en melkebasert diett, og vomma trenger tid på å utvikle seg. I tillegg er produksjonen av fordøyelsesenzymer hos den unge kalven forskjellig fra voksne dyr. For en god og tidlig utvikling av vomma, er det nødvendig at kalven raskt får tilgang til kraftfôr som stimulerer til vomutvikling og et fôr med struktur som fint høy, surfôr eller tilsvarende, for å gi vomfylling og stimulere til vomkontraksjoner og vommuskulatur. Kraftfôr bidrar i stor grad med næringsstoffer til vommikrobene, som senere skal bidra til høy fordøyelighet og utnytting av grovfôret. I tillegg er kraftfôret en viktig energikilde for vomepitelet og ­papillene, som sørger for stor overflate og et effektivt opptak av næringsstoffer fra vomma.

Kalvekraftfôr er tilpasset kalvens ernæringsmessige behov

Kalvekraftfôret har høy fordøyelighet og er tilpasset kalvens ernæringsmessige behov for å oppnå god vekst og helse. Samtidig skal det være smakelig, gi metthetsfølelse og inneholde tilstrekkelig med fiber av god kvalitet for å stimulere utviklingen av vom og resten av fordøyelsessystemet. Det er i tillegg tilsatt vitaminer og mineraler tilpasset den unge kalven.

Det stilles spesielt høye krav til ernæringsmessig innhold og hygienisk kvalitet på råvarene som benyttes i kalvekraftfôret. I tillegg er det strenge krav med tanke på mykotoksiner og andre uønskede stoffer. Kalven har en begrenset kapasitet til å fordøye fett–men noen typer fett gir positive effekter på flere måter. Det er derfor nøye utvalgte fettkilder og fettsyrer som benyttes i kalvekraftfôret.

Små mengder ofte

Kalven skal ha fri tilgang på kraftfôr, grovfôr og friskt vann fra dag 1. Gi små mengder kraftfôr ofte og pass på at kraftfôr og grovfôr ikke blir liggende igjen, da er det gitt for mye. Bytt ut gjenliggende fôr og sørg for god hygienisk kvalitet på alt fôret som gis til kalven. Kalver skal alltid ha fri tilgang til friskt og rent vann. Rent vann reduserer ikke fôropptaket av andre fôrmidler.

Kalver hermer etter hverandre og flere kalver i samme binge kan øke opptaket av kraftfôr og grovfôr. Aldersspredningen i bingene bør imidlertid ikke være for stor, da større dyr og kalver kan medføre en viss smitterisiko for de yngste kalvene.

Over 1 kg kraftfôr ved avvenning

For å ta hensyn til kalvens overgang fra melk til fast føde er det anbefalt at kalvene har et kraftfôropptak på over 1 kg kraftfôr, flere dager på rad ved avvenning. Det viktig at de får ete seg mette, slik at færre og større melkefôringer generelt er å foretrekke fremfor flere og små tildelinger av melk i denne perioden.

Det finnes ulike kalvekraftfôr på markedet, hvor noen er mer tilpasset den helt unge kalven, mens andre egner seg til den litt større og i perioden også etter avvenning.

Uansett strategi handler en god start om å ta vare på kalven og tilpasse seg kalvens behov og derigjennom gi den de beste betingelsene for god helse og velferd.