Konsentrert kalving

Åsne og Knut holder fast på konsentrert kalving. Fordelen er at de kan ha fokus på kalving, kalvestell og inseminering i en begrenset periode i stedet for å ha det på skuldrene hele året. Samtidig blir det jevne aldersgrupper å fôre opp og slakte. Knut innrømmer han ikke ville klart å prioritere kalving på samme måten samtidig som han står på med slåttearbeid. Sinkyr sendes til fjells på sensommeren sammen med kalv og ungdyr (som går ute hele sommeren), og den utnyttingen av utmarksressurser er en viktig del av driftsopplegget. Det er god økonomi i å sende dyr til fjells og Knut mener det er et kompromiss i forhold til sommermelk. Kalvingene skjer fra midt i oktober til begynnelsen av desember og da Buskap er på besøk 17. januar har inseminasjonssesongen startet for ei uke siden og den varer til mars. For å holde det konsentrert må en slakte noen kuer, sier Knut. – Vi har også prioritert å avle for god fruktbarhet.

«sluses alle kyr som viser brunstaktivitet inn i en egen binge»

Dyrevelferd og forebygging

Åsne sier at målet ikke er å få høy avdrått alene. Målet er god trivsel og helse, kyr som er gode til beins og som samtidig har en brukbar produksjon. Klauvene skjæres tre ganger i året. Gummibelegg i gangarealene gir bedre dyrevelferd, men også mindre klauvslitasje. Dette er bare ett av mange forebyggende tiltak i dette fjøset.

Alltid råmelk rett etter kalving

Nyfødte kalver får så mye råmelk de vil så fort det lar seg gjøre etter kalving. Deretter gis 3 liter 3 ganger daglig i 2–5 dager før kalven flyttes over i opplæringsbingen der det gis melk fra 3. utmelking og senere. Her er det ca. 4 kalver og kalvene blir der til de har lært seg å drikke (2­4 dager) før de flyttes over i neste binge. Når det er slutt på råmelk går de over til vanlig melk eller pulver, men kan svitsje tilbake til søtmelk ved behov og alltid gradvis overgang så melka ikke smaker så forskjellig. Melka gis lunka eller romtemperert. Avvenning skjer ved ca. 8 uker og da tas først smokken ut av «Knutomaten» (les mer om den i en egen sak på side 86) morgen og inn igjen om kvelden. Når alle kalvene har drukket seg mette på kvelden, gjentas det 24 timer senere. Alternativ to er gradvis overgang til vann over noen dager. I snitt drikker kalvene 12 liter om dagen. Fri tilgang kalvekraftfôr og vann og høy fra flytting til fellesbinge, gjør at kalvene får smake og forberede magen, men spesielt viktig mener Knut det er med liggeseng i halm og høy, for da ser en at de begynner og spise tidlig. Åsne understreker at det er avgjørende med daglig renhold av melkefôringsutstyret.

Etter at «Knutomaten» ble satt i drift for 13 år siden har de nesten ikke hatt sjuke kalver. De to siste årene har de ikke mistet en eneste kalv.

Alle brunstige kyr sluses ut

I fjøset på Bøen sluses alle kyr som viser brunstaktivitet inn i en egen binge. Knut forteller at de gjør dette både for å verne kyrne mot skader som kan oppstå når brunstige kyr raser rundt og for å verne seg selv (utglidninger, jurslipp, spenetråkk). Åsne kommenterer at kua selv kanskje ikke er så fornøyd med ordningen, men hensynet til HMS for toog firbeinte må gå foran. Knut legger til at de brunstige kyrne som oftest roer seg og begynner å ete når de blir skilt vekk fra flokken. Også i beitetida skilles brunstige fra.

Klauvbad som forebyggende tiltak

Etter hver klauvskjæring brukes det klauvbad i 3–4 døgn. Klauvskjæreren er veldig nøye med renhold av utstyret, men Åsne mener det er fornuftig å sikre seg ekstra mot å få digital dermatitt inn på fjøset. En gang i måneden tas klauvbadet fram i 2–3 dager som et forebyggende tiltak. Litt av grunnen er at det blir litt bløtt enkelte steder i gangarealet og når klauvene tråkker i dette svekkes motstandskraften i klauvhornet. Klauvkaret plasseres ved utgangen fra robot og Åsne anbefaler det framfor ved inngangen. Kyrne like ikke å bli bløte på beine, og plassert ved inngangen kan det redusere melkingsfrekvensen. De bruker Intra Hoof­fit Bath i klauvbadet.

««risikabelt» å la dyra kalve uten tilsyn»

Ingen kalving uten tilsyn

I 2018 ble det lagd til en fødebinge med tett gulv i tillegg til den kombinerte fokus/fødebingen. Når det ikke er kalvinger på gang brukes bingen til brunstige kyr. Knut mener det er risikabelt å la dyra kalve uten tilsyn. Derfor prøver han å følge med på flest mulig, selv om det betyr lite søvn i kalvingsperioden. Når verken han selv eller Åsne har anledning, setter de inn ei «jordmor». Det er helst ei ku som er glad i kalver. Enkelte kviger og kyr er litt forvirret etter kalving og tar seg ikke av den og da kan «jordmora» trå til og sleike og stelle med den nyfødte. Kviger melkes umiddelbart etter at de har kalvet for da er de roligst, og nedgiingshormonet virker i min favør, som Knut sier.

Kalk til alle

Alle som skal kalve behandles med Bovikalk. De eldre kyrne får også før kalving. Knut følger spesielt godt med på kyr som er i tredje laktasjonen og eldre eller som er i for godt hold. Nå har de fått hold­kamera i DeLaval­roboten og det har gjort at tilpasningen av kraftfôret har blitt bedre og holdet riktigere. Veteranen i besetningen har passert 100 tonn og kalvet for 11. gang i høst (se bilde).

Alle celletallskyr sjekkes ved avsining

Som veterinær gjennomfører Åsne i egen besetning det hun sier til kundene sine. Ved avsining tas det spenerpøver av alle kyr med celletall over 100 000 i gjennomsnitt på de tre siste målingene. Resultatet er sammen med andre kriterier med å avgjøre om det er aktuelt med sintidsbehandling eller ikke.

Brente seg litt på REDX

Åsne og Knut har GS­testet kvigekalvene helt fra det ble åpnet for det, og de var også tidlig ute med å bruke REDX. De fikk litt kalde føtter da resultatene ble dårlige i den perioden det var problemer med kvaliteten på REDX­sæden, men er i gang igjen nå. 10 av de beste kvigene skal insemineres med REDX denne sesongen. Kyrne insemineres med konvensjonell sæd og 10 er planlagt til bruksdyrkryssing. Da er det Angus som er valget. De er glade i størrelsen på krysningene og at det er lette kalvinger. Satsing på ny avlsteknologi kombineres med en håndsrekning til Telemarkskua. De har ei eller to telemarkskyr i besetningen kryssa inn fra NRF.

Prøve noe nytt

Åsne og Knut er ikke redd for å prøve nye måter å gjøre ting på, og nå er det regenerativ tankegang som er på agendaen. Plogen ble parkert for to år siden og erstattet med carrier. I stedet for å pløye opp enga er oppskrifta nå å kjøre på møkk, kjøre over med carrier, så og plukke stein samtidig med tromling.

- Mens det før var 7 hengerlass er det nå 7 små traktorskuffer på 20 dekar. Nå klarer jeg like mye på to dager som jeg før brukte ei uke på og kan klare gjenlegg på 160 dekar i året, forteller Knut. Enga skal snus hvert 5. år og 3. året reparasjonssås det med Einböck. Resultatet etter 2 år er fin eng, litt mer ugras, men mye mindre arbeid og avrenning. Frøblandingen som brukes er: Spire surfôr vintersterk og ekstra vintersterk over 900 meter. Når det spres møkk på høsten moldes møkka ned i topplaget med carrier. Kun høymole og engsoleie sprøytes det mot.

100 tonner på fjøset

Knutomaten ser dagens lys

I 2011 ble det satt inn melkefôringsautomat til kalvene. Etter stadig vekk perioder med diaré bestemte de seg for å hive den ut. Knut dro på handletur og etter «rørleggerinnkjøp» for 1500 kr og brukte kanner som han hadde nok av lagde han sitt eget opplegg for kalvefôring med fri tilgang. Innovasjonen har fått navnet Knutomaten. Den består av en slange fra en melkebeholder der roboten sender råmelk etter andre utmelkingen. Slangen går til et avklipt plastdunk, kobles sammen med en smokk som stikkes inn i et hull i plastkanna som henger i bingefronten. Voila, har kalvene fri tilgang på melk. Tilførselsslangen legges langsetter fôrbrettet helt inntil bingefronten og så kan en koble til så mange Knutomater en vil. Knutomaten finnes også i en mobil versjon der smokken forsynes med melk fra et spann (se bilde). Og best av alt det er superasjonelt: Knut bruker aldri over 15 minutter om dagen på kalvefôring og den tiden brukes til vask. Renhold av utstyret er svært viktig uansett metode for kalvefôring.